Storgaten 24, Maxegården
Gården har hatt disse matr. nr. 9 - 10 – 8 – 40 -18c – 24 i Storgaten.
Knut Thorvaldsen
Foto: Arild Austad 2009
Denne gamle gården som på 1800 tallet fikk navnet Maxegården er nok en av de eldste gårdene i Moss og det var nok en meget fin gård når lagmann Nicolas Bergh bodde i den.
Storgaten og Kongensgate er de eldste gatene i Moss. De var nok bebygget tidlig på 1600 tallet
I Kongensgate fra fossen til dagens lyskryss lå det store handelsgårder. I Storgaten lå gårdene til øvrigheten i byen. Her bodde justisråden, sorenskriveren, byfogden, tolleren, de store trelasthandlerne, mølle og sagbrukseierne.
Trolig er en del av Maxegården fra slutten av 1600 tallet, muligens mye eldre. Vi hadde store trelasthandlere tidlig på 1600 tallet som Søren Pedersen Moss og Auche Fichesønn Bennichmann som ganske sikkert hadde sine hus i dette området. Opprinnelig var eiendommen mye større og omfattet også Storgaten 22, Konsulen som ble fraskilt i 1893. Eiendommen gikk helt ned til Mossesundet hvor det var brygger og sjøboder.
Da jernbanen ble anlagt i rundt 1875 delte den eiendommen i to. Etter hvert ble det som lå nedenfor jernbanelinjen frasolgt. Her skal vi bare følge den delen som er Maxegården nå, ikke de fraskilte deler av eiendommen.
Gården er nok ombygd en gang da veggene er tykkere i første etasje så trolig har nok andre etasje vært utbygget som var vanlig i gamle dager. Den gamle fine døren er nok fra ombyggingen i 1770. En ganske lik dør var det også i den gamle Høstegården som ble bygd rundt 1770 av Just Herman Gude. De er i rokokkostil som kom til Norge i 1750 åra.
​
Lagmann Nicolas Bergh hadde en stor formue. Han bodde i gården i 1699, trolig fra 1696 da han ble lagmann i Tønsberg og Fredrikstad lagdømme. Han ble utnevnt til lagmann 3. mars 1696. I 1699 foreslo han at møtene i Lagtinget skulle holdes i Moss. Han bodde da i Moss. Lagtingmøtene ble da holdt i denne gården. Etter hans død i 1725 ble gården solgt på auksjon til Andreas Chrystie som hadde den til sin død i 1760 da sønnen David Chrystie (1727-1796) overtar den. Ca 1740 fikk Andreas Chrystie bevilling til å bygge en maltfabrikk. Det var i denne gården, ikke Storgaten 20 Chrystiegården som Andreas Chrystie kjøpte og anla maltfabrikk i. I 1760 overtar sønnen David Chrystie gården. I 1770 foretok David Chrystie en hovedreparasjon på huset for 1400 rd. så taksten kommer opp i 3600 rd. Samtidig fikk den blå glasert taksten. Det får også sidebygningen (Konsulen), men denne får rød taksten på baksiden. Den var nok veldig dyr denne blå hollandske glaserte stenen. Gården blir bare ombygget, ikke nybygget så deler av den gamle bygningen er nok fra 1600 tallet. De store kjøpmennene ville nok vise at de hadde penger for det var ikke bare Maxegården som hadde blå hollandsk glasert taksten. Det hadde også nabogården Haffnergården som var eid av Just Gude som selv bodde i Høstegården. Også neste gård Reinertsgården hadde den samme blå taksteinen så her lå det fine gårder på rekke. Hvor vidt Chrystiegården hadde denne blå takstenen sier ikke branntakstene noe om. Om vi ser bort fra noen små hus så var det bare 7 eiendommer fra Moss Aktiemøller til nordre jernbaneovergang.
