Knuts Mossehistorie

Moestuegården

Moestuegården i Kongensgate, i dag Basarbygningen er historisk sett en av de mest interessante eiendommer i Moss. Så lenge gården eksisterte var det en stor handelsgård.

Den første eieren vi kjenner er Peder Jonsen skredder som eide huset i 1716 under Karl XII`s krig med Norge. Peder Jonsen skredder betalte kopskatt i 1699 meb det er ukjent om han da bodde i Moestuegården. Han ble i 1716 tilkjent 30 riksdaler i erstatning for skadene på huset under krigen. Moestuegården var hovedkvarteret til den svenske obersten Melcher Falkenberg søm døde her i gården. Etter det ble gården kaldt Mordstuen på folkemunne.

Gården var i Peder Jonsens slekts eie til 1762. Peder Jonsen solgte gården til sin svigersønn Svend Christensen Mohrstuen fra Morstuen på Stange. Etter han fikk gården navnet Moestuegården. Han døde allerede i 1726 og enken giftet seg igjen med Lars Olsen Wehlen som hadde den til sin død i 1757. Fra gården gikk ut av slektens eie i 1762 til Momme Peterson kjøpte den i 1806 skiftet den eier mange ganger. Her startet Momme Peterson sitt firma som en liten krambod, men vokste fort og ble grossist og trelasthandler. Firmaet ble til M. Peterson & Søn som utviklet seg til å bli et stort firma som hele tiden ble ledet av dyktige kvinner og menn fra Moestuegården.

Dessverre har det ikke latt seg gjøre å følge gårdens historie lenger bakover enn til ca 1700 av mangel på kilder, men at det har vært hus her og kanskje gjestgiveri er sikkert. Gården lå langs Fredrikalske kongevei til Christiania og for folk som skulle over fjorden fra Tronvik lå den fint til. Vi kjenner tre av de som drev gjestgiveri Moss på 1600 tallet, Truid Pedersen og Dirich Hansen og Jens Madsen. De to første var både fogder og trelasthandlere. Jens Madsen var krambodhandler og var i 1661 en av byens rikeste. Kanskje var det en av dem som bygde Moestuegården.  Denne store eiendommen var nok bygd av en som var velstående.

 

Moestuegården er først beskrevet i 1765. Den hadde matrikkel nr. 110 i Kongensgate og lå på det vi i dag kaller Øvre torg. Hovedbygningen var en lang, lav enetasjes trebygning på en høy kjellermur og inneholdt 5 rom. Det var 2 sidebygninger, den nordre med 5 over og underrom, den søndre hadde 4 over og underrom, samt et tilbygget vedskjul. I bakgården var 1 bygning med 8 over og underrom, samt pakk og kornrom og et bindingsverk vedskjul. I tillegg var det på nordre side nylig oppført en bygning med stall, fjøs og høyloft. Branntaksten var på 1040 riksdaler.

Den lå på dagens øvre torg, helt ut mot gaten på plassen foran Basarbygningen. Det var bare en smal vei opp til Søndre Bjerg på sydsiden av huset. Eiendommen strakte seg fra dagens Elefantapotek og opp til Grennesgården og østover til dagens Wulfsbergsgate. Hovedbygningen var bygget på en høy steingrunnmur, skrånende da gaten sydover var mye brattere enn i dag.

 

Bybrannene 1807 og 1808

I mai 1807 var det en stor brann som startet nede i Henrik Gernersgate og gikk oppover mot fossen og Bjerget og bortover Kongensgate og stoppet like ved Moestuegården på den ene siden og i apoteket til Carl Finchs gård (Kongengt. 13) på den andre siden, 48 hus brant ned.

Det ble da satt ned en kommisjon for å regulere så gatene skulle bli bredere og ilden ikke skulle kunne spre seg så lett.

