Storgaten 20, Chrystiegården
Matr. Nr. 6,7 og 8, 6 - 41, Storgt. 16 – 20
Av Knut Thorvaldsen
Denne gamle gården som på 1800 tallet fikk navnet Chrystiegården etter Chrystiefamilien var en meget fin gård når den sto ferdig i 1797. Før vi ser på historien til gården skal vi se hvilke andre fine gårder det var i byen på 1700 tallet.
Storgaten og Kongensgate er de eldste gatene i Moss. De var nok bebygget tidlig på 1600 tallet, deler av den hadde trolig hus på 1500 tallet da kverner og sagbruk kom i Mossefossen.
I Kongensgate fra fossen til dagens lyskryss lå det store handelsgårder som Apotekgården, (Kongensgt. 13), Bankgården (Kongensgt. 15), Moestuegården (i dag Bazarbygningen), Huitfeldtgården, Hilditchgården (Kongensgate 25) og Høstegården (Kongensgt. 27) var like store eiendommer som i dag. I Storgaten lå gårdene til øvrigheten i byen. Her bodde justisråden, sorenskriveren, byfogden, tolleren, de store trelasthandlerne, mølle og sagbrukseierne. Storgaten gikk da helt opp til Kongensgate. I dag er det bare 2 gårder som ikke har vært hjemsøkt av branner, Gudegården nr. 6 i Henrich Gerners gate og Maxegården, begge fra 1600 tallet.
På 1700 tallet lå det store eiendommer her, de fleste på vestsiden av gaten med haver på den andre siden av gaten. Den største av dem nr. 1 Ferdengården (matr. Nr.1 fra 1767) som strakte seg fra nordre jernbaneovergang opp til Brehmergården og ned til Mossesundet. Til den hørte også Thorneløkken. Nr. 3, Brehmergården var også en stor eiendom. På den andre siden av gaten der hvor Tivoli kino var lå den lille gamle gården Kattepina, en 1600 talls gård. Nr. 5 var Ottersens gård som lå der hvor Fleischergate er. Der hvor nr.20, Chrystiegården er, lå det 3 gårder nr. 6,7 og 8 som i 1794 ble til Chrystiegården. Nr.8 var Maxegården, byens eldste hvor Nicolous Bergh, lagmann for Tønsberg og Fredrikstad lagdømme (senere assessor i Overhoffretten) bodde fra slutten av 1600 tallet. Nr. 10 Hafnergården og nr. 14 Reinertsgården var også meget gamle og store eiendommer helt ned til Mossesundet. Litt lenger borte hvor Moss Bad lå, bodde generalveidirektør Hans Henrich Thaulow. Til den gården hørte Thaulowløkkene som gikk helt opp til dagens Dronningensgate. Gudegården, i dag nr. 6 i Henrich Gernersgate var også en 1600 talls gård. Videre bortover lå det mange gårder hvor mølleeiere bodde.
Vi hadde store trelasthandlere tidlig på 1600 tallet som Søren Pedersen Moss og Auche Fichesønn Bennichmann som ganske sikkert hadde sine hus i dette området. Tidligere rådmann i Fredrikstad Hans Henningsen Lemmich drev som trelasthandler her senere på 1600 tallet. Samtidig bodde også Iver Nielsen Tyrholm som var en enda større trelasthandler. Begge var gift med døtre til Søren Pedersen Moss. Calmeyerslekten bodde her i flere generasjoner. De var både tollere og trelasthandlere. Eiendommene i Storgaten kan ha tilhørt noen av disse. I 1797 hadde disse gårdene som lå etter hverandre, Reinertsgården, Hafnergården, Maxegården med tilhørende gård Konsulen hadde blå glassert hollandsk taksten. Konsulen hadde blå taksten mot gaten og rød på baksiden. Hvorvidt Chrystiegården hadde denne blå takstenen sier ikke branntakstene noe om. Det er sannsynlig at også denne hadde det.