​
Etter at David Chrystie døde i 1796 overtok enken Friderica Elisabeth von Motzfeldt og hun giftet seg igjen i 1797 med oberst Georg Wilhelm von Drechsel, men han døde allerede i 1799. Hun solgte gården til krigsråd Lorentz Snitler som hadde den til 1810 da den ble solgt til kjøpmann Andreas Diesen. Da er ikke gården bolig for eieren lenger men blir en leiegård. Diesen gikk konkurs i 1831 og konsul David Chrystie (1791-1857) kjøpte den på auksjon for 1525 spd. i 1831. Han bodde ikke selv i gården men i det store huset Storgt. 28 (Henrich Gernersgate 4).
Da var gården kommet tilbake til Chrystieslekten og de hadde den til enken Juliane Elisabeth Chrystie (Krefting) solgte den til kjøpmann N.W.Grønn i 1863.
I 1893 overtok Thorvald Røstad eiendommen. Han beholdt den søndre delen som blir til Storgt. 22 (Consulen) og solgte Maxegården til Moss Glasværk som etter noen år solgte den til O.Næsje. Etter han er Moss Verft eiere noen år før den går videre til Verne Klosters Melkefabrikker som brukte deler av eiendommen til sin produksjon. De gikk konkurs i 1931 og T. Ekeli kjøpte den, men solgte den videre til Sigurd Peterson som hadde den i mange som leiegård. Dagens eier er Finn Albert Coates. I dag er Maxegården nr. 24 sammen med Haffnergården nr. 26 og Chrystiegården nr.20 fredet.
Her er kart fra 1858 og 1923. På 1858 kartet ser vi at eiendommen nr. 40 gikk helt ned til Mossesundet. På kartet fra 1923 er eiendommen delt opp. Maxegården er i dag nr. 24 (18a) som er bare en liten del av hva det var opprinnelig. Da var det sjøboder, brygger og trelasttomter.
De med røde nr. er nr. 20 Chrystigården, nr. 22 Konsulen som er skilt ut fra Maxegården, nr. 24 Maxegården og nr. 26 Haffnergården.
Maxegårdens arkitektur.
Gården er ombygget i Louis Seize perioden som var fra 1770 til 1810. Vinduene er ikke de origanale da det på 1700 tallet var små vinduer. Døren som sikkert er den opprinnelige er i Rokokkostil ganske lik den som var i Høstegården som er bygget på samme tid. Dessverre er det ved ombyggingen til restaurant Alexandros ødelagt mye av det opprinnelige. I den nordre delen er det bevart en del av det gamle. Utvendig er den nok endret fordi tykkelsen i veggen i første etasje er mye tykkere enn i andre etasje som sannsynlig har vært utbygget et stykke utover første etasje som var vanlig på den tiden. Det var det på flere gårder i Storgaten, bl.a. den gamle Bremhergården. Så sent som i slutten av nittentredveåra forteller de som bodde der at de hadde et kjøkken på 80 kvadratmeter med en stor damphette.
Døren i Maxegården til David Chrystie og døren Høstegården til Just Gude dør var ganske like og begge laget rundt 1770.
Kronologisk historie.
Lagmann og assessor Nicolas Bergh.
Bergh er den første kjente eieren fra 1699. Det er vel sannsynlig at han bodde her fra han ble lagmann for Fredrikstad og Tønsberg lagdømme i 1696. I 1699 forlangte han at lagtingsmøtene skulle holdes i Moss. Det var ikke offentlige lokaler da så møtene ble holdt i Maxegården. Han bodde her til sin død i 1725.
Nicolas Bergh født 1664 i Skien, død i Moss 1725 og var jurist. Han ble lagmann i Fredrikstad og
Tønsberg lagdømme 1696, fra 1710 ble han assessor (dommer) i Overhoffretten og bodde i Moss. Han skrev familiens våpenbok som er datert 16. september 1712 i Moss. Den har vært oppbevart hos familien Aal på Ulefoss hovedgård som er hans etterkommere, men er nå i Telemark museum.
