Verket - Nordbakke
Del 3 - Lokale stedsnavn på Verket
Av Knut Thorvaldsen
Verksåsen
Amons ås, Verksåsen, St. Hansåsen eller Storåsen er alle navn på fjellet på østsiden av Verket. Amons ås (de egyptiske faraoers solgud)er det eldste navnet på fjellet. Det er på det gamle militærkartet fra 1776. Navnet St. Hansåsen har det fra 1850 årene da det ble feiret midtsommer her med musikk, salg av kaker og brus men også av sterkere saker. Her samlet alle lag av folket, de litt finere lenger opp i åsen så de kunne følge med i det som foregikk. Denne feiringen hadde i 1840 åra vært på Byåsen som var fjellet ved Brannutsikten på Bjerget. Denne plassen ble vel for liten etter hvert og ble flyttet til Verksåsen.
Opp på åsen dro de gamle prammer som de smørte inn med tjære så de skulle brenne langt utover natten. Utover ettermiddagen hadde Anders Piggen saluttert med byens kanoner. Kruttet hadde de samlet inn penger til og folk strømmet til i store skarer ikke bare fra byen men også fra områdene rundt byen.
Bunkersen på Verksåsen. Bygget av tyskerne under andre verdenskrig.
Her var det også maskingeværstillinger.
En viktig del av programmet bestod i å ”spille på Lira” hos Halvor Gullsmed (Halvor Christophersen Utne) Lira var en stor treskive med en viser som svingte over en del tall. Flere slo seg sammen om en innsats og den som fikk det høyeste tallet vant.
En annen form for lotteri var da kjent som ”Jonny Spekuler”. Det var en tredunk som var fylt med papirlapper forsynt med tall. Mot å betale en skilling til Spekuleren fikk man dreie på en sveiv som var en som via en sinnrik mekanisme fikk fram tallene. Også her var det om å gjøre å få høyest tall.
Visesangere var også meget populære og de fikk betaling i klingene mynt.
Det var ingen mangel på drikkevarer. Noen hadde brennevin og punsj med seg ellers var det uinskrenket adgang til å få kjøpt både brennevin og øl. Her kunne man også få kjøpt ”St. Hansvin” til 18 sk. pr. flaske. Kaffe var den gang en meget utsøkt drikk og det var flere koner som solgte kaffe, kaker og smørbrød. Den mest kjente av konene var Boel Gay. Man kunne også få kjøpt delikatesser som egg og særlig stekt makrell som folk fra opplandet forsynte seg godt av.
Etter hvert utartet festingen seg så politiet i slutten av 1860 åra måtte forby denne feiringen.
På toppen av Verksåsen finnes det en bunkers fra andre verdenskrig med utsyn over hele Værla og Mossesundet. Selve bunkersen ble bare brukt til observasjoner da hullene i muren var så små så det vanskelig kunne skytes fra dem. Skytset som ble brukt var plassert på fjellet rundt bunkersen. Herfra ble fly beskutt når det var flyangrep på Moss under andre verdenskrig.
Jeg husker da de senket ammunisjonsbåten «Nordvard» og vi løp nedover gaten til tilfluktsrommet nede på M. Peterson & Søn. Mora mi med barnevogn med den yngste søsteren min Inga i vogna, storesøstra mi Liv på den ene sida og meg på den andre sida mens de skjøt fra stillingen oppe på Verksåsen. Vi hadde en gammel barnevogn med slitte hjulaksler så nedover bakken trillet det ene hjulet foran oss.
Haven på jernverket
Haven til Moss Jernverk var kjent langt utenfor Norges grenser. Den ble påbegynt av Anker & Wærn så tidlig som i 1750 av de to gartnere på jernverket, Peder og Anders Malmberg. Når haven var ferdig er uvisst, men den er på Carsten Ankers tegning fra 1771. Den var meget stor og strakte seg fra vannrennen til jernverket (nordsiden av Konventionsgården.) og helt opp til veien ned til Sandbukta med en stor alle, parallelt med Verksgaten. Når det var gjester på jernverket ble det åpnet luker i vannrennen så vannet fosset nedover i fine fossefall gjennom haven.