14. juni 1808 er det på ny en storbrann i Moss og da startet brannen omtrent der den andre sluttet.  Ilden begynte i et hus i bakgården i Moestuegården, da i Momme Petersons eie. Den spredde seg fort over gatan til “Tyskestuen” og Magnus Tyrholms brenneri (i dag bankbygningen) og raste oppover Kongensgate hvor i alt 22 hus brant ned.

Eieren av Moestugården eide også et lite hus Tyskestuen som lå tvers over gaten mellom Huitfeldtgården og Bankbygningen. Denne gården som lenge var et tobakkspinneri hadde også en have på nedsiden. Denne eiendommen fulgte med Moestuegården ved alle salg til den brant ned i 1808.

Tyskestuen ble ikke oppbygd igjen og tomten med haven ble kjøpt av Moss by og brukt til utvidelse av gaten mellom Huitfeldtgården og Bankbygningen. Det som i dag kalles Vincent Buddes plass var havene til Huitfeldtgården og Tyskestuen. Erich Olsens datter, Elisabeth Maria måtte avstå fra 1200 kvadrat alen fra sin eiendom matr. nr. 100 i Kongensgt. (Huitfeldt- gården).

Alt dette ble gjort for at ikke en ny brann skulle få så katastrofale følger som bybrannene i 1807 og 1808 fikk for byen da ca 55 hus strøk med.

Kongensgate var meget smal. Byfogd Scheel skrev i et brev etter brannen i 1807 til stiftet “ at brandanstalter i saa snevre Gader, især mellom træhuse, lidet eller intet kunne utrette, det og er bekjendt, at Konggaden paa Moss hvorigjennom dette Riges Hovedlandevei gaar, var saa trang, at hvor endog kun en maadelig Hustrappe gik ud paa Fortaaget, 2de Vogne ikke kunde komme forbi hinanden”.

Det var også mer kupert på torvet hvilket kan synes på tegninger av huset som Momme Peterson bygde opp igjen. På den søndre enden av det nåværende torv var det en vei over til Neset. Her var det en bro over bekken til Neset - Myra. Bekken gikk fra dagens rundkjøring, langs fjellet ved Bjerget til Mosseelven. Her var det også en bro over bekken som kaltes “Pølsebroen” fordi den så ut som en wienerpølse. Den lå omtrent der hvor rundkjøringen er i dag. Denne broen er omtalt i skildringene fra kampene på Moss i 1716. Det var ingen gate der hvor Wulfbergsgate er i dag (den blir anlagt etter brannen i 1881). Den nordre delen av det vi i dag kaller for Myra het dengang Kullebund hvor det ble brent kull til Moss Jernverk.

 

Den nye Moestuegården

Momme Peterson bygde et nytt hus på plassen hvor Moestuegården lå, men det ble trukket noe tilbake i forhold til det som brant ned da det bare var en smal gate mellom husene før brannen. Nå ble det laget et lite torv foran Moestuegården omtrent halvparten av det det er i dag. Huset var et langt lavt hvitt hus med 12 vinduer mot torvet, og rett overfor huset på nedsiden av torget sto den store vannposten som byens befolkning hentet vann i.

Når så mange hus brant ned i byen på 2 år ble det meget vanskelig å skaffe tømrere og snekkere så mange av husene ble forsinket i nybyggingen og de måtte søke om utsettelse da de ikke kunne skaffe folk. Det var krav at husene skulle oppbygges straks for å få utbetalt brannforsikringen.  

 

Momme Peterson startet oppbyggingen av de nye husene på eiendommen med en gang og allerede i oktober var taksten på det de hadde gjort på bygningene på 2870 rd. Ved en takst i juli 1809 var verdien kommet opp i 7050 rd., men da var ikke hovedhuset ferdig enda. Ved taksten 1. januar 1810 var bygningene ferdig og taksten var slik:

a. Våningshuset                                 4500rd.

b.Søndre sidebygning                        1500 rd.

c. Nordre sidebygning                       1450 rd.

c. Vannhus                                           100 rd.

d. Tømret brønn                                     20 rd.

e. Materialskur                                       50 rd.

f. Den åpne trappen til bakgården         30 rd.

g. Plankverk                                         100 rd.