Nicolaus Bergh var gift to ganger. Først med Constanse Hench som døde i Moss i 1718 og anden gang med enken Elen Arntsdatter (1665-1726), enke etter fogden Hans Knudsen Holst på Risheim i Våler. De giftet seg i 3.april 1719 i Moss. Etter mannens død i 1725 flyttet hun tilbake til Risheim i Våler hvor hun døde i 1726.
Andreas Chrystie 1696-1760.
Auksjonsskjøte fra auksjonsdirektør Hagerup til Andreas Chrystie på assessor og lagmann Berghs forhen eiende og iboende gård, som han har fått tilslaget på for 801 rd. Datert 12. april 1727.
Andreas (Andrew) Chrystie var født i Scotland i 1697 og kom til Brevig i 1717. Først gift med Karen Larsdtr. Lerstang (1706-1726) og annen gang med Marjory Lawri (1712-1784) Han må ha flyttet til Moss 1726-1727. Han nevnes første gang den 12. april 1727 i kilder da han kjøper gården i Storgaten som senere bli kaldt Maxegården. Det var nok også den gang en av byens fineste hus. Det kan ikke av pantebøkene sees at han har eid så mange gårder i Moss, men han eide Ralle sag. Gården eide Andreas Chrystie til hans død i 1760. De første årene i Moss gikk det meget bra med ham, men etter hvert ble det dårligere tider og han døde som en fattig mann.
I 1740 får han konsensjon på å bygge et malthus. Dette fulgte eiendommen til 1796 da Andreas Chrystie (1761-1840) overfører dette til nabogården nr. 20. Han eide på denne tiden ikke Maxegården, men bestyrte den for sin stemor.
Andreas Chrystie tok gården med inn i firmaet de 3 accompagnerede herrer Andreas Chrystie, Lars Hvidt og Lauritz Fuglesang. Dette firmaet må ha vart i ca. 16 år og endte med konkurs i 1750 og alle deres eiendommer ble solgt på auksjon. Firmaet er første gang nevnt i 1734.
Den 16. oktober 1748 opptok kompaniskapet Andreas Chrystie, Lars Hvidt og Lauritz Fuglesang et lån av Iver Elieson i Christiania på 7900 rd. hvor de forplikter seg til å betale dette med renter 16. oktober 1752. De forpliktet seg til ikke å pantsette noe av deres jordegods eller faste effekter før kapital med renter var betalt. Imidlertid gikk de i mellomtiden konkurs i 1750, og lånet ble ikke avlyst og mortifisert før 4. mars 1754.
Det var auksjon etter kompaniskapet 20. juli 1750. Følgende gårder ble solgt på auksjon, Andreas Chrysties iboende gård, Maxegården, gården Torderød, gården Helgerød. Lars Hvidts iboende gård, bankgården, Kongensgt. 15 og Klommesten gård. Lars Fuglesangs gård, Huitfeldtgården samt noen mindre gårder i byen som tilhørte han. Lars Olsen Moestue kjøpte Huitfeldtgården. Andreas Chrystie kjøpte tilbake sin gård, Maxegården , Torderød og Helgerød. Lars Hvidt kjøpte sin gård, Kongensgate 15, men ikke gården Klommesten. Han var den rikeste av disse og kjøpte senere mange eiendommer og sager foruten at han var pengeutlåner. Lauritz Fuglesang flyttet til Brevik straks etter konkursen og forsvant derfra og kom ikke tilbake.
Den 20. juli 1750. Auksjonsskjøte til Andreas Chrystie på hans iboende gård, (Maxegården).
Datert 15. desember 1750.
Det samme som over. Torderød med skyld 1 skp. 3 lsp. salt med Torbensrud, skyld 5 lsp. salt til Sr, Andreas Chrystie for 600 rd.
Datert 17. desember 1750.
