Kongensgate 15 Bankbygningen | Knuts Mossehistorie

Hovedbygningen i Kongensgate 15 med sin praktfulle fasade er vel den fineste bygningen i Moss by.

Den første gangen vi kan dokumentere eiendommen er når gullsmed Ouden Larsen den 17. april 1728 selger sin eiendom (den såkalte Elefantapoteket) til Lars Hvidt, hvor det står at gården ligger tvers overfor Lars Hvidts gård og inntil Lars Olsen Wærlens gård, (Moestuegården) på søndre side og skomaker Tygge Johannessens gård på nordre side. Trolig fikk han gården med sin første kone Anne Larsdatter som var enke etter Mathias Bentsen Fuglesang som døde her i 1708. Anne Larsdatter var datter av Lars Knudsen og Kirsten Henrichsdatter Calmeyer. Lauritz Hvidt seg igjen med enken Birgitte Lucie Kock, enke etter Christopher Hernichsen Calmeyer. Hun døde i 1753 og Lauritz giftet seg igjen med Helena Christina Blackowitch som overlevde ham og døde her i 1769 og sønnen Hans Christian Hvidt overtok gården og forretningene. Det er ikke funnet noen tinglysing på gården fra den første tiden. Tinglysningsprotokollene starter for Moss i 1719. Med den beliggenheten som den har var gården her ganske sikkert også på 1600 tallet. Hovedhuset var et stort vinkelhus med hoveddelen mot Kongensgate. I Øvre gade som gaten het den gang, fra ca 1750. I Kongens gade lå mange av de største kjøpmannsgårdene og gaten var hovedveien til Christiania, Den Fredrikalske Kongevei. Det var ikke noe torv her den gang, men et lite veikryss i en meget smal gate hvor 2 hestekjøretøy ikke kunne passere hverandre der hvor trappene stakk ut i gaten. På nordsiden av gården, i Kongensgate 13 kom det første apoteket i byen i 1736. Det var apoteker Andreas Thue som fikk bevilling til å drive ‘’Kong Salomons apotek’’. På sydsiden mellom Kongensgate 15 og Huitfeldtgården lå en liten gård, ‘’Tyskestuen’’, hvor det var et tobakkspinneri. Den brant i 1808, ble kjøpt av Moss by og ble ikke bygget opp igjen. Det var fordi at ikke branner skulle spre seg så lett. På den andre siden av den smale gaten (Sydsiden), lå den senere kalte Huitfeldtgården som var en stor 2 etasjer hjørnebygning med hoveddelen mot Kongensgate, også et handelshus. Tvers over gaten for Hvidts hus bodde gullsmed Ouden Larsen (Elefantapoteket). Det var ikke en stor gård den gang, men syd for den lå Moestuegården, helt ute mot gaten på plassen foran dagen ‘’Bazarbygning’’. Moestuegården var et gjestgiveri med mange hus på en stor eiendom som gikk opp til dagens Wulfsbergsgate. I den gården ble firmaet M. Peterson & Søn A/S startet i 1801.

Lars Larsen eller Lauritz Lauritzen Hvidt som han også ble kalt var en av byens største kjøpmenn, trelasthandler og pengeutlåner. Han eide også mange gårder og sager i byen samt gårdene Klommesten og Gjerbauen.

Det var Lars Hvidt som tok denne gården inn i kompaniskapet de 3 accompagnerede herrer, Andreas Chrystie, Lars Hvidt og Lars Fuglesang.

Branntakstene forteller at eiendommen har vært like stor som i dag, i alle fall fra 1765. En stor hovedbygning i vinkel med hoveddelen ut mot Kongensgate. Den hadde 2 bygninger langs Kongensgate og 2 bygninger mot Møllegaten, samt flere bygninger i bakgården. Vi følger gården videre under kompaniskapet.