Til sammen                                         7750 rd.

I 1807 var taksten på eiendommen 5050 rd., som viser at det var gjort store forbedringer på husene.

Den nye bygningen var lang og lav i 1 etasje og hadde en stor grunnmur av stein med 6 buede kjellervinduer med jernlemmer. Midt på grunnmuren var en stor jerndør inn til lageret til butikken. Den hadde full høyde i nordenden men skrådde oppover i sørenden hvor høyden var meget lav. Bak huset i sørenden lå en fløybygning i 2 etasjer med port inntil hovedhuset inn til gårdsrommet som lå i plan med hovedbygningen. Fløybygningen hadde drengestue og bryggerhus i 1 etasje og i 2 etasje var det gjesterom og den fine Blåsalen samt noen mindre rom. Senere ble noen av smårommene ombygget til bolig til kusken med utgang til haven. I nordenden av gårdsplassen var det rullebod, stall, fjøs og vognskur samt forloft over dette. På den østre side var den en mur med en stor dobbeltsidig trapp opp til den store haven med mange frukttrær og bærbusker. Midt i haven lå et lysthus med utsikt over til Jeløya. Hovedhuset hadde inngangen i gårdsrommet i plan med gårdsrommet. Huset inneholdt kjøkken, barnerom, dagligstue, spisestue og noen mindre rom. I den nordre enden var butikken eller «Schiaappen»

Dette navnet som var plattysk var noe som hang igjen fra deres hjemland.

 

 I 1870 åra hadde M.Peterson & Søn vokst ut av Moestuegården og bygget et nytt kontor i Storgaten hvor de eide Storgaten 1 (i dag boligkomplekset Bryggekanten) hvor de hadde sitt skipsbyggeri, trelasttomter og brygger. Deres sagbruk lå på Fykeløkka som var ved siden av det gamle vannverket i Vålerveien, på østsiden av Krogsvoldnebba.

​

​

Moestuegårdens eierhistorie

Peder Jonsen skredder som er den første eieren vi kjenner er med i skattemanntallet for strandsittere i Moss i 1701. Hans tidligere historie er ukjent, han var gift og hadde datteren Dorthe.

Tidlig på 1700 tallet flyttet to brødre, Svend og Ole Christensen Morstuen til Moss. De kom fra Stange på Hedmarken hvor foreldrene Christen Iversen og Marthe Svendsdtr. drev gjestgiveriet på Morstuen.

Svend Morstuen må ha drevet handelsvirksomhet tidlig da han betalte skatt i 1716 og giftet seg med Peder Jonsen datter Dorthe Pedersdatter i 1719. Peder Jonsen har drevet gjestgiveri her tidligere og Svend har arbeidet for ham.

Etter denne Dorthe Pedersdatter er det mange etterkommere. Etter hennes første ekteskap med Svend Christensen Morhstuen stammer alle Moestuer i Norge fra sønnen, presten Svend Moestue. Fra hennes annet ekteskap med Lars Olsen Werlen (Moestue) er det også mange etterkommere.

Svend Morstuen er først nevnt i skattelistene i 1716 hvor han driver gjestgivervirksomhet og annen husnæring som nærmest var handel i smått. Han hadde borgerskap fra 1720. Han var gjestgiver her i 1716 da den svenske obersten Melcher Falchenberg valgte dette til sitt hovedkvarter. Det lå strategisk til og var nok også da et av byens beste hus. Mer om huset under krigen senere.

 

Peder Jonsen overdro sin eiendom til sin svigersønn Svend Christensen Morstuen i 1719.