Det samme som over. Gården Helgerød, skyld 1 skp. 4 lsp. salt til Andreas Chrystie for 478 rd.
Datert 16. desember 1750.
Andreas Chrystie greide å få kjøpt tilbake sin gård men har store økonomiske problemer som bare øker frem til han dør i 1760. Da har han ingen fler ting å pantsette.
4. februar 1752 tar Andreas Chrystie en ny pantobligasjon på 1000 rd. hos Iver Elieson i Christiania mot 1. prioritet i:
1. Min eiende og iboende gård (Maxegården) med tilhørende grunn som den var etter auksjonsskjøte av 15. desember 1750.
2. Min eiende etter auksjonsskjøte av 17. desember 1750 gård Torderød.
3. Mitt etter auksjonsskjøte av 17. desember 1750 tilhørende Pulpitur i Moss Kirke.
4. Gården Helgerød som etter auksjonen 16.desember 1750 er meg tilhørende med 2. prioritet etter Oslo Hospital som har for 400 rd.
Moss den 4. februar 1752.
15. september 1756 tar han en pantobligasjon hos Chrystie & Larsen i Brevig på 1600 rd. mot 1. prioritet i hans eiende gård i byen, gården Torderød med herligheter, pulpituret i Moss kirke og i privilegiet i maltfabrikken.
Andreas Chrystie hadde meget store økonomiske problemer for 29. november 1756 tok han en pantobligsjon hos Lars Hvidt på 750 rd. mot pant i bord og planker og 2. prioritet i maltfabrikken.
29. januar 1759 tok han en pantobligasjon hos Oluf Black i Kjøbenhavn på 1570 rd. mot pant i privilegiet i Lindesnæs fyr.
David Chrystie hadde fåttt konsensjon på å drive Lindesnes og Markøy fyr i 20 år.
15. mars 1760, en pantobligasjon hos justisråd Christian Anker i Christiania på 1578 rd. Med 2. prioritet i Ralle sag og sperrebrug samt hans eiende midler.
Da hadde ikke Andreas Chrystie noe mer å pantsette.
7 dager senere dør Andreas Chrystie, den 22. mars 1760.
Majori Lauri sal. Andreas Chrystie.
Det var nok veldig dårlig stelt med enken Marjori Lawri som 20. september 1760 måtte ta en pantobligasjon hos Iver Elieson på 1000 rd. mot pant i gården Torderød, pulpituret i Moss kirke og alle hennes løsøreeffekter, samt med kausjon av Erich Ancher og David Chrystie.
Pulpitur er et lukket rom i kirken som noen av de rikeste i byen hadde. De betalte en årlig leie men det kunne selges som enhver eiendom.
Man kan undres hvorfor ikke David Chrystie lånte sin stemor 1000rd. så hun slapp å pantsette alt sitt løsøre som var det verste som kunne skje for henne. Trolig var han på den tiden ikke i stand til å hjelpe henne for han kjøpte ikke Torderød før i 1766.
David Chrystie 1726-1792
28. juni 1760 får David Chrystie auksjonsskjøte på sal. Andreas Chrysties forhen eiende gård (Maxegården) for 810 rd.
28. juni 1760 får David Chrystie også auksjonsskjøte på malthuset for 205 rd.
Branntakst 1765. Storgt.9, fra 1767 nr. 10.
Sr. David Chrystie er eier og beboer.
1. En hovedbygning som består av 15 over og underværelser. Takst 800 rd.
2. En ny vedkammer 60 rd.
3. En bygning med bryggerhus og rullebod 60 rd.
4. En ditto med stall, fehus og matbod 250 rd.
5. En bygning med maltfabrikken 800 rd.
6. En sjøbod i god stand 200 rd.
7. En kacke eller vedbod 30 rd.
Til sammen 2200 rd.
Den 19. februar 1770 ble det holdt ny takst på Storgt. 10 i nedre og første rode på forlangende av Sr. David Chrystie.