De tre kjøpmennene Andreas Chrystie, Lars Hvidt og Lauritz Fuglesang dannet et kompaniskap som første gang er nevnt i pantebøkene i 1734 og tok hver noen store og noen mindre eiendommer og sager inn i kompaniskapet, Andreas Chrystie tok Storgaten 24, Maxegården, Torderød og Helgerød. Lars Hvidt tok Kongensgate 15 og gården Klommesten og Lauritz Fuglesang tok Huitfeldtgården og noen mindre eiendommer inn i kompaniskapet. Etter hvert begynte firmaet å gå dårlig og de måtte ta opp et stort lån som de ikke greide å betale. De meldte oppbud og alle eiendommene gikk på auksjon i 1750.

Den 16. oktober 1748 opptok herrene Andreas Chrystie, Lars Hvidt og Lauritz Fuglesang et lån av Iver Elieson i Christiania på 7900 rd. hvor de forpliktet seg til å betale dette med renter 16. oktober 1752. De forpliktet seg til ikke å selge eller pantsette noe av deres jordegods eller faste effekter før kapital med renter var betalt. Imidlertid gikk de i mellomtiden konkurs i 1750, lånet ble ikke avlyst og mortifisert før 4. mars 1754.

Det var auksjon etter kompaniskapet 20. juli 1750. Åtte gårder og noen sager ble solgt på auksjon, Andreas Chrysties iboende gård (Maxegården), Torderød og Helgerød. Lars Hvidts iboende gård (bankgården, Kongensgt. 15) og Klommesten. Huitfeldtgården ble solgt til Lars Olsen Moestue da Lauritz Fuglesang ikke greide å kjøpe sin gård. Andreas Chrystie greide så vidt å kjøpe sine gårder men måtte etter hvert pantsette alt han eide og hadde pantsatt alt han eide når han døde i 1760. Lauritz Fuglesang flyttet til Brevik få dager etter konkursen. Lars Hvidt kjøpte tilbake Kongensgate 15 men ikke Klommesten. Han var den rikeste av disse og drev sine forretninger like godt etterpå.

Lauritz Hvidt kom trolig til Moss noe før 1716. I 1718 søker han om borgerskap i Fredrikstad som Moss lå under og han er en av de som underskrev søknaden om Moss bys privilegier i 1716 og er snart en av byens største kjøpmenn og pengeutlåner. Han eide også sager og kjøpte Klommesten i 1740. Han eide også Øre med Gjerrebougen og Krapfoss. Han bodde i denne gården på torvet til sin død i 1759. Enken Helena Christina Blaschowitch overtok gården. Sønnen Hans Christian Hvidt overtok etter morens død i 1769 og hadde den til han solgte til kjøpmann Peder Winge i 1789.

Ved formueskatten i 1789 får man et innblikk i hvordan man ordla seg på 1700 tallet: Kiøbmand Peder Winge lod i hans Svagheds Forfald fremsende hans 2de skriftlige Opgivender, den ene over Hans Formue som han opgiver under, eller ikke være over 4000 Rdr., saaledes staar i hans Nærings Drift, derimot 2det over hans Næring, hvilken hand opgiver til 500 Rdr. Indkomst, og derav ansetter sig til Avgifts svarelse med 25 Rdr., ligesom ellers opgiver sin Kramboe Karls Aarsløn at være 40 Rdr., og derav at Contriburere 2 Rdr., uden anden Tiener af saadan Løn haver Afgift svares.