«Peder Jonsens skiøde til Svend Christensen Moestuen på et ham tilhørende huus her på Moss beliggende, samt en dertil liggende hauge nest ved Jørgen Trommeslagers huus, alt med fri grunn. Ligevis en tomt kaldet Skougen ved Sr. Ouden Larsens beboende tomt, hvoraf aarlig svares 12sk. hvorfor er betalt 200rd.»

Datert 17.nov. 1719.

(Moss bys panteregister nr. 1, jfr. bytingsprot. nr. 1, fol. 14.)

 

Svend Morstuen eide gården frem til sin død i 1727, begravet 17. januar. Enken Dorthe Pedersdtr. som satt igjen med tre barn giftet seg igjen 31. juli samme året med Lars Olsen Wærlen, en tidligere matros i flåten. Lars Olsen brukte alltid enten Lars Olsen Wærlen (Wehlen) eller Lars Olsen Moestue for ikke å bli forvekslet med den andre Sr. Lars Olsen som var en stor eiendomsbesitter i Moss. Han ble ved kgl. resolusjon i 1738 fritatt for byen bestillinger. (Akershus stift og Amt pk. 30 I). 19. Lars Olsen Werlen overtok virksomheten i Moestuegården, både gjestgiveriet og handelsvirksomheten. Han eide flere gårder i byen og hadde pant i gårder både i Moss, Rygge og Vestby. Hvordan han fikk midler til å drive med pengeutlåning og eiendomskjøp har det ikke lykkes å finne ut av. Det var ikke vanlig at en matros fra marinen hadde midler til dette. Normalt var de heller ikke skrivedyktige. Lars reiste også til Morstuen på Stange når hans stebarns besteforeldre døde for å passe på deres arv. Han sørget for sin kones sønn Svend Moestues utdannelse. Lars ser ut til å ha hatt et nært forhold til sognepresten i Moss og Rygge Christian Grawe som underviste Svend og hjelp han frem til studenteksamen. Senere fikk Svend presteutdannelse i Kjøbenhavn og han ble prest i Bø i Telemark. Fra ham stammer alle Moestuer i Norge. Lars var også fadder for sognepresten datter Maren. Av de to døtrene ble Marthe gift med kjøpmann i Hølen Jørgen Frost. Ellen Marie ble gift med Fredrik Clausen som da var fullmektig hos byfogd Schjøth, senere kjøpmann i Christiania og etter farens død jernverkseier på Bærum Verk.

 

Ved formue, kop, hest og carosskatten 1743 oppgir Lars Moestue, borger og kjøpmann å eie 1000rdl, skatt 20 rdl., kopskatt for seg selv 16 rdl., for 2 tjenestepiker 2 rdl., for hest 1 rdl., tilsammen skatt 39 rdl. Han er den 3 største kjøpmannen i Moss, etter Lars Hvidt, Lauritz Fuglesang. At stedet var byen handelssenter ser vi når Lauritz Fuglesang hadde Huitfeldtgården og Lars Hvidt eide Bankgården. De to eiendommene var like store den gang som i dag.

 

Den 19. mai 1753 fikk Lars Olsen kgl. bevilling for seg selv og sin hustru til å sitte i uskiftet bo og til å foreta samfrendeskifte uten rettens mellomkomst. Dette var meget uvanlig på denne tiden.

 

Den 20. juli 1750 var det auksjon etter de 3 accompagnerede herrer Chrystie, Hvidt og Fuglesang som hadde gått konkurs.

Auksjonsdirektør Poul Brounmanns auksjonsskjøte til Lars Moestuen på en gård (Huitfeldtgården) som Abraham Andersen har bebodd, tilhørende kompanjongene Chrystie, Hvidt og Fuglesang, men ved auksjon tilslaget Peder Kierulf på Lars Moestuens vegne for summen 362 rdl.

Dat. Gipsund 30. november 1750. (Moss bys pantereg. 1, side 70)

 

Etter konkursen flyttet Lars Mathiassen Fuglesang til Brevig hvor han fikk borgerskap som kjøpmann. Hans kone Aase Marie Lerstang var fra Brevik. Han forsvant derfra like etter og kom aldri tilbake.