Hovedbygningen var nå med dels nytt tømmer oppsatt med bordkledning og malt med oljemaling og overalt innsatt med nye engelske vinduer og innvendig med kostbar tapet og på taket var det glasert taksten. Denne forbedring ble taksert til 1400 rd.
Branntakst 1777. Storgt. 10.
Sr. David Chrystie eiende og iboende gård.
1. En hovedbygning som består av 15 værelser som i forrige forretning var ansatt til 900 rd. Og etter den i året 1770 foretatte reparasjon tillegges 1400 rd.. Nå i alt 2300 rd.
2. En sidebygning bestående av bryggerhus og matbod 40 rd.
3. En vognremisse av bindingsverk 30 rd.
4. En tverrbygning med kullebod, stall og fehus med høyloft over 250 rd.
5. En ditto som maltfabrikk innredet 600 rd.
6. En bod av bindingsverk 20 rd.
7. En sjøbod med 6 over og underrom 200 rd.
8. En kacke eller matbod 30 rd.
Til sammen 3.470 rd.
Branntakst 1787. Storgt. 10.
Kjøpmann David Chrystie er eier og beboer.
1.En stor hovedbygning i tømmer , 2 etasjer og loft, bordkledd og malt med blå glasert taksten og under er 2 gode bjelkekjellere. I bygningen er det 7 over og 7 underværelser med 32 fag store vinduer og fem mindre. Det er en 3 etasjer og fem 2 etasje samt 6 enkelte jernkakkelovner. Kjøkken med skorsten med jernplatebelegg. Taksert 2200 rdl.
2.En sidebygning av tømmer i 1 etasje med rommelig loft, bordkledd og malt og med blå glasert teglsten på den ene side og alminnelig rød på den andre siden. Innredet til bryggerhus med en sterk skorsten med 2 bakerovner samt en innmuret jernbryggepanne og en rulle og matbod. Over er loft for skipsutstyr. Taksert 200 rd
3.En bygning med vognremisse innredet til 2 vognremisse og et kledeskjul, oppført av bindingsverk med bordkledning og teglsten på taket. Takt 80 rd.
4.En på vestre side, søndre kant i gården av bindingsverk og bordkledning, biestall
med teglsten på. Taksert 30 rd.
5.En tverrbygning med nederste etasje av tømmer og den ovre av bindingsverk og bordkledd.
Innredet til stall, fehus og vedskjul med iskjeller under. Høy og materialloft over. Alt er teglbelagt på taket. Takst 240 rd.
6.En lang bygning på vestre side av ?? som er innredet til engelsk maltfabrikk. Oppsatt
i 2 etasjer med bordkledning på den ene side og alminnelig teglsten på taket. Innredet med tørkekjøle med loft i en lengde til kornet. Med lipstøp? Og vannpost i denne bygning. Takst 600 rdl.
7.En sjøbod på stranden ved Mossesundet. På denne gårds vestre side er oppsatt av tømmer og bordkledd og med rød teglsten på. Inneholder 6 rom. Takst 150 rd.
Til sammen 3500 rd.
Den 10. november 1794 brant både nr. 4, 5 og 6 ned og ble bygget opp igjen. Maltfabrikken ble bygget opp i en tømmerbygning og i enden ble det laget en maltkjøler. Ny verdi 650 rd.
David Chrystie døde den 26. februar 1796 og gården ble overtatt av enken Fredrikke Elisabeth von Motzfeldt.
Friderica Elisabeth (von Motzfeldt) sal. David Chrystie.
Den 7. november 1796 ble det holdt ny takst i Storgt. 10 på maltfabrikken nr. 6 i listen som var nybygd men ikke helt ferdig. Stesønnen Andreas Chrystie møtte for henne.