Carsten Ankers tegning av Moss Jernverk fra 1771.
Haven etter jernverket i 1926. Her ble det tømmerlager med et stort tårn i hver ende. Siste rest av haven forsvant når skolen ble revet og de bygget den nye kalkovnen bak Verket 2 og 3. Haven gikk helt opp til tårnet i bakgrunnen. Rett bak dette går veien ned til Sandbukta.
Halløkka
Halløkka eller Haveløkka som det het, var det gamle navnet på løkkene nord for jernverkshaven og veien ned til Sandbukta eller som navnet sier løkka ved haven til Moss jernverk. Dette området er delt av Haveløkkeåsen. Den østre delen ble Verkets sportsklubbs fotballbane, anlagt i 1920 av M. Peterson & Søn. Den var i 1920 åra inngjerdet, senere parkeringsplass for bedriften.
På den vestre delen av Haveløkka laget M. Peterson en barnehave rett etter krigen. I dag er det ikke noe igjen av den vestre delen av Halløkka. Noe av den vestre delen forsvant da de bygde papirmaskin PM4 og mer av løkka ble borte under lagerbygget på nordsiden av papirmaskinene.
Ved siden av løkka ute på fjellet hvor papirlageret nå er var det før stålkrakker hvor man kunne sitte og se på utsikten. Rett innenfor krakkene på løkka ble det i tredveåra laget dansetilstelninger her på 17. mai og St. Hans. Da hadde man lagt dansegulv her og Rolf ”Tigeren” spilte opp til dans på trekkspillet.
Ellers var dette på fine dager et samlingsted hvor man satt og drakk kaffe med nystekte vafler til og mannfolka spilte Sprøyte og Kløverdam.
Veien til Halløkka gikk før imellom Verket 7A og 7B og rett vestover og rundt fjellet som er delvis bortsprengt, svingte i bue nordover til Sandbukta. Rundt 1960 ble veien flyttet til nordsiden av Verket 16. I dag er veien lagt fra Verket 8 og ned til Sandbukta.
I dag er navnet Halløkka brukte på en vei lenger nord, fordi kommunen ikke visste hva navnet betød.
Jenter fra Verket; søstrene Ruth, Elsa, Hildur Sofie, Mary og Sonja Næsse på Halløkkafjellet
ca 1930.
Verkensungdom i 1930 åra.
Fra venstre: Mary Skofterud, ukjent, Torstein Kristiansen, Harry Johansen, Inga Skofterud, Rolf Ludvigsen, Fritjof Simensen og Leif Evensen.
Haveløkkeåsen
Haveløkkeåsen er åsen på vestsiden av parkeringsplassen (Halløkka) på Verket, som før var fotballbanen til Verkets Sportsklubb. Der lagerbygningen i bakgrunnen er, var den vestre delen av Halløkka.
Veien Halløkka, ned til Sandbukta gikk før mellom de to husene til venstre. Haveløkkeåsen i bakgrunnen. Det store huset nr. 7A kalles «Tårnet». Parkeringsplassen var tidligere fotballbanen til Verkets Sportsklubb.
Fotballbanen og Verkets Sportsklubb
I 1920 laget M. Peterson & Søn fotballbane til ungdommen på Verket på den østre delen av Halløkka og klubben fikk navnet Storm. Senere het klubben Verkets Sportsklubb.
Verkets sportsklubbs lag i 1922. Nr. 1 i første rekke fra venstre, Reidar Thorvaldsen og Leif Eriksen i bakerste rekke nr. 2 fra venstre. Trolig er begge bilder tatt samme dag. Bildene var laget som postkort.
Malakoff Fotballklubbs lag på Verkets sportsklubbs bane søndag 29- 9-1922. Begge bildene er laget som postkort.
Rundt banen hadde de et høyt plankegjerde ut mot gaten og på nord og sydsiden. Dette gjerde var der ennå i 1933 men uvisst når det ble revet.