Peder Emanuel Winge var født i Stokke i 1760, døde her 1. januar 1802. Han var gift med Inger Herstad Clausen. Peder Winge var en dyktig forretningsmann og eide mange eiendommer, bl.a. Wingeløkken. Mellom 1787 og 1797 hadde han kostet meget på huset på nedsiden av hovedbygningen som han tydeligvis brukte som bolig. Denne hadde også fått blå glassert hollandsk taksten på fremsiden og rød på baksiden. Denne var nå verdt 3000 rd., dobbelt så mye som hovedhuset. Hvor vidt hovedbygningen hadde den blå hollandske taksten sier ikke taksten noe om. På denne tiden hadde fineste husene i byen blå hollandsk glassert taksten på husene sine. Foruten denne hadde også Reinertsgården, Hafnergården og Maxegården med tilhørende hus Konsulen denne takstenen. Det var også bygd en stor bindingsverkbygning i nordre ende i Kongensgate til 1500 rdl., samt en stor tømret pakkbod på den andre siden av gaten hvor Torvgården er i dag. I tillegg var det nå et lysthus i haven av bindingsverk med 4 vinduer.. Peder Winge døde i 1802 og hans stebror Frederich Winge kjøpte eiendommen. Han døde allerede i 1805 og Magnus Israel Tyrholm kjøpte eiendommen. Magnus Tyrholm (1806-1847) var etterkommer av de gamle mosseslektene etter Iver Nielsen Tyrholm og Søren Pedersen Moss. Han var gift med Catharine Christine Scheel (1788-1875). Magnus Tyrholm var en dyktig mann med store ambisjoner. Han hadde vært i England og sett store fabrikker og ville sette i gang slike anlegg her også. Han bygde en stor tobakksfabrikk i fossen og drev stort med handel, tømmer og brenneri. I denne gården hadde han 12 kontorister for å drive skipsrederi, brennevinsbrenneri, tobakksfabrikk og kramboden. Han opprettet en fri skole for 50 barn. I 1818 stiftet han musikkselskapet ‘’Polyhymnia’’ Han bodde på Grimsrød men drev alt fra Kongensgate 15.

Det ble meget vanskelig økonomisk tider med løsrivelsen fra Danmark og de etterfølgende dårlige tider som tok knekken på han og i 1826 var han konkurs og alle eiendommene ble solgt på auksjon. Tyrholm døde som en fattig mann på Carl Johans Hospital i 1847.

Ved bybrannen i 1807 stoppet brannen i nabohuset til apoteker Finch ved at de rev ned gjerder og noen småhus. Året etter i 1808 startet brannen nesten tvers over gaten og gikk over i Tyrholms gård som brant helt ned. Han bygde opp gården igjen, men i april 1811 var ikke gården ferdig. Taksten april 1811 var slik:

a.Hovedbygning med 2 fløyer under oppbygning, men under tak. Under er det 1 hvelvet

brannfri og 3 bjelkekjellere takst 9000 rdl.

b.Til Konggaden en bygning til tobakksfabrikk 3000 rdl.

I denne bygning værende naglefaste innretninger og maskiner, taksert til 7000 rd.

Øvre torg med Kongensgate 15 slik den så ut i 1902 og som den var etter oppbyggingen etter bybrannen i 1808 med inngangene fra Kongensgate. De andre gårdene er bygget etter bybrannen i 1881.

I følge ‘’Fra det gamle Moss av Ricard Olsen ble det den 21. juli 1812 avholdt takst. Bygningene ble da taksert til 28.800 rdl., samtlige mekaniske innretninger og inventar til 31.150 rdl. Grunnen med tilhørende hage og gårdsrom, med hensyn til dennes beliggenhet på det fordelaktigste stedet i byen til 5000 rdl. Det var nå en stor tobakksfabrikk på eiendommen. Denne ble noen år senere flyttet bort ved Mosseelven.

Ved et manntall og beregning av Moss by av Jegerkorpsets pålagte innkvartering 26. november 1789 til 9. september 1789 blir huset gjort til offiserkvarter. Her bodde 2 offiserer i 41 uker og eieren Peder Winge fikk 5 rdl. 94 sk. i erstatning.

I 1825 kjøpte kjøpmennene Dahl & Bassøe gården på auksjon etter Tyrholm. Dahl dør tidlig og Christian Heyerdahl Bassøe kjøper ut enken i 1829 og blir eneeier.

Christian Heyerdahl Bassøe var byens første ordfører, drev foruten kramboden og et brenneri. Brennevinsproduksjonen var oppi 100 000 potter i året.