Chrystiene
Storgaten 20, Chrystiegården som der blir kalt, har i byhistorien fått en litt annen historie enn den egentlig har fordi den er blitt tillagt en del som hører til nabogården Maxegården. Konsulen var en del av Maxegården. Byhistorien forteller at Andreas Chrystie d.e.(1697-1760) bygget gården i 1740, men det var maltfabrikken i nabogården Maxegården. Dette er dessverre gjentatt av mange senere. Andreas Chrystie kjøpte Maxegården i 1728 etter lagmann Nicolous Bergh som døde der i 1726.
Storgaten 20 er så langt tilbake som vi kan se av pantebøkene 3 eiendommer på dette området som strakk seg fra Storgaten og ned til Mossesundet. Vi vet ikke hvor disse tre lå, men det er sannsynlig at den største av dem som tilhørte kjøpmann og trelasthandler Peder Humble lå der hvor hovedbygningen ligger i dag. Han hadde også en sjøbod ned ved vannet, så han eide nok det meste. Fraktemann Christopher Larsen hadde en liten eiendom som nok lå ved Mossesundet hvor han kunne ha sin skut. Hvor Sr. Poul Trane hadde sitt hus er ukjent. David Chrystie (1720-1796) kjøpte først matr. Nr. 8 og etter hvert nr. 6 og 7. David Chrystie bodde ikke selv i huset, men sønnen Andreas Chrystie (1761-1840) leide av sin far og overtok gården etter farens død i 1796. Disse 3 eiendommer ble i 1794 slått sammen til nytt matrikkel nr. 6. Da ble hovedhusene revet og det ble bygd den murgården som vi har i dag. Den sto ferdig i 1797 da det ble tatt en ny branntakst av den. Etter at jernbanen kom og delte eiendommen ble det på nedsiden mot Mossesundet frasolgt. Gården var en av de første i byen som fikk innlagt vann i 1796 fra den nye vannledningen fra Karme dam i fossen. Dette ble brukt til maltfabrikken og til hovedbygningen. Det ble betalt en årlig avgift til Moss Jernverk for vannet.
Andreas Chrystie bodde her i det nye huset til 1832. Han var trelasthandler og eide store skogeiendommer i Vingertraktene. Det var meget vanskelige økonomiske tider etter blokaden av landet og løsrivelsen fra Danmark. Andreas hadde tatt opp store lån med sin bror David som kausjonist. Han greide ikke å betale sine lån og broren måtte hjelpe ham å innfri lånene. David Chrystie hadde også kausjonert for Andreas sønn Hans Chrystie og måtte også innfri disse. Også for David Chrystie ble dette meget vanskelig men han greide seg gjennom kriseårene. I 1822 måtte Andreas Chrystie overføre alle sine eiendommer med unntak av gården Reier til David Chrystie. Andreas Chrystie flyttet i 1827 til Reier.
David Chrystie hadde ikke gården lenge og i 1829 averterte han gården til salgs i ‘’Den norske Rikstidende’’
Den meg tilhørende grundmurede Gaard, Matr. No. 6 i Storgaden her i Moss, som tittil har været beboet af min Broder A.Chrystie, er undehånden tilkjøbs. Denne solide Eiendom er af ham opført af beste Hollandske Muursteen, og stedse vel vedligeholdt. Gaarden gar 14 Værelsser, næsten alle betrukne, panelede og malede samt med gibsede Tage, hvoraf de fleste med Kakkelovne, foruden flere Beqvemeligheder, der Alt findes i Hovedbygningen. I Udhusene ere 2de Stalde for 9 Hæste, samt Fæhuus for 6 Køer, foruden Vogn-Remiser og Vedskuur. Paa den anden side af Gaten er en stor Hauge med den fortrinligste Jordbund og endeel udmerket Frugttreer; denne Hauge har i avvigte Aar faaet ny Indhegning. Gaarden har tvende Springvande. Paa Gaardens Strandtomt er et stort Malt-Fabrikhuus i complet stand til at tilvirke det saakaldte Engelske Malt, og hvori ere meget store Loftrum. Denne Bygning formener jeg at kunde omdannes til et Brændevins-Brænderi.. Ved Søen paa gaardens Lastetomt er en skøn Søbod, hvori 13 Rum, for 20 Aar siden opført. Gaarden har en betydelig Lastetomt ved Søen, der er af den Størrelse, at derpaa gjerne kan opstables 50 til 60 Mille Planker. Dertil savelsom til Søboden er Adgang ved en hosliggende Strandgade, uden at man behøver at passere dertil gjennem Gaardsrummet. Eiendommen kan sælges baade med og uden Strandtomten, ligesom Liebhabernekunde ønske det. I Eiendommen staar offentlige Penge, og Kjøbesummen kan afbetales i 14 paa hinanden Aar. Om Priis og Vilkaar ville man behagentlig afhandle med Undertegnede.