Gården ble kjøpt på auksjon etter at de tre kompanjongene Andreas Chrystie, Lars Hvidt og Lars Fuglesang som måtte gi opp sitt kompaniskap i 1750 og meldte oppbud. Eiendommene som tilhørte kompaniskapet ble solgt på auksjon. De holdt på i minst 16 år. Gårdene som ble solgt på auksjonen var Torderød, Helgerød og Maxegården (alle eid av Andreas Chrystie). Bankgården, Kongensgt. 15 og Klommesten gård (eid av Lauritz Hvidt). Huitfeldtgården tilhørte Lars Fuglesang, samt noen mindre eiendommer i byen. Disse tre kompanjongene måtte i 1748 oppta et lån på 7900 rd. av Iver Eliesson i Christiania. Betingelsene var at lånet med renter skulle betales tilbake 16. oktober 1752. Før lånet var tilbakebetalt kunne ingen av dem selge eller pantsette noen av deres eiendommer eller gjenstander før lånet var tilbakebetalt. Dette greide de ikke og måtte melde oppbud.

 

I 1755 solgte Lars Olsen Huitfeldtgården.

Lars Olsen Wæhlens skjøte til sin svigersønn Hans Pay Schouw på en gård beliggende tvers over for Lars Hvidt for 1000 rd. mot en pantobligasjon på 450 rd. Datert 13. mars 1755. (Moss b.p.reg. 1)

Hans Pay Schouw kom fra Lier og giftet seg med Lars Moestues datter Rachel Larsdtr. Moestue. Hans Pay Schouw var en del år sjef for byens borgervepning.

 

Lars Olsen Werlen døde i 1757 og enken Dorthe Pedersdtr. solgte samme året Moestuegården og gården Tyskestuen som lå tvers over gaten (mellom bankbygningen og Huitfeldtgården) til sin svigersønn, kjøpmann i Hølen Jørgen Christensen Frost for 1000 rdl. mot en pantobligasjon på 450 rdl. Jørgen Frost var gift med hennes datter Marthe Svendsdtr. Moestue.

​

At Dorthe Pedersdtr. satt i uskiftet bo ser vi av en tinglysing publisert 15. august 1758:

«Dorthe Moestuen udgiver tilskriv til sin svigersønn Sr. Hans Pay Schouw herved sei declarere at den Capital 450 rd. hvorfor pandt af 28. Desember 1757 har udgivet sin pandteobligation til henne, skal etter hennes død være som een arv paa sin hustrus vegne etter henne.»

 

Jørgen Frost eide Moestuegården frem til 1762 da Moestuegården sammen med Tyskestuen blir solgt til Johannes Gude for 1180 rdl.  Datert 4. januar 1762. (Moss bys pantereg. I, side 212)

 

Johannes Gude fortsatte gjestgivervirksomheten og var i 1769 omtalt i Agents Holcks skildring av sin reise i Norge:

“Vi logerede hos Kjøbmand Johan Gude, det rareste Logements, vi endu havde haft. Konens oppvarting er snart ikke at beskrive. Min kone var noget upasselig, men kom i en rar Seng. Det var et Gislers Logement i Miniatur.”

 

Da Johannes Gude kjøpte Moestuegården tok han et lån i den Geistlige Enchekasse mot en obligasjon på 1200 rdl. Johannes Gude døde i 1776, bare 30 år gammel. Han var da konkurs, obligasjonen var ikke betalt og den geistlige enkekasse forlangte auksjon av gården.

 

I 1771 ble det holdt takstforretning hvor det het «Gården har foruten Hovedbygningen der indeholdt butiklokale, havde en sidebygning på norde kant 3de Underværelser og 2de Overværelser, de 4 bekvemme til Logi for Fremmede og en ditto Sidebygning på søndre Kant med Bryggerhus og drengestue under 3 ligeledes til Logi for Fremmede og Reisende bekvemme Overværelser.

