Knuts Mossehistorie

Eiendommen Pølsebroen var en ganske stor eiendom som før rundkjøringen kom innbefattet Kongensgate 44,Flemminghjørnet, nr. 46 og de 1 eiendommen i Vogtsgate som fikk matrikkel nr. 232. Denne delen ble delt i 2 deler nr. 232 og 232a. Når dette ble gjort finnes det dessverre ingen tinglysinger på annet at det i tinglysingingsregisteret står at sogneprest Rynning selger nr. matr. 232 til farver Ole Olsen Smaaland. Han kjøper etter hvert flere av eiendommene ved siden blant annet Blommes løkke på nordsiden som var en del av Klommesten. Området bak ble kaldt for Smaalandsløkkene, senere Holteløkka.

Hjørnet som senere ble kalt Flemminghjørnet het før «Pølsehjørnet». Eiendommen hadde først matr. Nr. 137 i Kongensgate, så 126, senere nr. 232a på Krogsvold, Den lå ikke på Krogsvold som var i Rygge til 1840, men helt inntil. Senere ble gaten Bakkene omdøpt til Vogtsgate og eiendommen ble Vogtsgate 22. I 1919 ble den endret til nr. 19. Gården ble senere var kjent som «Håndverkeren».

Den første eieren vi kjenner er belgmaker på Moss Jernverk Anders Rasmussen Kulling som er eier i 1765. Da er det 2 hus her.

I 1779 kjøper Arve Halvorsen Holm fra Våler gården som driver som garver, høker og vertshusholder. Etter hans død i 1789 hadde den mange eiere frem til 1805 da høker Christian Olsen Holstad kjøper eiendommene. Under hans tid blir den delt og i 1829 blir denne delen som blir Håndverkeren kjøpt av Ole Olsen Smaaland. Her skal vi følge den delen ble Håndverkeren, Vogtsgate 19. Ole Smaaland var en droftig mann og hadde også en tobakksfabrikk i Mossefossen. I 1851 selger arvingene etter Ole Smaaland til krigskommisør Fridrich Dietrichson. Han leier ut gården i 1855 til Telegrafverket som 1. april 1855 åpner telegraflinje mellom Christiania og svenskegrensen. Moss Telegrafstasjon har sine lokaler her i gården med Jørgen Haslum som bestyrer. De flyttet senere til Kongensgate 122.

I 1874 kjøpte handelsfullmektig Peter Christian Edvardsen gården og han var eier ved bybrannen i 1881 da han måtte stå å se at den brandt ned uten å få en dråpe vann fra det nye vannverket som kom i 1876. det hadde alt for liten kapasitet så alle de øverste husene i Kongensgate var uten vann til slukking. Edvardsen bygde opp den murgården som vi kjenner som «Håndverkeren». Moss Haandverker og Industriforening kjøpte gården i 1916 og hadde den til den brant ned i 1966. Den ble ikke bygget opp igjen men ble solgt til Moss Kommune.

Huset ble revet for å gi plass til omleggingen av gaten til rundkjøringen til den nye innfartsveien.

 

 

Krologiske eierforhold

 

Branntakst 1765

 

Kongensgade 137. Eier og beboer Anders Rasmussen.

1.En hovedbygning med stue, kjøkken og kammer  130 rdl.

2.En sidebygning med 3 værelser      30 rdl.

 

Branntakst 1767

Kongensgade  137. Eier og beboer Bendt Josephsen.

1.Een frembygning af stue og kiøgen                                                                   90 rdl.

2.Een sidebygning paa søndre side, er stald, fehuus og foderhuus er nye opsadt 50 rdl.

 

1772

Anders Rasmussens skjøte til Bendt Josephsen for 140 rdl. dater 15. oktober 1772.

(Moss bys pantereg. 1, side 244)

 

Branntakst 1777

Eier og beboer er Bendt Josephsen.

1.Frembygning av 4 over og underværelser som er nytt opsatt                   200 rdl.

2.En sidebygning på øvre kant med høyloft, stall og forhus                                     20 sdl.

 

1779

Bendt Josephsens skjøte til Arve Halvorsen på hans eiende gård under nr. 137 og et stykke tomt Sandhaugen kallet for 290 rdl. datert 29.juni 1779.

Nb. Anmerkning ved innføring i panteboken: Det finnes ingen eiendom i skjøteprotokollen som kalles Sandgropen og kan ikke gjelde.

               

Branntakst 1787. Kongensgade  137

Eier og beboer Arve Halvorsen Holm.

1. En frambygning av tømmer i 2 etasjer, bordkledd og med teglsten på taket. Under, en bjelkekjeller og har 3 over og underværelser, en enkel jernkakkelovn og 8 fag vinduer, foruten kjøkken med skorsten og bakerovn, taksert til 200 rd.

2. En på østre kant i gården av tømmer med bord og bakon bekledt og inrettet til stall, rorhus og vedrom. Taksert til 50 rdl.

 

Garver, høker og vertshusholder Arve Halvorsen Holm er fra Våler og oppgir dette i formueskatten 1789.

Han lod i sin svagheds Forfald ved Borgermanden Christopher Nannestad anmelde sin Formue til 300 Rdr., naar hans gjeld er fradragen, og hans Næring, som i det høieste denne Tiid, da han er Syg og Skrøbelig , samt for nogen Tiid siden mistede sin Kone med 3de Voxne Børn som hans Medhielpere kunde ansette høiere end 50 Rdr.