Moss, den 20de Juli 1829.
Dav. Chrystie, sen.
David Vogt
I 1832 kjøpte byfogd David Vogt gården og hadde her sitt byfogdkontor. David Vogt (1793-1861) var jurist og etter sin utdannelse Kjøbenhavn flyttet han i 1815 til Christiania hvor han i 1818 ble Stiftsoverrettsprokurator. I 1831 ble han byfogd i Moss som han var til sin død i 1861 og hadde sitt kontor i Storgaten 20. Han var godt likt i byen og skjenket i 1837 skjenket en tomt til byens middelskole og en døpefont til den nye kirken. Vogt var også stortingsmann i 14 år. I 1834 utga han boken «Beskrivelse over Kjøpstaden Moss».
Gården har hatt besøk av flere kjente personer gjennom tidene. Den 2. september 1847 bodde Hennes Majestets enkedronningen sammen med sin hoffrøken her på sin tilbakereise fra Christiania til Stockholm.
Abildgaard
Etter Vogts død i 1861 kjøpte sorenskriver Abildgaard eiendommen. Martinius Andreas Abildgaard var født 24.november 1812 i Arendal og døde i Kristiania 27. oktober 1884. Han var gift med Kaja Marie Didriksen (1811-1884) Utdannet jurist, fra 1834 kopist i Finansdepartementet, fra 1842 byråsjef og fra 1855 til 1881 sorenskriver for Rygge, Råde, Hobøl og Våler, men ikke Moss. Tok avskjed i 1881 og flyttet til Kristiania. Han var ordfører i Moss 1858 til 1860 og i 1862. Abildgaard var en formuende mann og etterlot seg et legat for studenter fra Arendal og enker etter avdøde embetsmenn i Kristiania. For dette fikk han en gate oppkalt etter seg i Kristiania, Abildgaarsd gate. Denne eksisterer ikke lenger.
M. Peterson & Søn
I 1875 blir gården solgt til handelshuset M. Peterson & Søn og har siden vært i familiens eie. Etter den store bybrannen i 1881 hvor Theodor Petersons hus, Moestuegården på Øvre torg brant ned, flyttet Peterson ned til Storgaten 20. De hadde på den tiden bygget et stort sagbruk på Fykeløkka (på østsiden av Krogsvoldnebba) og bygget et nytt kontor nede i Storgata hvor de eide den såkalte Laulundgården eller Færdengården. Dette var en stor eiendom som strakte seg fra Nordre jernbaneovergang til Brehmergårdens samt løkkene på den andre siden av Storgaten, den senere kalte Thorneløkken. Her hadde de sitt skipsbyggeri og sine lastetomter for bord og plank som var skåret oppe på Fykeløkka.
Omtrent på denne tiden ble eiendommen delt i to da jernbanen anla sitt spor tvers over eiendommen. Den nedre delen mot Mossesundet ble etter hvert frasolgt.
I 1909 flyttet konsul H. B. Peterson til Storgaten 20 med sin kone Alvilde hit. De bodde her med sin datter Ninni til de døde i 1954 og 1967.
Erik Mollatt bodde her fra 1968 til 1970 og var den siste av familien som bodde i Storgaten 20.
