Knuts Mossehistorie

Messiurs (herrer)  Chrystie, Hvidt et Fuglesang var et av de første firmaer i Moss med flere eiere.  Første gang firmaet er nevnt, er i tinglysingsprotokollen 1. januar 1734 når Just Træschouw tar en pantobligasjon hos De accompagnerede Messrs. Chrystie, Hvidt et Fuglesang på 6865 rd. 41 sk. med pant i alt hans sagtømmer og Contrahered med dem om deres betaling og avrammelse være deres? virke i Bord.

(Moss by p.r. I, s.74)

 

25. februar 1734 tar Just Træschow en ny pantopbligasjon hos Messrs. Chrystie, Hvidt et Fuglesang på capital 4990 rd., hvorfor er pantsatt:

1.Første prioritet i avdøde Jørgen Jørgensens iboende gaard.

2.Andre prioritet udi gaarden Røed på Gieløen

3.Ole Haagensens kvernhus

4.Alt hans løsøre.

5.Andre? prioritet i hans sag og kvernbrug.

(Moss by p.r. I, s. 78)

 

7. januar 1737 oppretter Just Træschow forpaktningskontrakt med Messrs. Chrystie, Hvidt et Fuglesang paa alt hans saugbrug, saavelsom Hissingby gaard for aarlig afgift 1250 rd., og det i fulde 9 aar etter des? formeldt datert 7. januar 1737.

(Moss by p.r. I, s. 96)

 

Det ser ut som at Just Træschow greide å betale tilbake sine lån. Tinglysingsprotokollene har ikke flere tinglysinger om disse lån. I 1737 la han ned alt sitt virke i Moss og flyttet til sin gård Rød på Jeløy med i 1743 var han igjen tilbake i byen og fortsatte sitt virke der.

 

Det var nok fordi det var vanskelige tider for tømmerhandlere, da mangelen på tømmer var meget stor og Moss Jernverk hadde rett til tømmeret, men det ble ikke fulgt. Allerede tidlig på 1600 tallet var meget av skogen i området rundt Moss uthogd. Østfold eller Smaalenene som det het var meget ugunstig med Glomma som rant langs fylke og det meste av tømmeret fra det Indre Smaalenene ble fløtet ned til de store sagbruka der. Noen av de største trelasthandlerne på 1600 tallet flyttet over til Strømsø og Bragernes hvor tilgangen til tømmer var mye bedre. Barna til bl.a. Søren Pedersen Moss flyttet til Strømsø og slo seg opp til å bli blant de største trelasthandlerne i landet. Også barna til Iver Nielsen Tyrholm og Hans Henningsen Lemmich flyttet dit.

 

Tidlig i 1730 åra startet tre av Moss bys kjøpmenn, Andreas Chrystie, Laurits Lauritsen Hvidt og Lars Mathiassen Fuglesang firmaet Messrs. Chrystie, Hvidt et Fuglesang. De var blant de største handelsmennene i byen. Det var dårlige tider og de mente at om de slo seg sammen ville de greie seg bedre.

 

Andreas Chrystie kom til Moss rundt 1726 og kjøpte i 1728 Maxegården i Storgaten etter avdøde lagmann og assessor i overhoffretten, Nicolous Bergh som døde der i 1724. Han eide også Helgerød og Ralde sag og kvernhus. I 1740 fikk Chrystie konsensjon på et maltgjøteri som han bygde i Maxegården. Dette ble i 1796 flyttet til Storgt. 20, Chrystiegården.

Laurits Hvidt kom nok til byen noe før 1716 og kjøpte Kongensgate 15, Bankgården, antagelig når han kom til byen. Han bodde der til han døde i 1760. Han var den rikeste av dem og var den eneste som kom fra dette kompaniskapet med hodet over vannet. Han eide mange gårder og sager og var også en av byens største pengeutlånere. Lauritz Lauritzen Hvidt giftet seg med enken, Anne Larsdtr. (datter av kjøpmann Lars Knudsen og Kirsten Henrichsdtr. Calmeyer) etter kjøpmann Mathias Bentzen Fuglesang og ble verge for hans sønn Lars Mathiassen Fuglesang.

Lars Mathiassen Fuglesang var den siste partneren. Han var bare vel tyve år og eide Huitfeldtgården i Kongensgate, en sag, Eng eller Friise sag, samt noen mindre eiendommer i byen.