På banen ble det spilt kamper mot andre lag fra byen men også lag fra Oslo, Vålerenga var her og spilte. Senere er ble banen parkeringsplass for de ansatte på M. Peterson & Søn.
​
Barnehaven i Halløkka
Sent i 1946 hadde M.Peterson & Søn planer om en barnehage på Verket og det ble det nedsatt en komite bestående av 2 av de ansattes hustruer og sosialsekretær fru Magnusson.
Barnehaven i Halløkka begynte i 1947 med 15 barn og fru Ludvigsen som parktante. Det første året hadde de ikke noe hus men en ny garasje som ble brukt til bespising osv.
19.januar 1948 ble den nye barnehaven innviet og hadde nå 22 barn. Her lå barnehagen til det nye papirlageret ble bygget i 19?? Barnehaven ble da flyttet lenger ned i Sandbukta 1.
Barnehaven i 1947.
16. mai i barnehaven i Halløkka.
Barnehaven i Sandbukta 1.
Ila
Ila i Sandbukta har alltid vært mye brukt av folk for å hente godt vann. Den er blitt flyttet flere ganger. Den var i mange år i bakken tvers over det første huset i Sandbukta. Den ble flyttet litt lengre opp og ned på et platå Peterson laget. Der ble det satt opp en gammel fin spring men den ble som så mye annet ødelagt ved hærverk. I dag er ilen borte etter byggingen i Sandbukta.
Sandbukta
Sandbukta er stranda nedenfor Halløkka hvor mange hadde sine båter og hvor folka på Verket badet. I slutten av 1940 åra laget M.Peterson & Søn en badebrygge for oss her. I dag er bare fundamentet igjen. En del av Sandbukta ble i 1950 fyllplass for M. Peterson & Søn og området ble senere tømmerlagringsplass for fabrikken.
Tidlig i 1900 ble det dumpet 7 treskuter, blandet dem, bark ”Sultan” i Sandbukta som etter hvert sank ned i sanden og råtnet opp. Tidens tann fjernet mer og mer av dem. Tidlig i 1950 åra kunne vi sitte og fiske på den ene men i dag er de helt borte. De siste tømmerstokker var så vidt synlig midt i 1990 åra. Her var det i mange år båtplasser og med egen slipp for å ta opp båtene om vinteren. I 1960 ble det så mye hærverk på båtene så det ble slutt på å ha båtene her.
I 1920 og 30 åra feiret beboerne på Verket St. Hans nede i Sandbukta. Da fylte de en gammel utrangert båt med ved og hadde tjære på så det brant lenge. Denne dregget de opp utpå og tente på.
Konene som hadde en plass over grinda på oversiden av jernbanen der hvor trafokiosken sto før hvor koste seg med kaffe og kaker og mannfolka samlet seg nede på stranda og nøt noe sterkere saker.
Gutter fra Verket og Mosseskogen på badebrygga i Sandbukta ca. 1953. Fra venstre, Ragnar Johansen, Kjell Krapfoss foran, Gunnar Pedersen med armene rundt Arne Kristiansen, Gunnar Mikalsen og Kjell Olsen foran.
Sponvika
Sponvika er bukta på oversiden av fossen. Her var det tømmerplass hvor tømmeret ble tømt ut i vannet og sendt ned gjennom et stort rør til saga.
Før husene på Verket ble bygd i 1750åra bodde mange av arbeiderne på jernverket oppe i Sponvika. Det fantes ennå i 1950 åra pære, eple, morelltrær og ripsbusker som hadde overlevd fra tidlig på 1700 tallet. Midt på 1700 tallet fantes flere små holmer inne i bukta men disse ble nok fjernet for å få tømmeret lettere frem.
Sponvika sett opp mot det som nå har fått navnet Elvebredden.
Tømmerlageret i Sponvika på 1950 tallet. Litt til venstre for tømmerlageret på oversiden sto en av grensestenene til Moss Jernverk.
Skytterplassen
I Sponvika lå skytterbanen til Moss Skytterlag.