Her i huset hadde de noen trofaste tjenere. Annie Nilsen kom hit i 1929 som stuepike og ble etter hvert en bestyrinne som passet på både huset og familien, også senere når huset ble utleid til Moss Klub og Balselskap og Moss Rotaryklubb passet hun på eiendommen. Portneren, Johan Christiansen begynte her i 1921 og bodde her til han døde i 1984, 93 år gammel. Han skulle holde eiendommen i orden med feiing, gressklipping og snømåking og annet forefallende arbeide ved siden av jobben på M. Peterson & Søn, først som hestekar, så som sjåfør på den første lastebilen de hadde og de siste arbeidsårene hadde han som kontrollør på papirlageret.
Portnerboligen hvor Johan Christiansen bodde.
I 1976 ble hovedbygningen ominnredet for utleie og siden hadde Moss Klub & Ballselskap og Moss Rotaryklubb sine lokaler her. I dag leies lokalene ut til selskapsarrangement.
Rundt 1895 sto det en gammel kleberstens døpefont fra 1667 i haven i Storgaten 20, senere sto den en tid på Petersons eiendom Rosnes på Jeløya. I 1905 ble overlevert til Folkemuseet med forpliktelse til å levere den tilbake til et eventuelt lokalmuseum. Denne døpefonten ble gitt som gave til Moss kirke i 1767 av Søren Pedersen Moss og hans kone Maren Samuelsdatter. I fonten sto en pent uthugget sten, også gitt av Søren Pedersen Moss. Døpefonten hadde denne inskripsjonen: ‘’Søfren Pedersen og Maren Samuelsdatter haffuer giffuet denne Funt thil Maase Kircke, Guds Ære og Naade og Kircken thil Zirat, ikke oss Herre, dit hellige Navn, Gud alene været æret. Anno 1667’’ I 1837 ble denne solgt på auksjon, men når den kom i Petersons eie er ukjent.
Søren Pedersen Moss var byens største kjøpmann og trelasthandler på første del av 1600 tallet. Han hadde mange barn men de fleste flyttet til Bragernes og Strømsø fordi det var så lite skog igjen. De slo seg opp som store trelasthandlere. Det er mange etterkommere etter dem.
​
Eierforholdene
Storgt. 6. Lars Olsen selger til Christopher Larsen en gård beliggende mellom Poul Trane og Madame Grønbechs engløkke for 120 rd. Datert 10. februar 1751.
Storgt. 5. Hans Jensen Limans skjøte til Samuel Trane på hans forhen eiende gaard i Moss beliggende mellom prokurator Hocherup tomt på søndre side og Niels Torkildsens hage på den andre side med tilliggende urtehage og fri tomt for 280 rd. Datert 22. april 1751.
Branntakst 1765.
Gårdene har matr.nr. 5, 6 og 7. Fra 1767 nr. 6,7 og 8.
Storgt. 5. Sr. Poul Trane var eier og beboer.
1.En fram og hovedbygning med 5 over og underværelser. Takst 300 rd.
2.En tverrbygning med stall og fehus med forlofter. Taksert 50 rd.
Poul Trane har overtatt gården etter sin far Samuel Trane.
Storgt. 6. Christopher Larsen fraktemann var eier og beboer.
1.En frembygning med stue og kjøkken og kammers. Takst 100 rd.
2.En liten bygning med vedbod og skur. Takst 10rd.
Storgt. 7. Sr. Humbles eide og bodde i gården.
1.En hovedbygning med 17 værelser over og under. Taksert 800 rd.
2.En drengestue samen med stall og matbod, alt under et tak. Takst 100 rd.
3.En dobbelt kome eller matbod. Taksert 50 rd.
4.Et materialhus. Taksert 20 rd.
5.En sjøbod med 4 rom som står ytterst ved stranden. Takst 220 rd.
6.En ditto med 2 rom nærmere gården. Takst 80 rd.
Til sammen 1270 rd.
