Knuts Mossehistorie

Navnet Moss som etternavn har vært brukt av mange familier både i og utenfor Moss. De mest kjente familiene er foruten Jens Hansen Moss, Nicolai Andreas Moss, Skoginspektør Anders Nielsen Moss og trelasthandler Søren Pedersøn Moss hvis sønnesønns sønn Peder Larssønn Moss som var kasserer ved Vexel og Laanekassen i Kjøbenhavn og ble i 1761 adlet til Peder de Mossencrone. Han flyttet senere til Fredrikshald hvor han ble gift med Anna Maria de Blixenskiold. Denne familien er så omfattende så vi får se på denne senere. Ingen av disse Mossefamiliene er i slekt med hverandre. De brukte Moss for ikke å bli forvekslet med andre. 

Inger Svendsdtr. Ramberg som var gift med kjøpmann Jens Hansen Moss er datter av Svend Andersen Ramberg og Karen Hallesdtr. (Helge)Støtvik.

Inger hadde søsteren Karen som var gift med skipper Domenicus Hofgaard fra Bragernes som overtok Ramberg i 1760. Inger hadde også en bror Halle (Helge) Svendsen Ramberg gift med Helvig Gudmundsdtr. og de eide gården Brevig ved Son. Ingers far hadde en bror Peder Ramberg bosatt i Moss. Hans kone Ziri selger 10.marrs 1730 sitt iboende hus og tomt i Moss til sønnen Anders Pedersen Ramberg som var sjømann og ble borte under en sjøreise til Frankrike. Anders var gift med Kirsten Dinesdtr. (datterdatter av Dines Lauritzen Bartskjær). Det er nok deres sønnesønn, spikersmed på Moss Jernverk Anders Pedersen som i 1801 bor i Verket 24.

Kjøpmann Jens Hansen Moss var lagmann og ligningsmann i Moss og har nok hatt juridisk utdannelse da han ved flere anledninger fører saker i retten i Moss. I 1716 får han 200 rdl. i erstatning for skader på eiendommer under krigen i Moss i 1716. Han betaler 6 rdl. i skattestyr i 1717.

På bytinget i Moss 21.januar 1716 var det en sak som varte i 3 dager hvor Jens Hansen Moss på egne og de andre ligningsmenn vegne hadde levert en skriftlig stevning. Moss den 13.januar 1716, hvorved indstevnes Ole Jochumsen, Ole Taabel med mange flere medborgere til Doms lidelse for modvillighed til Bryggens Forfærdigelse paa Vællen her ved Moss. Dette gjelder nok bryggen som på Verlen som ble oppført i 1715-16 beliggende syd for gassverket og Stengaten. Innbygg-erne hadde plikt til å være med å bygge bryggen, men mange nektet da de mente at det var kjøpmennene som hadde bruk for bryggen og derved skulle bekoste den. Stenen til bryggen ble sprengt ut på Klevberget som tilhørte Melløs. Det blir i denne sak fattet dom av byfogd Nicolai Pind og byskriver Jens Wordermann at ligningsmennene som i Moss var 4 stykker hadde rett til å forfatte denne ligning og beordre borgerne og håndverkerne til dette arbeide mens den fattige arbeidsmann skulle være mest mulig forskånet. Det samme gjaldt hvem som skulle betale utgiftene. Kjøpmennene skulle betale mest, håndverkerne etter Billighed og den fattige arbeidsmann skulle være mest mulig forskånet.

I 1719 var Jens Hansen Moss blant de 15 som underskriver søknaden om byprivilegier til Moss. Dette ble innvilget den 10. august 1720 med Christopher Eichorn som byfogd.

Den 20. juli 1722 er Jens Hansen Moss atter i retten, denne gang på sine og andre medborgeres vegne stevnet en dansk kjøpmann Lars Bendtsønn, kaptein på en Ålborgskute som i små partier har solgt sine varer til bønder og andre. Den danske kapteinen som sa han ikke hadde sett den av byfogden oppslåtte plakat på bryggen med forbud mot salg til andre enn borgere godtok en bot på 12rdl. Vi ser her hvordan kjøpmennene benyttet alle anledninger til å verne om sine privilegier.