Standplassen var inntil Verksåsen (St. Hansåsen) og skivene var plassert mot fjellet på den andre siden mot øst.
I følge en erklæring av 14. april, tinglest 5. mai 1873 har Moss Skytterlag erholdt en Skydeplas paa Værkets Grund mod aarlig leie 12. Skilling = Kr. 0.40 men med forpliktelse til naarsomhelst at fravige og ryddiggjøre Pladsen.
Grisåsen
Grisåsen er åsen på østsiden av Sponvika ned til Osloveien. Her finnes fremdeles en gammel bygrensesten fra grensen i 1875.
Grensestenen på nordre ende av Grisåsen.
Bygrensestenen på nordre ende av Grisåsen ses over taket i bakgrunnen. Den fremre stenen er den vestsiden av Osloveien.
Strømbergløkka
Strømbergløkka kalles løkka på oversiden av Grisåsen med vei opp fra veien til Sponvika. Det er ukjent hvem Strømberg som stedet har fått navnet etter. Her lå det et toetasjers gult hus som ble bygget i 1919. Etter annen verdenskrig ble det også bygget et hybelhus på sørsiden av dette. Begge husene er revet. Her var det også potetjorder under annen verdenskrig for beboerne på Verket.
Her må det ha vært hus også på 1700 tallet da det i Moss Jernverks avregningsbok for arbeiderne i 1762 omtales en Karg Anders Jonassen Grisaasen.
Rasmus Næsse ved potetjordet på Strømbergløkka under 2. verdenskrig. Her ble hybelhuset bygd senere. Her gikk også den eldste Kongeveien.
Låven på Verket
Ved begynnelsen av Gamleveien, på venstre side på den første flaten lå det til engang i førsten av 1950 åra en låve som ble brukt til for til hestene på jernverket. Høyet til hestene slo de på Storenga på Mosseskogen. Den var fra Jernverkets tid og det er rester av en gammel hestemølle i veien. Det lå en gammel rund møllestein i bakken der. Rasmus Næsse som var oppsynsmann på Verket i mange år fortalte at steinen var fra en hestemølle på Moss Jernverk. Hestemøllen var nok i bruk til de bygde møllen på jernverket i 1749. Det ser ut som steinen er fra fundamentet på hestemøllen da det er rester etter fire stålbolter i steinen samt en stålring rundt stenen.
Låven ble sist brukt under annen verdenskrig da det ble tørket mye løv her som skulle brukes til for til hestene. Det var mangel på for men de fikk tak i for så de slapp å bruke løv som for. Løvet kom fra trær som ble hugget til brensel (knott) til bilene til M. Peterson & Søn under krigen, da det ikke var bensin å få og bilene kjørte på gassen fra knott som ble brent i generatorer bak på bilene.
På oversiden av låven var det et skur for lagring av harver og lignende redskaper.
Fra et motorsykkelløp gjennom Verket i 1920 åra. Låven på Gamleveien sees i bakgrunnen. Rundt fotballbanen var det plankegjerde. Verket 10 er det nærmeste huset.
Festningen
Stedet som ble kalt Festningen lå på vestsiden av Verket 6 var ingen festning men den var jernverket plass for prøveskyting av kanonene og har ikke vært brukt til noe militært formål. Det er usikkert når den ble bygget, trolig en gang i 1750 åra da kanonproduksjonen kom i gang på jernverket. Det ble også prøveskutt kanoner på Værlen. Veien opp til Festningen gikk gjennom hele haven på Jernverket. Den ble revet når M. Peterson & Søn bygde det nye papirlageret i 1989. Steinene som festningen var bygd opp av ble brukt langs elven ved siden av den nye gangbroen.
Nordre del av Festningen. Her sees tårnet til tømmerkranen. Denne plasserte tømmer helt ned til Konventionsgården i 2 rader. Bak tårnet var det en kjerrat som tok tømmeret opp fra Mossesundet. Helt til høyre ses grensestenen til Verket, senere bygrensestenen for Moss by. Tegning av Håkon Eriksen.