Peder Humble var en av byens store kjøpmenn og trelasthandler og hadde flere sager i byen. Han var gift med Elisabeth Helvig Grønbech, datter av kjøpmann Christian Grønbech. Peder Humble døde i 1766 og gården ble kjøpt av David Chrystie.
Branntakst 1767. Nr 5,6 og 7 var da 6,7 og 8.
Nr. 6 og 7 som før. Nr. 8 eides av David Chrystie (1729-1796) og beboddes av toller Warberg.
Husene var forbedret noe og taksten var 1620 rd.
Det ser ut som David Chrystie overtok gården ved skiftet etter avdøde kjøpmann Peder Humble i 1766. Panteboken for denne tid er ikke bevart.
Branntakst 1777.
Storgt. 6. Som før.
Storgaten 7. Eies da av David Chrystie som sa at bygningene var i så dårlig stand at de skulle rives den vinteren og nye skulle oppføres.
Storgaten 8. Eier var David Chrystie.
1.En hovedbygning med 8 over og underværelser. Takst 1000 rd.
2.En tverrbygning med stall og matbod samt høyloft. Takst 100 rd.
3.Denne bygning skal rives
4.En fehusbygning med kullebod. Takst 30 rd.
5.Et matrerialhus. Takst 20 rd.
6.En sjøbod med 4 rom ved stranden. Taksert 250 rd.
7.En ditto med 2 rom og et tilbygget bryggerhus. Takst 150 rd.
Til sammen 1550 rd.
Christopher Larsen solgte matr. 6 til Eskild Friderichsen Trane.
Branntakst 1787.
Storgt. 6 Eier og beboer var Eskild Trane
1.En hovedbygning i tømmer med 2 etasjer, bordkledd og med taksten. Kjøkken med skorsten, bryggerhus med skorsten og bakerovn, 3 under og 4 overværelser med 5 enkle jernkakkelovner samt 12 fag små vinduer. Under bygningen en brukbar bjelkekjeller. I portrommet en av bord og bindingsverk bygning under hustak. Taksert for 360 rd.
2.En vedbodskjul av tømmer 30 rd.
Storgaten 7. Andreas Chrystie leide av sin far David Chrystie.
En bygning av bindingsverk og bordkledd som er oppført for kort tid siden. Har teglsten på taket og innrettet til vognremisse. Takst 80 rd.
Storgaten 8. Andreas Chrystie leier av sin far David Chrystie..
1.Hovedfrembygning av tømmer i 2 etasjer, bordkledd og malt med teglsten på taket. 3 fag store vinduer og 2 fag små vinduer. Under bygningen, en middelmådig bjelkekjeller. I værelsene 1 tre etasjer, 2 treetasjer og 4 enkle jernkakkelovner. 7 over og 6 underværelser, Kjøkken med skorsten og et bryggerhus med skorsten og 2 bakerovner. Takst 1300 rd.
2.En sidebygning av tømmer, den største del bordkledd, teglsten på taket, innredet til stall og bod. Ovenpå et furageloft. Under en rommelig bjelkekjeller. Takst 100 rd.
3.En fehusbygning av tømmer med teglsten på taket med høy eller furageloft. Takst 80 rd.
4.En bygning på nordre side i gården av bindingsverk, bordkledd og teglbelagt. Innrettet til hage eller vedskjul. Takst 20 rd.
5.En sjøbod av tømmer på strandbryggen i 2 etasjer og 2 rom samt teglbelagt. Takst 100 rd.
6.En ditto større med 3 rom og tilbygget en bindingsverk bygning som var et stort ved-
kammer og hadde teglbelagt tak.. Takst 120 rd.
Til sammen 1720 rd.
Eskild Friderichsen Tranes solgte til Andreas Chrystie Storgaten 6 for 488 rd.
Datert 18.februar 1794)
Branntakst 1797. (Nye matrikkelnummer)
Storgaten 6, forhenværende nr.6, 7 og 8.