I en drapssak den 5. juli 1723 er Jens Hansen Moss vitne i saken mot Niels (Bastiansen) Stabel som var siktet for mordet på Christian Jensen Bergh, sønn av sorenskriveren i Follo Jens Hansen Berg og Regitze Mortensdtr. Sand (datter av den rike tolleren på Store Sand i Hurum, tidligere slottsfogd på Akershus Morten Lauritzen Sand), hans bror er sorenskriveren i Follo Jens Jensen Bergh og bror av kjøpmann Ole Poulsen Grønvolds (Grobbe) kone Anne Jensdtr. Berg). Blant vitnene er også flere kjente navn: Gregers Holmboe (kjøpmann og svoger av Jens Hansen Moss gift med Alheit Anna Giefken), Auden Larsen, Cornet Tønder, løytnant Bache, Fenrik Hvid, preseptor (privatlærer) Christian Gram samt den tiltaltes hustru Anne Sophie Stabell (Anne Sophie Henriksdtr. Stabell, datter av rådmann i Fredrikstad Henrik Børgesen Stabell og Jannichen Christophersdtr). Niels Stabell hadde først vært gift med Anne Christophersdtr. (datter av Christopher Henriksen og Kirsten Bentsdtr. Haard). Anne C. hadde tidligere vært gift med trelasthandler i Moss Henrik Henriksen Calmeyer.

Christian Berg etterlot seg kone og barn. Sønnen Johannes ble bruksfogd på Hafslund og hadde 2 barn bosatt i Moss: Rittmester Jacob Johan Kruse Berg gift med Karen Amalie Fuglesang og kjøpmann i Moss Håkon Christian Berg gift med Olea Mathea Koch.

Jens Hansen Moss hadde vært på vei hjem da han gikk forbi Niels Stabells hus hvor han så noen spilte kjegler i gården og gikk inn. Tilstede var Fenrik Hvid, løytnant Bache, Cornet Tønder, Christian Berg (som også bodde i huset) og preseptor Gram som holdt potten. Straks etter ble spillet slutt og de begynte med et kortspill. Det ble uenighet om innsatsen og noe krangel. Stabell hadde slått sine kone på munnen hvoretter Berg sier:” Stabell, de behandler Eders Kone som en Skarn”. Da svarer Stabell: ”Det skal en hundsvott sige”, deretter slo Berg ham under øret og de begynte å sloss. Så løp Berg inn i stuen og hentet en svepe. Idet han kommer ut fra stuen åpner Stabell døren fra sin stue og han slår etter Stabell, men denne stikker sin kårde inn i Bergs bryst og han dør med det samme. Stabell hadde også før vært i retten for knivstikking og var kjent som en meget vanskelig mann.

Dødsdommen over Stabell ble vel trolig aldri fullført da han ¾ år senere greier å rømme fra arresten som er i madame Eichorns hus mens 2 av vaktene blir dømt til:”At Deres Boslod til Deres maj. at være hjemfallen og arbeide udi Skuffkarn (trillebår) paa Fredrikstad Fæstning i deres Livstid”.

Hvem var foreldrene til denne Jens Hansen Moss forteller ikke noen Mossebøker noe om. Etter lang tids leting kom jeg over en artikkel om slottsfogd, senere trelasthandler i Christiania Christen Hansen Smidt. Hans sønn Hans Christensen Smit som var kapellan i Moss og Rygge fra 1702, fra 1710 sogneprest i Eidsberg hvor han døde i 1740 var gift med Margrethe Hansdtr. Moss. Hun var datter av trelasthandler Hans Erichsen og Kirsten Jensdtr. Gay og hadde broen Jens Hansen Moss og to søstre til, Kirsten også kalt Kirsty), gift i 1710 med postmester, veier og vraker i Moss Valentin Gram som døde i Moss 1732, (sønn av assessor Christopher Gram og Margrethe Hansdtr. Wellermann.)

Den yngste søsteren Marie Hansdtr. Moss var født i 1690 og ble den 12. februar 1710 gift med Jens Olsen Holmboe født 11.juni 1671 i Danmark og ble sogneprest i Vardal.