Men konkurransen mellom byens mange brennerier var knallhard og Bassøe klarte ikke å konkurrere på kvalitet. Han forsøkte seg i stedet på ølproduksjon. I 1854 etablerte de Heyerdahl og Larsens bryggeri, hvor Thorvald Larsen er med i driften. Bassøe klarte imidlertid ikke sine forpliktelser, og i 1855 må han selge alt han eier. Thorvald Larsen greide seg heller ikke gjennom den økonomiske krisen som rammet Moss. Etter noen år med pengeproblemer, solgte han i 1859 gården til Carsten Smith.

Ved bybrannen i 1881 startet brannen i bakgården til Kongensgt. 15. Her ble bare taket ødelagt men brannen spredte seg over gaten til uthusene til fru Bloms hus (Elefantapoteket) og videre oppover på begge sider av Kongensgate.

Smith fikk etter hvert også andre interessert i bryggeridriften. Interessentselskapet Moss Bryggeri ble dannet. Dette bryggeriet var i virksomhet i Kongensgate 15 fram til 1902. Da fusjonerte det med Viktoria Bryggeri i Storgaten (nå Henrich Gerners gate 6). Dette nye bryggeriet ‘’De Forenede Bryggerier’’ hadde tilhold i Storgaten. Kongensgate 15 ble nå solgt til Moss Privatbank. Gården ble ombygd og innredet etter tegninger av arkitekt Ole Andreas Sverre.

I oktober 1904 kunne man lese i Moss Avis:

‘’Moss Privatbank tok i gaar i Brug sine nye Lokaler som er reist paa den gamle Bryggerikjelders Mure. Huset angiver saavel utvendig som innvendig et glimrende Bevis paa Arkitekt Sverres Evne til at gjøre noget ut av en ubekvem Materie. Han har holdt Stilen i en naturlig og effektfullt Blanding av Empire og Ludvig den 16de, hvilket bringer i behagelig erindring de beste og ærbødigste Bygningstradisjoner i denne Del av Smaalenene’’

Midt på bygningens fasade mot Vincent Buddes Plass henger det et merke, skåret i tre og malt. Dette merke har sitt utgangspunkt i ‘’Moss bys Siegel’’ gravert av David Aron Jacobsen i 1786. Merket i noe forenklet utgave fantes også på bankens vekselblanketter. Det fikk antagelig sin nåværende plassering i forbindelse med fasadeendringen i 1904.

I 1927 gikk banken konkurs og eiendommen solgt til Hans Steen Flemming. Bankvirksomheten fortsatte men under navnet Moss og Oppland Bank. De holdt til her til 1957 da de flyttet til andre lokaler. Siden har lokalene vært brukt til mange slags forretninger, bl.a. hadde Syvertsen & Sønner sin møbelforretning her i mange år.

Knut og Ellen (Flemming) Lindmann overtok eiendommen og han hadde sin sportsforretning i nordre gården i Kongensgate i mange år. Eiendommen er fremdeles i familiens eie.

Bankboksene fra Moss og Opplands Bank er der fremdeles.

I 1978 ble hovedbygningen restaurert med hjelp fra Fylkeskonservatoren ved arkitekt Rolv Atle Bråten. I 2000 fikk eieren Moss kommunes Byggeskikkspris.

Eierforholdene

Lauritz Lauritzen Hvidt eller Lars Larsen Hvidt som han også kalles var nok eier her i 1716 og hadde den til han døde i 1760 da enken Helene Christine Blaschowitch overtok den. Hun hadde den til hun døde i 1769 og sønnen Hans Christian Hvidt overtok da eiendommen.

Branntakst 1765

Madame Helene Christine sal. Hvidt er eier og beboer.

1 .En hovedbygning mot gaten på østre og søndre kant med 13 over og underværelser

Taksert 1200 rd.

2. En sidebygning på nordre kant med 4 over og underværelser 200 rd.

3. En ditto bygning på nordre ende med 8 værelser, korn og pakkboder 200 rd.

4. En ditto ved enden i øst og vest med fe, forhus og stall 100 rd.

5. En tverrbygning med stall under og 1 rom over 100 rd.

6. En sidebygning på vestre side bestående av vogn og vedskjul 60 rd.

Til sammen 1860 rd.