Kjøpmann Andreas Chrystie som eier. Gården var revet og var under oppbygging på nytt.
a)En ny og under oppføring ennu stående grunnmuret 1 etasje bygning med, brakt under bordtak med 6 fag vinduer mot gaten og 7 ditto mot gården. Under bygningen er 3 nye og gode bjelkekjellere og igjennom loftet oppført 2 nye muret skorstenspiper samt en 3de ditto under oppførelse. I denne bygning er innrettet og avdelt 7 værelser og en fullkommen forstue. Ved søndre kant i denne bygning er kjøkkenet, bryggerhus og andre værelser med en i grunnen allerede anlagt svær gråstensmur og videre oppført bindingsverk. Taksert 2000 rd.
b) En fiirlaftet bygning av tømmer med tegltak i hvor den gamle innredning er borttatt 50 rdl.
c) På nordre side et vedskjul av bord og bindingsverk med ?tak 10 rd.
Denne brant ned 5. januar 1798
d) På den andre siden av gaten er en stor vognremisse av bord og bindingsverk 80 rd.
Denne brant ned 8. oktober 1796.
d) På vestre kant ned mot trelasttomten en maltbygning som før tilhørte nr. 10. En tømmerbygning, opplaftet i 2 etasjer med kornlofter over og tegltak. Har et tilbygget bindingverk smalgang med en innrettet stor maltkum til støp. Ved bygningens nordre ende er det tilbygget en bindingsverk bygning, innbefattet en stor maltkjøler etter engelsk måte, også med teglsten på taket 1000 rd.
e) En tømret 2 etasjers sjøbod med strandbrygge, tegltekket og inneholder 2 rom 100 rd.
f) En større ditto med 3 rom, et tilbygg av bindingsverk og bord, et stort vedkammer med
tegltak 120 rd.
til sammen 3360 rdl.
Andreas Chrystie
Etter at David Chrystie døde i 1796 har sønnen Andreas Chrystie har overtatt Storgt. 8 som eier og beboer. Han har slått sammen eiendommene Storgt. 6,7 og 8 og de har etter den nye matrikkel av 1797 fått nytt nr. Storgt.6. Hovedhusene er revet og det er bygget et nytt murhus som er dagens Storgt. 20. Maltfabrikken som før tilhørte Storgt. 10 (i dag nr. 24 Maxegården) ble overført til denne gården.
Den 5. januar 1797 ble det etter forlangende av Andreas Chrystie holdt ny takst over Storgt. 8.
Da var de under punkt b og c bygninger borttatt (nedbrent), til sammen 60 rdl.
Den under a) hovedbygning er nå pålagt taksten og montert vinduer, samt i 3 av værelsene er gips iført under taket og hadde 2 tre etasjer og en stor jern kakkelovn. Ved søndre ende av denne bygning er tilføyet en sidebygning av muret bindingverk med halvsten utvendig oppført på gråstensmur og tegltekket, 4 fag vinduer. Nedunder en drengestue med en enkel jernkakkelovn, kullebod med en ditto kakkelovn og bryggers med skorsten og bakerovn samt en innmuret kobber bryggekjele. I 2 etasje er det 2 uinnredede værelser med kjøkken og skorsten og derover 3 uinnredede overværelser.
Med denne forbedring ble hele husert taksert til 3500 rd.
Hele gården ble da taksert til 4800 rd.
Den 8. oktober 1798 forlangte Andreas Chrystie ny takst på Storgt. 8.
1. Den i taksten av1797 anførte b) er nå fjernet, verdi 80 rd.
2. I gården er det nå oppført en større vognremisse av bord og bindingsverk med teglsten og under bygningen en materialkjeller. Taksert for 150 rd.
3.På gårdens nordre side var oppført en stallbygning og fehus med redskapskammer og et privet, alt av muret bindingsverk og over et forloft av bindingsverk, samt en under bygninger tykkmuret gjødselkjeller. Taksert for 250 rd.
Ny takst for hele eiendommen 5120 rd.
David Chrystie
Skjøte av 26. august, tinglyst 4. november 1822 fra kjøpmann Andreas Chrystie til David Chrystie på alle selgerens eiendommer og effekter hvor som helst, dog med unntak av gården Reier.