 

Ved formue, kop,(hode), hest og Carosseskatten i 1743, betaler de omtrent like mye i skatt.

Andreas Chrystie, formue 1500 rd, skatt 30rd., for seg selv 16 rd., 1 gårdskar og 2 tjenestepiker 3 rd., 1 hest 1 rd., 1 karjol 10 rd., tils. 60 rd.

Lars Fuglesang, formue 1500 rd. hadde en mann mer i sin tjeneste og betaler 61 rd.

Lars Hvidt som også hadde en stor butikk i det som kalles bankbygningen på torvet i dag hadde også en skrivekar. Han hadde 1600 rd. i formue og betalte til sammen 65 rd. i skatt.

Ingen av dem fikk sine innsendte oppgaver endret. Lars Hvidt hadde nok store fordeler med at han drev en stor landhandel og var pengeutlåner. Trolig hadde han vel også mer penger enn han oppga. Chrystie og Fuglesang drev bare med trelast og var nok mere sårbare enn Hvidt. 

 

Da de startet firmaet, tok de sine eiendommer inn i firmaet, Andreas Chrystie tok sin bolig Maxegården, gården Helgerød, gården Torderød og Ralle sag inn i firmaet. Lauritz Hvidt tok sin bolig, Kongensgate 15, Kongensgate 22- Elefantapoteket og gården Klommesten og Lerche sag  med i firmaet. Lars Fuglesang tok Huitfeldtgården og flere mindre gårder i byen inn i firmaet. De tok også flere sager inn i firmaet. Foruten Lerche sag, Ralle sag og halve Refsnes sag vet vi ikke hvilke andre sager som var med. Dessverre er pantebok nr. 1 for Moss by borte og panteregisteret har for lite opplysninger.

​

Den 16. oktober 1748 opptok kompaniskapet Andreas Chrystie, Lars Hvidt og Lauritz Fuglesang et lån av Iver Elieson i Christiania på 7900 rd. hvor de forplikter seg til å betale dette med renter 16. oktober 1752.  De forpliktet seg til ikke å pantsette noe av deres jordegods eller faste effekter før kapital med renter var betalt. Imidlertid gikk de i mellomtiden konkurs i 1750. Lånet ble ikke avlyst og mortifisert før 4. mars 1754.

(Moss bys p.reg. I, side 145)

 

Den 20. juli 1750 ble det holdt auksjon over de accopagnerede Messrs. Chrystie, Hvidt et Fuglesang, på alle eiendommer som tilhørte firmaet.

 

Følgende gårder og sager gikk på auksjon: Torderød, Helgerød, Klommesten gård, Maxegården, Bankgården - Kongensgt. 15, Huitfeldtgården - Skoggt.2, Elefantapoteket – Kongensgt.22, Ralle sag, Eng eller Riise sag, halve Refsnes sag, Pulpituret (et rom i kirken) i Moss kirke, samt ca 10 mindre hus og tomter i byen.

Iver Eliesson i Christiania tapte nok ikke noe etter salget av alle disse eiendommene.

 

På auksjonen kjøpte Lauritz Hvidt sin gård hvor han bodde Kongensgt. 15, Munche sag, pupituret i kirken. Han var den rikeste av dem.

 

Andreas Chrystie kjøpte sin gård, Maxegården, Torderød og Helgerød.

 

Lauritz Fuglesang kjøpte ingen av sine gårder,

 

Hvordan gikk det etterpå med disse tre, som alle var av de største kjøpmennene i byen. De hadde alle mistet det meste av det de eide.

​

Lauritz Fuglesang reiste med sin kone tilbake til hennes hjemby Brevik. I flg. boken om slekten Fuglesang var han kjøpmann der i 2 år men forsvant fra byen og kom aldri tilbake. De regnet med at han tok sitt liv.

 

Lauritz Hvidt var den eneste som hadde midler av betydning utenom firmaet og fortsatte sin handelsvirksomhet som før, kjøpte eiendommer og lånte ut penger. Han bodde i Kongensgt. 15 helt til han døde i 1759. Enken Helena Christina Blaschowitch bodde videre i gården og fortsatte hans forretninger.

 

For Andreas Chrystie gikk det ikke bra.