​

​

Auksjonen på Moestuegården 1778.

Tinglyst mandag 16. mars 1778. Moss bys pantebok nr. 2, side 26

Jacob Prom Byefoged og Byeskriver og Auctionsforvalter i Moss

​

Giør vitterlig at Anno 1777, den 30. juli beretter vedkommende skriftlig begiær paa den geistelige Enkekasses vegne i Christiania offendtlig Auction holdes over Sr. Johannes Gudes herfra tilhørende gaard her i Byen, Moestuen kaldet, Ligeledes hosliggende Tyskestue, hvilken eiendom bemeldte i Cassa for pengelaan er pantsatt der er beliggende i Kongens gade under no. 111 og bestaar af.1. Een frambygning til gaden, hvorudi en dagligstue med kiøkken, en stoer stue og sengekammer saavelsom krambod med første stue. 2. Een sidebygning på Nordre kant bestaaende af 3 over og 2 underværelser. 3. Een sidebygning paa Søndre kant der har Bryggerhuus, drengestue under og 3 overværelser. 4. Een nye tverrbygning af 4 kornloft og 3 underværelser til mad og korn Bade med rostade. 5. Een paa Nordre siide værende nye bygning af Stald, Kør huus med Høylofter og andre tilhørende bekvemmeligheder.

Endelig og 6. Een siidebygning paa Søndre kant, af bindingværk opsadt og lavogn, slede, jigge og vertshuus indrettet. I samtlige værelser findes 11 gode kakkelovner og een indemuret kobber Bryggekiedel, hvorforuden og een tvert over gaden beliggende Liden Bygning, Tyskestuen kaldet. Herudi 2de værelser med een Jernkakkelovn, samt tilliggende Hauge og frie Tomt, og det med følgende Conditioner. 1. Gaarden med tilliggende Tyskestuen kaldet følger i den stand som forefindes og med den sal. afg. Johannes Gude disse eiendommer har vært eyende. 2. Derfor som Eyendommen nu beboes besørger kiøberen de leiende udlagt, men i anden fald kan samme straks tiltrædes. 3. Omenskiønt den høystbydende nu nyder tilsagn. saa skal det dog dependere af Enke Cassens høie herrer directører om sammes approbation eller fratredelse saaledes som dog forderligt, skal blive den høistbydende Commersielt.

4. Approberes det giørende bud, betaler kiøberen kiøbesummen 3 maanederer fra den dag budet blev approberet til Cassens Casserer hr. Brandt her i Christiania uden nogen incasations Salleri at svare. 5. Enten derimod betaler den kiøbende alle onnera Scalia som til denne tid maatte feste paa gaarden, samt Bergen Brand styr. Om den endnu er ubetalt, saa og denne auctions Omkostninger med auctionsomkostninger, skiødets og stemplet papir til samme, alt uden afgang kiøbesummen. 6. Ubekiendte og en Sufficante maae være betenkt paa at stille caution for deres bud og om betalingen til den fastsatte tiid ei erlegges blir gaarden paa kiøberen gevindst og forlis til nye auction regvireret og bortsolgt. Da den kiøbende med cautionist tilforbindes at lide som for Mosse Byeting efter 8 dagers varsel for Auctions Stedet for det manglende fine Exepterne form. Efter disse Conditioner lidelige oplæselse indfant seg Sr. Ernts Gotfried Genth som efter bud og over tiid blev den høistbydende for den sa 575 rd., hvilken blev og velbemeldte Sr. Genth denne Eyendom tilslaget for den Summa Fem Hundre halvfjerssins unge og Fem Rigsd.