Marie må ha vært et særdeles godt menneske. Sønnen Jens skriver dette om henne:

”Denne min Salig Moder Maria Hansdtr. var ret et exempel av en sand Gudsfrygt, som Jeg baade selv kan erindre, og alle som kiende hende, maa tilstaae. I hendes ungdom blev hun opdragen i Christiania hos Else Christen Hansens (Else Marie Plade), en Enke efter afgagne Slotsfoged Christen Hansøn, en berømmelig Kone i de tiider, hvor mange brave folk fra andre steder satte deres Børn i Huset, til opdragelse for Betaling, i disse hendes unge aar skal hun været meget lystig og særdeles behagelig i omgiengelse, saa at den gamle Commerse Raad Povel Pedersøn, Fader til Conferents Raad Vogt, og hans Kone og Børn inderligen elskede hende, og ikke kunde reyse nogensteds hen, uden de maatte have hende i Sælskap med sig, saavelsom adskillige andre, som hun var kiendt af, alle yndede hende.

Da hun nu blev gift med min Salig Fader, gik det hende som gemeenlig de overmaade lystige mennesker, at hun stundom var henfalden til Melancholie, men derimellom meget munter af et kiærligt og got Væsen, særdeles gavmild imod de Fattige, saa det endog gik til en høy grad, hun kunde aldrig taale, at nogen skulde gaa utrøstet fra hende, i det dyre aar 1720 efter den tørre sommer 1719 havde hun overladt, og givet bort saa meget af Madvarer at min Salig Fader med stor Bekostning maatte hente Flæsk og Kornvarer op her fra Christiania, og da min Fader syntes at det faldt ham alt for Kostbart, svarede hun: Herre Gud. Vi er istand til at lade det hente, om det end er dyrt, men fattige folk har intet at kiøbe for, og mindre Leylighed til at lade det hente saa lang en Vey, og saadan hendes gavmildhed havde grund i en sand Gudfryktighet. Jeg kand erindre, at hun daglig var i sit Kammer for sig selv allene i Bøn og andagt, i de siste aar fastede hun hver Fredag, og andvendde det meste af Dagen til Bøn og Læsning; hun døde d. 14. Januarii 1721 i hendes 9de Barselseng’’.

Hennes mann skriver i sin opptegnelser:

Ao. 1721 d. 14. Januarii Klokken 6 om Morgenes ble min Søn Hans Holmboe fød, en halv time derefter bortkaldede Gud hans gode Salig Moder ved en sagte og salig Død. Gud være min og mine smaa Moderløses Trøster og Hielper.

Jens Olsen Holmboe hadde også vært gift tidligere vært gift med Anna Henrichsdtr. Giefken født i Bremen, søster av den før omtalte Alheit Giefken.

Vi ser at Marie kom i huset til Else Jensdtr. Plade som skulle bli hennes eldste søsters svigermor. Alle tre søstrene ble gift i året 1710. Det var vel som trelasthandlere Christen Hansen Smidt og Hans Erichsen var blitt kjent og giftemålet kommet i stand.

Alle barna til Jens Hansen Moss brukte navnet Gay etter moren som het Kirsten Jensdtr. Gay som var født på Jylland. Ingen av barna var bosatt i Moss.

Jeg har ikke funnet at Kirsten Jensdtr. Gay er i familie med den andre Gayfamilien i Moss (Peder Bendtsen Gay) men det er mulig.

Hans Erichsen var trelast-handler og skipsreder i Moss med borgerskap i Fredrikstad, født i 1640 og døde før 1710. Konen Kirsten Jensdtr. Gay levde fremdeles ved den yngste datteren Maries død i 1721. Hun fikk i 1716 58 rdl. i krigserstatning .

”Den 5.mai 1695 presenteret paa Raadstuen Hans Erichsen af Moss, tilligemed Jørgen Nielsen, som aflagde Ed, at det skib, ”Eendregtig-heden” kaldet, dræktig 80 læster, hannem ¾ parter og Anders Styr, Borger til Tønsberg og Boende udi Holmestrand, ¼ Part tilhører, samme skib bygged ved Moss”.

Dersom mine opplysninger er riktige er Hans Erichsen sønn av Strandsitter i Moss Erich Dilling født 1592 som ved manntallet 1664 har sønnen Hans Erichsen, 26 år gammel. Sønnen Poul er ikke nevnt i manntallet men han er fadder til noen av barnebarna til broren.