Det var en stor 6 laftet tømmerbygning i 2 etasjer med fullkommen høy og rommelig kornloft over, avdelt til 3 rom med tømmervegger, uinnredet men hadde gulv og loftbjelker samt taksten på taket. Andreas Chrystie sa at det fremdeles skulle være maltgjøreri fabrikk her. Det fantes 5 dørkarmer og planker til både gulvet nede og loftet og var under arbeide av 4 menn. På nordre ende av bygningen fantes et tilbygg av bindingsverk og bordkledd, 2 etasjer høy med taksten på, uinredet men som Chrystie sa at det skulle brukes til kjøler til maltgjøreriet. Bygningen ble taksert til 650 rd.
Maltfabrikken ble i 1796 overført til nabogården Storgaten 20, Chrystiegården som Andreas Chrystie eide.
Branntakst 1797.
Ved branntaksten i 1797 er bygningen stort sett som før. Den har fått en stor fajanse kakkelovn og 2 treetasjer, 4 toetasjer og 6 enkle jern kakkelovner.
Enken Friderica Elisabeth giftet seg igjen med oberst Georg Wilhelm von Drechsel den 23. februar 1797, men Drechsel døde allerede 15. november 1799.
Ved folketellingen 1801 for Storgaten 8 bodde disse i gården, enken Friderica Elisabeth von Drechsel 43 år, hennes datter fra 1. ekteskapet Abel Catharina Motzfeldt 25 år, tjenestegutten Hans Pedersen 29 år og dragon ved Racherske Compagnie, tjenestepike Elen Hansdatter 23 år, tjenestepike Birthe Jacobsdatter 20 år og David Chrystie 11 år (sønn av Hans Chrystie).
Lorentz C. Snitler.
Enkefrue Drechsel selger gården til kjøpmann og krigsråd Lorentz Caspar Schnitler den 8.mars 1810 for 5000 rd. dansk courrant. Han kjøpte herregården Thorsø i Torsnes i 1791. Den solgte han i 1811.
Andreas Diesen (-1837)
28. juni 1810. Skjøte av 11. juni 1810 fra krigsråd L. Schnitler til kjøpmann Andreas Diesen for 6000rd.
Andreas Diesen oppførte et brenneri I garden. Han gikk konkurs og gården ble solgt på auksjon.
David Chrystie (1771-1835)
23. januar 1823. Auksjonsskjøte av 2. desember 1823 til konsul David Chrystie for 1515 spd.
David Chrystie var sønn av David Chrystie (1726-1796) og Sophie Elisabeth Thaulow. Han var gift med Elisabeth Sophie Krefting. De bodde i Henrich Gernersgt.4 som brant i 1858 og ble ikke bygget opp igjen. Han var en meget dyktig mann og meget ansett i blant landets handelsmenn. Han var trelasthandler, konsul og hadde mange verv i byen. Han hadde kausjonert for sin bror Andreas og brorsønnen Hans og dette kostet ham nesten hans firma da beløpene ble atskillig dyrere enn antatt i de vanskelige tider under blokaden og årene etter løsrivelsen fra Danmark. Han måtte selv også ut med et stort beløp til opprettelsen av Norges Bank.
Skjøte av 7.november 1832 hvor O.Gude for 60 spd. overdrar tomt, g.nr. 11 med påstående mur til konsul David Chrystie jnr., tinglyst 23-5-1834
Dette var den såkalte «Gevaldigergården» som lå mellom Maxegården og Haffnergården. Denne ble revet og tomten lagt til Maxegården.
23. august 1833. Skjøte fra Amund Gaarder til konsul David Chrystie på garden nr. 16 for 50 spd.
Forlik om delskillet med g.nr. 39a(Haffnergården), nytt nr. 22, inngått 16. august 1837.
I 1857 var byens postkontor i bygningen under kaptein Scharffenberg som postmester.
N.W.Grønn
6. mars 1863. Skjøte av 18. April 1863 fra enkefrue Juliane Elisabeth Chrystie (Krefting) til til kjøpmann N.W.Grønn med tilliggende sjøbod og grunn for 575 kr.