Arve Holm døde 8.juni 1789 og konen 2 måneder før.

 

1790

16. januar 1790 kjøper Jan Linnertsen på auksjon etter avdøde Arve Halvorsen Holm matr. 137 for 501 rdl.       (Moss bys panteregister nr. 2, side 45-46)

 

1797

I 1797 kom det ny matrikkel i Moss og gården nr. 137 blir nr. 126.

 

1800

Arne Linnertsen kjøpte matr. 126 i Kongensgt. på auksjon 15. september 1800. (Moss p.bok nr. 3, side 6) Arne Linnertsen var født på Moss Jernverk i 1754, var høker og musketer i major Lutzows  kompani.

I 1801 var høker Arne Linnertsen eier og bodde i gården. Han var separert og bodde der sammen med sin bror Jan Linnertsen og hans kone Amalie Henrichsdtr. og barna, Linnert, Arne, Peter Severin, Anne Catherine og Maren Elisabeth. De har tjenestepike Giertrud Simonsdtr. og en losjerende enke Anne Syrine Christensdtr.

Arne Linnertsen møtte i 1801 i retten med sin nabo Iver Prydz om hans tilbygg med italiensk tak som hang ut over hans gårdsrom. Det blir forlik i saken. Forliket ble underskrevet av Arne Linnertsen med påholden penn.

 

1802

23. oktober 1801 solgte Arne Linnertsen sin gård matr. 126 «Pølsebroen» kaldet til sersjant Henrich Olsen Fredsjer for 799 rdl. Av dette var 449 rdl. kontant og han overtok en obligasjon som Arne Linnertsen hadde fra kjøpet i 1800. (Moss p.bok. nr. 3)

 

1804

2.juni 1804 solgte Henrich Olsen gården til maler Alexander Zelander for 399 dansk kurant.

(Moss bys p.bok nr. 3, side ?)

 

1805

27.april 1805 solgte Alexander Zelander matr. 126 til høker Christian Olsen Holstad. (Moss p.bok. nr. 3)

Det er trolig Christian Olsen Holstad som delte opp eiendommen. Dessverre finnes ikke tinglysinger på dette.

1828

3 desember 1828 solgte sogneprest Rynning til Ole Olsen Smaaland for 1300 spd.

I 1841 eide Ole Smaaland matr. 232 (tidl. Nr. 126). Han eier også området rundt som blir kalt Smaalandsløkken, den senere Holteløkka.

Ved matrikkelen 1841-44 bodde farver Ole Olsen Smaaland der med sin kone Anne Dorthea, samt en farverdreng, en dagarbeider, 4 tjenestedrenger og 5 tjenestepiker.

 

1851

1 april 1851 solgte skomaker Ole Larsen på sin kone Mathea Larsdatter som er eneste arving etter Anne Dorthea Smaaland til krigskommisær Friderich Dietrichson for 2300 spd. (Moss panteb. Nr. 7,side 129)

 

12. juli 1855 åpnet Telegrafverket sin rikstelegraflinje mellom Kristiania og svenskegrensen. Moss Telegrafstasjon leide lokaler i denne gården med Jørgen Haslum som bestyrer. Han var også eneste ansatte de første årene. De var her noen år før de flyttet til Kongensgate 122.

 

Ved folketellingen i 1865 bor Krigskommisær Fredrich Dietrichson her med sin kone Karen Sofie Henriette Radich og barna Karen Amalie Henriette, Betsy Caroline Otilie, Josefine Christine og en tjenestejente, Maren Helene Gundersdatter fra Skiptvedt.

 

1869

18 oktober 1869 selger krigskommisær Friderich Didrichsens arvinger matr. Nr. 232a til overrettssakfører Sandberg for 2300 spd. Moss P.b. nr. 7, s.261)

 

1874

24 april 1874 solgte fru Constance Darre, enke etter fullmektig Brandt til handelsfullmektig Peter Christian Edvardsen for 1700 spd. (Moss p.b. nr. 8, side 43)

 

P.C.Edvardsen var eier i 1881 når gården brant ved bybrannen. Brannen startet kl. 18.30 den20 juli 1881 og varte til kl. 4 om morgenen dagen etter. Brannen startet i bakgården i Kongensgate 15, men bare taket fikk skade. Det var nordvestlig vind og brannen spredde seg over gaten og oppover Kongensgate og 39 hus brant opp. Også matr. Nr. 232a, Pølsebroen

brant opp. Den ble bygget opp på nytt som murbygning slik vi senere har kjent den som «Håndverkeren», Moss Haandverker og industriforenings hus.

I Moss Avis gjennom 100 år er det følgende om gården vad brannen i 1881. Nr. 11 på kartet, «Pølsebua» (Pølsebroen) var en gammel to etasjes bygning med flere butikker. I sidebygningen var det tobakksfabrikk. Bak denne bygning bodde maler Alexander Faber hvis hus også brant. Dette var 5 år etter det nye vannverket var tatt i bruk. Det viste seg at vannverket ikke greide å levere så mye vann at ingen av de øverste husene fikk noe vann. Eierne måtte bare stå å se bygningene brant ned uten å få en dråpe vann. Senere ble vannmagasinet på Klommesten bygget på for å bedre på dette. Kartet viser alle husene som brant i 1881.