Erich Dilling er vel trolig sønn til Rolf Helgesen Dilling død før 1645. Han var gift med Anne. Han og Marete Øre eide 6 ½ lsp.  1 rem salt hver i Dilling i 1615. Rolf eide alt i 1636. Nevnt som eneeier 1650. Rolf var lagrettemann 1629, bonde-lensmann 1631.. Han hadde broren Erich Helgesen på Øre som var gift med Marete Øre og opptrådte ved prins Christians hylling på Hovedtangen 1610. Erich var lensmann både 1606 og 1610. I 1599 er Rolfs Helgessønn oppført i Værne klosters jordebok som leier av sag i Mossefossen sammen med sine brødre.

Disse var sønner av Helge Rolfssøn Dilling, død før 1645, bonde på Dilling, lagrettemann 1573. Deltok på kongehyllingen i Oslo 1591 og var med på begge bispevisitasene til Jens Nielsen i 1594 og 1597.

Erich Dilling hadde flere søsken, 3 brødre og 2 søstre: Helge Rolfsen som var kjøpmann i Hølen, borger i Christiania og eide N.Vines i Såner Han hadde sønnen Rolf gift med Mari Willadsdtr. (Strømshaug). Deres døtre giftes seg inn i to senere velkjente familier. Helle Rolfsdtr. som ble gift med kjøpmann i Hølen Niels Carsten Tanch, født i Danmark som er Tanchfamieliens stamfar i Norge.

Deres datter Maren Nielsdtr. Tanch gifter seg med kjøpmann, trelasthandler og propietær Jonas Sørensen Solgaard i Hølen. De bor på Knapstad men eier flere andre gårder bl.a. V.Skjellfoss med 1 ½ sag og spillvannsag. Solgaardfamilien kan følges tilbake til borgermester i Christiania Niels Christensen Solgaard død 1661. De får etter-kommere i familiene Solgaard, Bærøe, Wessel og Randers.

Maren Nielsdtr. Tanchs bror Carsten Nielsen Tanch som ble kjøpmann på Fredrikshald giftet seg med Karen Colbjørnsdtr, søster til velkjente Peder Colbjørnsen på Fredrikshald (kjent fra kampene på Fredriksten festning i 1716). og Anna Colbjørnsdtr. på Norderhov.

Carsten Tanchs datter Anna Catharina Tanch gift med kjøpmann på Fredrikshald, senere jernverkseier på Moss Jernverk Erich Ancher.

De får to sønner Peter og Carsten Ancher som som ni år gammel kom til Moss Jernverk. Der fikk de privatlærer Andreas Holth som var en dyktig lærer som ofte hadde timene nede i hammersmien eller støperiet på Jernverket og Carsten kunne alt om Moss Jernverk når han reiste ut for å få sin utdannelse i Tyskland, England og Frankrike. Yngvar Hauge forteller i boka ”På ytterste post” om hvordan de sammen med faren red oppover Verket og innover på Kambo eller oppover langs Vansjø. Dette glemte han aldri. Dette var Norge. Han var jo en ivrig forkjemper for å få Norge til et fritt land og prins Christian Fredrik til konge i Norge. Carsten Ancher var en meget god venn av prinsen og det var han som gjennom sine beretninger om Norge fikk prinsen så interessert i Norge. Carsten Ancher kjøpte Eidsvold Verk i 1794 hvor han bygde Eidsvoldbygningen. Han gikk konkurs etter den katastrofale brannen på bordtomtene i Christiania i 1818. Han døde på Biri Glassverk i 1823.

En annen datter av Rolf Helgesen i Hølen var Maren Rolfsdtr. som giftet seg med Vestbypresten Jens Pedersen Pharoe, kapellan hos faren i Vestby og overtok i 1713 etter ham som sogneprest.

Erich Dilling hadde også broren Willads Dilling født ca 1610 og gjestgiver på Dilling. Datteren Kirsten Willadsdtr. ble gift med kjøpmann, trelasthandler og skips-reder Poul Poulsen Grobbe. Oluf Willadsen, borger og trelasthandler i Moss var vel også bror av Kirsten. Han eide gårdene Holter og Dilling nrd. samt ½ Paaske sag. Oluf hadde barna: Elisabeth Olsdtr. g. med Samuel Holgersen Thrane, Maren Olsdtr. gift med Eskild Hansen Gjessing og Sr. Lars Olsen som var kjøpmann og propietær i Moss.