Da nu Auctionsskiøte herpaa er begiæret og samme tilliggende Auctions Sallarier er betalt. Saa naar hand med Incarator, Cassens Casserer hr. Brandt her paa leyende quittering beviser kiøbesummen at være erlagt og Conditioner i alt opfylt, selger og Skiøder samme skrivende gaard Muestuen kaldet og tilliggende Tyskestuen, med al sin Bravur og nagelsat indredning, som een Frie og frelst eyende, hvoraf Sr. Genth, kiæreste og arvinger maa giøre sig saa nylig, Lienlig og gavnlig som best viedes og lovligt stor stand alt med lige og samme. sett som afg. Johannes Gude den forhen eyet og haft haver.

Det til bekreftelse under min haand og segl, udstedt i Moss 25. november 1777.

Jacob Prom.

 

Overmeldte Kiøbe Summa 575 rd. til mig betalt og naar dette skiøde naar Auctions omkostninger er betalt, Tinglyses hver for nogen heftelse fra Ence Cassens side da den een den 1. september 1762 udstedte og den 1. oktober samme Aar tinglyste Obligation paa sette pant for 1200 rd. Herved erklæres og at have nogen kraft mere i Sambaand til dette pant. 

Opsloe 2. Desember 1777.

                                               Brandt

 

Paa forlangende af Sr. Ernst Gotfried Genth tilstaas hermed at det Auctions tilsagn mig den 19. Februar 1777 faar nyde paa indbemeldte Moestuegaard er for den Geistlige Ence Casses og ikke noe tegning og følgelig har ieg ei med dette skiødes utstedelse at erindre. Christiania den 19. desember 1777.

                        Johan Gran 

 

Auksjonsskjøte til Ernst Gotfried Genth  på Moestuen med tilliggende for 575 rdl. datert 16. mai 1778.

(Moss bys pantereg. 2, side 5)

 

 

Ved branntaksten i 1787 var husene på eiendommen meget detaljert beskrevet.

Sr. Ernst Gotfried Genth som eyer og beboer.

 

1.En hoved eller frambygning af tømmer, 1 etage, bordkledt og mahlet, samt med teglsten paa taget forsynet, hvoruden er een truelig god brikkekjelder og udi bygninge 5 fag middelmaadige vinduer med 3 store enkelte Jern Kakkelovner, hvor foruden et kiøken med skorsten og en liden Boed eller Kramboed, kuns med loft over, blev taksert for 350 rdl.

 

2.En sidebygning af tømmer paa den nordre kant i gården opsadt, bordbekled og med teglsten paa taget forsynt, ligesom under den een god Brikkekielder og udi samme 7 fag vinduer, samt 4 over og underværelser, foruden stodboed?, i hvilke værelser 1 stor etage og 3 enkelte Jern kakkelovner. blev taksert for 260 rdl.

 

3. En Bygning ligeledes paa Nordre side i gaarden, af tømmer opsadt med tegl paa taget. Indrettet til Stald og Forhuus med flere udhuus Commadittelen, saa og, derover ruuerlig sarna eller loft, taxeret for150 rdl.

 

4. En tver Bygning paa den Østre kant i gaarden af tømmer opsadt, 2 etage med teglsteen paa taget forsynt. Indrettet til Boeder og Kornloft, samt Veede kammer eller Skiul, indbefattet i alt 8 ruum, blev taxeret for 60 rdl.

 

5. En side Bygning paa den Østre kant i gaarden af tømmer opsadt og tegl belagt, saavelsom Bordkled og mahlet, hvori 7 fag middelmaadige vinduer som og 4 over og under værelser, hvori 4 enkelte Jern Kakkelovner, hvorfor foruden et Bryggerhuus med skorsten og Bagerovn, samt en Indmuret Kobber Brygger Kiedel blev saledes taxeret for 220 rdl.

 

6. Et av Bindingsværk, Bord kled opsadt Bygning paa Østre ende af et omanstaaende beskreven Side Bygning med tegl paa taget forsynt. Indrettet til Hugge og Boed, Skiul, blev taxeret for 40 rdl.