Folketellingen 1865.
Det bodde 26 personer I gården, fordelt på7 familier. Privatlærer Jens Jørgen Poulsen med familie bodde her og drev privatundervisning i leiligheten.
På denne tid hvor Smaalandsbanen ble lagt tvers over eiendommen begynte deler av eiendommen å bli frasolgt så det etterhvert bare ble den delen som ligger på østsiden av jernbanelinjen som ble nr. 24 i Storgaten. Også denne ble delt opp, nr. 18a ble Konsulen nr, 22, 18b ble til Sundstredet 5.
27.mai 1873. Skjøte fra N.W.Grønn til handelsfirma Holter & Borgen I Christiania for sjøboden for kr. 600.
Gustav Maxe
Skjøte av 9. Januar 1872 fra frøken Elise Chrystie til Gustav Maxe for 2500 spd. Tinglyst 9-1-1872.
Maxe opprettet et ysteri med iskjeller der hvor brenneriet hadde vært. Dette var i så dårlig stand at det ikke lenger var brukbart til dette.
18.desember 1874. Ekspropiasjon til Smaalandsbanen på en del av tomten.
Smaalandsbanen hadde sitt anleggskontor i bygningen i anleggsperioden. Etter at jernbane var anlagt var eiendommen bare den delen som lå på østsiden av jernbanen.
I 1877 bygde Maxe om uthuset på den nordre delen av tomten til vånings og bryggerhus.
Den 5. mars 1879 ble Moss Totalavholdsforening stiftet i den lutherske frimenighets (startet 6-3-1877) lokale «Ebenezer» i Maxegården med 32 medlemmer. Til formann ble maler Skjolden valgt.
Skjøte av 4. desember 1885 fra Gustav Maxe til H.A.Reinert på de såkalte ? for kr. 6.000.-, se matr. 18b i Storgaten.
Denne delen ble til Sundstredet 5. Det var her Verne Klosters Melkefabrikk A/S holdt til. Om de produserte kondensert melk her eller bare lagde blikkboksene her er ukjent. Det ble en del av Foblikk, senere Noblikk i Storgt. 28.
Thorvald Røstad.
Auksjonsskjøte til agent Thorvald Røstad på matr. 18a for kr. 20.000.- 11.oktober 1898. N.B. Se kartforretning 18-12-1893.
Røstad delte gården og beholdt den søndre delen (Konsulen) og solgte den andre delen til Moss Glasverk som brukte den til leiligheter til sine ansatte. De solgte den noen år senere til overbetjent O. Næsje
O.Næsje.
Skjøte fra agent Røstad til grosserer ?? på en del av tomten(1653kv.m.) nytt nr. 18e for kr. 28.000.-
Skjøte fra Thv. Røstad til grosserer J.E.Andresen på en del av av det gamle 18a for kr. 28.000.-
Datert 18/4, tingl. 21/4-1899.
Folketellingen 1900.
Det bodde 47 personer fordelt på 8 familier i gården. De fleste var vanlige arbeidsfolk.
Skjøte fra bestyreren i grosserer J.E.Andresens konkursbo advokat Jan Helmer til Ole Næsje for kr. 25.000.-. Datert 14/8, tingl. 22/11 1904.
Mellom 1906 og 1910 holdt kinoen «Record» til bygningen.
A/S Moss Verft.
Skjøte fra Ole Næsje til A/S Moss Verft for kr. 36.000.-.
Datert 14/8, tingl. 15/8 1916.
Verne Kloster Melkefabrikker A/S
Skjøte fra A/S Moss Verft til Verne Kloster Melkefabrikker A/S for kr. 100.000.-.
Datert 24/6, tingl. 6/8 1918.