 

4. februar 1752 tok Andreas Chrystie en ny pantobligasjon på 1000 rd. med Iver Elieson i Christiania mot 1. prioritet i:

1.Min eiende og iboende gård (Maxegården) med tilhørende grunn som den var etter auksjonsskjøte av 15. desember 1750. 

2.Min eiende etter auksjonsskjøte av 17. desember 1750 gård Torderød.

3.Mitt etter auksjonsskjøte av 17. desember 1750 tilhørende Pulpitur i Moss Kirke.

4.Gården Helgerød som etter auksjonen 16.desember 1750 meg tilhørende med 2. prioritet etter Oslo Hospital som har for 400 rd.

Moss den 4. februar 1752.

(Moss byfogd.p.reg. I, side 157) (Moss Sorenskriveri p.b. nr. I, s. 783)

 

I det nye lånet har Iver Elieson tatt en solid pant i hans eiendommer. Bare Maxegården burde være vært 1000 rd. Vi ser også at han har tatt et lån hos Oslo Hospital på 400 rd. med pant i gården Helgerød.

 

1.juli 1755 tok Andreas Chrystie en pantobligasjon hos Oslo Hospital på 1000  rd. med 1. pr. i Ralde  sag og kværnbrug underskrevet av kausjonistene Mornten Wendelboe og David Chrystie. Denne blir innløst 21. mars 1761 av kausjonistene.

(Moss by p.r. I, 180)

 

15. september 1756 tok han en pantobligasjon hos Chrystie & Larsen i Brevig på 1600 rd. mot 1. prioritet i hans eiende gård i byen, gården Torderød med herligheter, pulpituret i Moss kirke og i privilegiet i maltfabrikken.

(Moss b. p.reg I, side 188)

 

Andreas Chrystie hadde store økonomiske problemer for 29. november 1756 tok han en pantobligsjon hos Lars Hvidt på 750 rd. mot pant i bord og planker og 2. prioritet i maltfabrikken.

(Moss b.p.reg. nr. I, side 189)

 

29. januar 1759 tar han en pantobligasjon hos Oluf Black i Kjøbenhavn på 1570 rd. mot pant i Linners fyr. Han hadde konsensjon på drift av Lindesnes og Markør fyr.

 (Moss b.reg. nr. I, side 200)

 

15. mars 1760 en pantobligasjon hos justisråd Christian Anker i Christiania på 1578 rd. Med 2. prioritet i Ralle sag og sperrebrug samt hans eiende midler.

(Moss b.reg. nr. I, side 204).

 

7 dager senere dør Andreas Chrystie, den 22. mars 1760. Kirkeboka sier ikke noe om dødsårsaken. Var det en naturlig død eller tok han sitt eget liv. Det må ha vært meget vanskelig for ham som en av byens største handelsmenn å ha pantsatt alt han eide.

 

Det var nok veldig dårlig stelt med enken Majori Lauri som 20. september 1760 måtte ta en pantobligasjon til Iver Elieson på 1000 rd. mot pant i gården Torderød, pulpituret i Moss kirke og alle hennes løsøreeffekter etter liste, samt med kausjon av Erich Ancher og David Chrystie.

(Moss b.reg. I, side 206)

Pulpitur er et lukket rom i kirken som noen av de rikeste i byen hadde. De betalte en årlig leie på 2 rd., men det kunne selges som enhver eiendom.

 

Auksjonsskjøte til Madame sal. Andreas Chrystie på gården Torderød for 600 rd. med skjøte av 16. desember 1750.

Datert 4. juli 1761. 

(Moss Sorenskriveri p.reg. I, side 204)

 

Madame. sal, Andreas Chrystie selger Torderød, skyld 1 skp. 3 lsp. salt til sin sønn David Chrystie for 1100 rdl.. Datert 25. august 1766.

(Moss Sorenskriveri pantereg. I-1, side 205)

 

Man kan spørre seg hvorfor ikke stesønnen, David Chrystie, hjalp sin stemor med et beløp på 1000 rd. så hun slapp å pantsette alt sitt løsøre, som var det mest nedverdigende man kunne gjøre som fin dame. Trolig var vel sannheten at han ikke hadde pengene. Han var da bare 31 år gammel og hadde vel ikke rukket å opparbeide seg en større formue.

 

​

​

Kilder:

Moss Byfogds panteregister

Moss sorenskrivers panteregister

Kirkebøker

​

​