Til sammen 1180 rdl.

 

Ved formueskatten 1789 oppga Genth følgende:

Sr. Ernst Gotfried Genth, Herberger og Wertshusholder , anmeldte sin Formue til 500 rdl. og Næring 150 rdl. Har i øvrigt ingen Folk, der har saa høi løn hvorav de kunde Skatte. Ligesom  hand har forstaaet Angivelsen i henseende hans Næring, naar dertil brugende Folkeløn og andre paagaaende Omkostninger er fradraget.

 

Ernst Gotfried Genths skjøte til Samuel Milling på Moestuen nr. 111 og Tyskestuen nr. 112 for 1199 rdl.     Datert 14. september 1789.  (Moss bys pantereg. 2, side 42)

 

Auksjonsskjøte til Peder Winge på gårdene Moestuen og Tyskestuen nr. 111 og 112 for 906 rdl.

Datert 2. mai 1793.   (Moss bys. Pantereg. 2, side 59)

 

Det skal være drevet gjestgiveri i Moestuegården i 1798.

20.mai 1798 giftet brennerimesteren hos Johan Gude, Momme Peterson seg med Anne Dorthea Bendixen og flyttet inn i Moestuegården. I 1801 fikk han sitt borgerskapsbrev hvor han ble antagen til Borger paa Næring af Kiøbmanskab og smaahandel. Han startet butikk i gården, “Petersbua” som hurtig utviklet seg til å bli en av byens mest betydelige. Handelen foregikk gjennom en luke i veggen. Dette var starten på firmaet M. Peterson & Søn. I 1806 kjøpte Momme Peterson Moestuegården av Jens Sørum.

 

23. mai 1799 solgte Peder Winge matr. 101 Moestuen og matr. 102 Tyskestuen til Elling Willadsen for 1030 rd.

(Moss by p.b. 2, s.353)

 

30. januar 1802 solgte Elling Willadsen matr. 101 og 102 til Thord Sørum for 1000 rd.

(Moss by p.b. 3, s.11)

 

12. juli 1804 solgte Thord Sørum matr. Nr. 101 «Moestuen» til Holger Vind Grønvold for 1599rd.  dansk kurant (kjøpt 1-2-1802)?

(Moss bys p.bok nr. 3, side?)

 

13. mars 1805 solgte Holger Vind Grønvold til Jens Sørum gården Moestuen for 2000 rd. dansk kurant.

(Moss bys p.bok nr. 3, side 111)

 

21. April 1806. Skjøde av 3.april 1806 fra Jens Sørum på gården matr. 101 Moestuen kaldet med fri eiendomsgrund og hage til Momme Peterson for 2000 rd. dansk kurant.

(Moss bys p.bok nr. 3, side 121)

 

15. sept. 1806. Auktionsskjøte av 15.sept. 1806 på gården nr. 103 etter Mads Olsen Hornes til Momme Peterson for 94 spd. (Moss bys panteb. Nr.3, side ).

Denne gården ble etter brannen i 1808 slått sammen med Moestuegården. Denne gården lå på baksiden av Moestuegården.

​

​

Momme Peterson og Mostuegården

Momme Peterson, født i 1771 i Lindholm, sør for Slesvig kom til Moss i 1793 som brennerimester for Johan Gude. Etter noen år i byen giftet han seg med Anne Dorthea Bendixen fra Flensburg og de leide i Moestuegården. Den 7. februar 1801 fikk Momme Peterson borgerskap som kjøpmann i Moss. Han startet firmaet M. Peterson og konen Anne Dorthea begynte å selge melk og kolonialvarer gjennom en luke i veggen. Forretningen utviklet seg raskt for det var gode tider de første årene i dette århundre. Allerede i 1803 fikk han brorsønnen Peter Christian Peterson fra Flensburg hit for å hjelpe seg i kramboden. Han var fremdeles brennerimester hos Johan Gude.