Inggard Sundt hadde i 1912 startet et meieri og melkekondenseringsfabrikk som etter hvert utviklet seg til 6 fabrikker i Norge, Sverige og Danmark. Til dette trengte han blikkbokser og disse skulle han produsere i fabrikken i Moss. Denne fabrikken lå i Storgt. 18b, senere Sundstredet 5 og ble en del av fabrikken i Storgt. 28, Foblikk. Maxegården ble brukt til leiligheter til ansatte og utleie. I 1923 gikk Verne Kloster Melkefabrikk konkurs og eiendommen solgt i 1931.
Thom Ekeli.
Skjøte fra Verne Kloster Melkefabrikker A/S til Thom Ekeli på denne og nr. 22 for kr. 53.500.-
Datert 20/2, tingl. 31/3 1931.
Maxegården ble en stor leiegård med mange små leiligheter.
Sigurd Peterson
Skjøte fra T: Ekeli til byggmester Sigurd Peterson på denne og nr. 22 for kr. 46.000.-
Datert 25/8, tingl. 3/11 1931.
Finn Albert Coates.
I de senere år har det vært restaurant Alexsandros i gården og leiligheter. Da ble denne delen av gården ombygd og mye av det gamle ødelagt.
11.desember 1986 ble husrekken med nr. 22 Konsulen, 24 Maxegården og 26 Haffnergården fredet. Både eksteriør utvendig og innvendig i nr. 22 og 24, nr. 26 bare eksteriør.
Disse er rehabilitert i 2009 i samarbeid med arkitekt Marit Johansen. Noen rom er fredet.
Finn Albert Coates fikk i 1991 byggeskikkprisen for rehabiliteringen av husrekka.
I miljødepartementets fredningsvedtak står det:
Lok. Nr. 86062.
I medhold til lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50§ 15 freder Miljøvern-departementet etter forslag fra Riksantikvaren Storgaten 22, 24 og 26 i Moss Kommune.
Fredningen omfatter eksteriør og interiør med fast inventar i nr. 22 og 24, mens fredningen for nr. 26 er begrenset til eksteriøret.
Eiendommene er regulert til spesialområde bevaring, jfr. Bygningsloven§ 25,6. Reguleringsplanen ble stadfestet 21. august 1981.
For så vidt gjelder behandling av fredete bygninger, herunder riving, flytting, påbygging, endring m.v. viser vi til kulturminneloven §§ 16 – 20.
Når det gjelder begrunnelsen for fredningsvedtaket, viser vi til Riksantikvarens fredningsforslag av 2.12.1986 hvor det bl.a. fremgår:
Storgaten var fra 1700-tallet byens vestlige hovedgate. Eiendommene langs gateløpet tilhørte den gang hovedsakelig borgere som drev innen handel og produksjon. Tomtene på vestre side strakk seg ned t il sjøen og var de som først ble bebygget. Foruten våningshusene langs gaten, fantes her også drifts-bygninger, bygninger der man drev med forskjellige sorter produksjon, pakkhus, brygger og lignende. På eiendommene nr. 22 og 24 har det f-eks., vært drevet brenneri, feltspatmølle, ysteri med iskjeller m.m. Frem til en gang etter 1879 utgjorde ett matrikkelnummer.
I kvartalet Storgaten 20 til 26 ligger bygningene med fasaden mot gaten, og den sammenhengende husrekke nr. 20 – 24 danner et rett gateløp. Etter den lille tverrgaten mellom nr. 24 og 26, danner gaten en knekk mot vest. På motsatt side av gaten er den lave trebebyggelsen erstattet av nybygg.
Hjørnebygningen Storgaten 20 ble fredet allerede i 1923. Den sammenhengende husrekken utgjør en sluttet enhet som består av hus med hvert sitt særpreg. Bygningsmiljøet fremstår i dag som et verdifullt eksempel på dimensoner, materialbruk og arkitekturuttrykk fra 17 – 1800 tallets Moss, og Riksantikvaren mener det er viktig å sikre dette gjennom fredning.
Kilder:
Moss by panteregister
Moss by pantebøker
Folketellinger
Kirkebøker