Som man ser var en meget stor og flott eiendom også i 1765. Den dekket samme område som i dag.

1785

Hans Christian Hvidts skjøte til Peder Winge på hans eiende og beboende gård nr. 109 med et hus med tomt tvert over gaden, og aparte et hus ovenfor nordetter for 2400 rdl. Datert 24. oktober 1785.

Branntakst 1787. Kongensgate 109.

Ved branntaksten 1787 eier kjøpmann Peder Winge gården hvor han også bor. Eiendommen er nå forbedret og vi får en mere detaljert beskrivelse av eiendommen,

1. En hovedbygning i virke, dels av bindingsverk og mur, dels av tømmer i 2 etasjer. Den er bordkledd og malt med teglsten på taket. En ny grunnmuret brannfri kjeller med jerndør og en stor god bjelkekjeller. I huset er 19 fag vinduer og 6 over og underværelser. Det er 4 3etasje, 2 2etasje og 1 enkel jernkakkelovn. Det er en stor krambod med fast loft.

Takst 1500 rd.

2. En sidebygning på østre side i gården, 2 etasjer høy, dels av tømmer, dels av bindingsverk, teglbelagt, med 5 over og underværelser, foruten 2 kjøkken med skorsten i hver. I den ene er det bakerovn og under bygningen en bjelkekjeller. Det er 9 fag vinduer i huset. 400 rd.

3. En tverrbygning på nordre side i portrommet av ? i 2 etasjer med teglsten på taket og med en bjelkekjeller, bordkledd og malt, samt 2 fag store vinduer. Det er også et bryggerhus med skorsten og bakerovn, samt en innmuret jernbryggepanne. En portbod i nedre etasje og 4 rommelige kornloft. 200 rd.

4. En bygning dels av tømmer, dels av bindingsverk med mur på vestre side i gården. 2 etasjer høy med teglsten på taket. Innredet til stall og forhus, vognremisse, kullebod og materialhus og et furageloft. 250 rd.

5. En bygning av tømmer oppsatt på nordre ende i 2 etasjer, bordkledd og med teglsten på. En løe og vedkammer og vedskjul og i øvre etasje 4 rom kornloft. 200 rd.

Til sammen 2550 rd.

Kjøpmann Winge var byens største kjøpmann og hadde kostet på bygningene.

I 1792 ble det bygget en stolpebod (stabbur) med steentak?. Takst 600 rd.

Ved en branntakst 1. desember 1792 er verdien oppsatt fra 2550 rd. til 3150 rdl. Bygningene er påkostet ennå mere.

Bankbygningen i bakgrunnen før ombyggingen i 1904.

Branntakst 1797

Kongensgate 99, forhenværende nr. 109.. Eier og beboer er Peder Winge.

a. En toetasjers bygning, dels av tømmer og dels av bindingsverk og mur med tegltak og 3 fag vinduer mot gaten nedentil og 4 ditto over. Inneholder 6 under og overværelser. Bygningen har 1 fireetasje, 2 treetasje og 1 toetasjes jernkakkelovner, samt en enkel ditto. En stor krambod med pakkloft og under bygningen en grunnmuret brannfri kjeller med jerndør, samt en stor bjelkekjeller. Takst 1500 rdl.

b.En toetasjes sidebygning på den østre siden av tømmer og dels bindingsverk og teglsten på taket. Den har to fag vinduer til gaten ned og 6 fag vinduer oppe. I denne er det 5 under og overværelser samt kjøkken med skorsten og bakerovn. Under bygningen en bjelkekjeller. Takst 400 rdl.

c.På venstre side i gården en muret bygning i bindingsverk i 2 etasjer og derunder en høy bjelkekjeller med en tykk gråstensmur. Inneholder bryggerhus, kjellerrom, samt en innmuret bryggepanne, skorsten og bakerovn. I første etasje er det 3 innredede værelser med 3 toetasjer jernkakkelovner. Inneholder også stall og fehus i samme lengde. I 2 etasje er det 2 værelser med 1 fireetasjer i 1 treetasje jernkakkelovner. Det er forloft over stallen og fehuset. Øverst er det store loftsrom. Taket har blå og rød taksten. Takst 3000 rdl.

d.En 2 etasjes muret bindingsverkbygning på nordre side hvor det i underste etasje er et vognskjul, en pakkbod og i 2 etasje et stort høy og vedloft og 2 værelser med 2 toetasje kakkelovner og derover et fullkomment loft. Taket har teglsten. På denne bygnings østre side er en grunnmuret brannfri kjeller med ditto pakkkammer over. Takst 1500 rdl.

e. Vest for disse bygninger, tvers over gaten er en stor tømret pakkbod i 3 etasjer med loft. I hver etasje er det dobbelte rom, samt mellom-sval og forsynt med jernbeslåtte dører. Takst 600 rdl.

f. I gårdens have er det et bindingsverk lysthus med 4 fag vinduer. Takst 60 rdl.

Tilsammen 7.060 rdl.

De 4 siste postene er nå påkostet veldig mye.

1801. Kongensgate 99, tidl. Nr. 109

Ved folketellingen 1801 bor det 17 personer i husene. Det er Peder Emanuel Winge, konen Inger Herstad Clausen, barna Paul, Gerhardt Johan, Anne Maria Sophie, 1 husjomfru, 2 krambokarer, 2 krambodrenger, 1 kontorbetjent og 6 tjenestefolk.

20. mai 1802

Auksjonsskjøte fra avdøde Peder Winge til Fredrik Winge på matr. nr. 99, matr. Nr. 213, en pakkbod på andre side av gaten med urtehage og en vogn remisse tvers over gaten i Kongensgt. for 5900 rd.

1807-1808

Ved bybrannen i 1807 stanset brannen i nabogården matr. 92 i Kongensgt (nr.13). For at ikke ilden skulle komme videre ble det revet gjerder og en del annet i bakgården og de greide å stoppe ilden her. Tyrholm fikk for dette 70 rdl. 48 sk. i erstatning.

Året etter, den 14. juni 1808 på kvelden startet bybrannen tvers over gaten i Moestuegården til Momme Peterson og gikk over gaten til denne gården matr. 99 (Kongensgt. 15 i dag) og Tyskestuen som lå syd for denne og videre over gaten til Erich Olsens enkes gård (Huitfeldtgården) og videre oppover Kongensgate på begge sider av gaten.

1807

Mandag 24. august ble det holdt branntakst på eiendommen etter brannen. Magnus Israel Tyrholm var eier. Husene var omtrent som før. Et lysthus i haven var revet. Rundt haven var det blitt oppsatt et enkelt gjerde. I bakbygningen var det innrettet en tobakksfabrikk med 8 tobakkspresser, 2 spinnebord, 5 kappebord og en skjæremaskin for snus. Hele eiendommen var taksert til 10.520 rdl.

1825

Auksjonsskjøte til kjøpmenn Dahl og Bassøe for 4.700 kr.

Datert 2. juli 1825

1829

Skjøte fra O.B.Dahls enke for halvparten av eiendommen for kr. 2000

Datert 22. juni 1829.

1855

Skjøte fra Bassøe til Thorvald Larsen for kr. 6000. Datert 9. november 1855.

1859

Auksjonsskjøte til kjøpmann Carsten Smith på eiendommen med ølbryggeri og inventar for kr. 10.005. Datert 14.oktober 1859.

1899

Skjøte av 28. juni 1899 fra Carsten Smiths enke og arvinger og Julius Gude Smith til Moss Bryggeri for kr. 112.000.

1903

Skjøte av 31. juli 1903 fra A/S Moss Bryggeri til A/S Moss Privatbank for kr. 90.000.

Arkitekt Sverres fasadetegning fra 1903.

Kilder:

Moss bys panteregister

Moss bys pantebøker

Folketellingen 1801

Moss by formueskatt 1789

Folketellingen 1801

Branntakster for Moss by

Foto: Arild Austad, Lennart Fløseth