Denne overføringen av hans eiendommer var fordi David Chrystie hadde garantert for Andreas Chrysties lån som han han ikke greide å innfri. Dette ble så kostbart for ham at han selv nesten gikk konkurs. Andreas Chrystie fikk bare beholde gården Reier, alt annet, også han store skogeiendommer i Vinger måtte han overlate til David Chrystie.
29. oktober 1827. Auksjonsskjøte av 30. oktober 1827 til David Chrystie på tidligere eier Andreas Chrysties på gården matr. Nr. 8 og husene nr. 68 og 219 med flere eiendommer i Winger sogn for 5600 sølvspesi.
Byfogd Vogt
2. juli 1832 Skjøte fra David Chrystie til byfogd David Vogt for 4500 sp.d.
24. september 1832 Makeskifteskjøte med hagetomten nr. 5 mot ? an nr. 6
En del av tomten ned mot Mossesundet ble frasolgt.. Auksjonsskjøte av 28. august 1861 til handelsfirma Lund og Hermanstorf på en på denne eiendom tilhørende sjøbod (nr.98-41b) for 650 spd
Sorenskriver Abildsgaard
Skjøte av 20. Desember 1860 fra enkefru Vogt til sorenskriver Abildsgaard på denne gård med tilliggende have matr. Nr. 9, beliggende på den andre siden av gaten for 4000 spd.
Martinius Andreas Abildsgaard født 1812 I Arendal og døde 27. oktober 1884 i Christiania, kopiist i Finansdepartementet fra 1834, byråsjef i 1842, byfogd i Kristiansand i 1847 og sorenskriver i Moss Sorenskriveri (ikke Moss by) fra 1855 til 1881. Ved folketellingen 1865 bodde han der med sin kone Kaja Marie, husjomfrue Johanne Olsen, tjenestepike Mina Sophie Torjusdatter, gårdskar Carl Anthon Michaelsen og hans kone Fredrikke Olsdatter.
Ekspropisjonskontrakt av 12. desember 1874 hvor en del av matr. 41a overdras til Smaalens-jernbanen.
Skjøte fra sorenskriver Abildsgaard til handelshuset M.Peterson & Søn på matr. 41a med tilhørende 2 hager og en brygge med strand, her innbefattet den tilkjente erstatning for grunn 10.000 spd. =
Kr. 40.000.- Datert 28. september 1875, tinglyst 29. oktober 1875
M. Peterson & Søn A/S – Mollatt - Silva
Storgaten 20 har siden vært i Firmaet M.Peterson & Søn AS og familien Mollatts eie. Firmaets sjef Theodor Peterson flyttet hit etter bybrannen i 1881 da deres hus Moestuegården på dagens Øvre torg brant ned og Peterson ga tomten til Moss Kommune. På denne kom noen år senere Øvre torg med Bazarbygningen.
Ninni Mollatts lekestue.
Den 30. desember 1909 ble det holdt kartforretning hvor en del av eiendommen, 2388kvm. som ligger nedenfor jernbanelinjen ble fraskilt eiendommen med nytt nr. 2 i Fleischersgate.
Skjøte av 24.juni 1910 fra M.Peterson & Søn ved Sara Peterson til konsul H.B. Peterson på den del av eiendommen hvis grenser er beskrevet i kartforretning av 5 og 17. mars 1910 for kr. 23.000.-
Fredingen
Den 12. juli 1923 ble tinglyst freding etter lov av 3.des. 1920 på Storgaten 20, Chrystiegården, Konvensjonsgården, Henrich Gernersgate 6 og ‘’Folkets hus’’, Henrich Gernersgate 7. Fredningen av disse eiendommene gjelder bare utvendig I 1986 ble også Storgaten 22, Konsulen, nr. 24 Maxegården, og nr. 28 Hafnergården fredet utvendig for å bevare dette unike gatebilde. Maxegården ble i tillegg fredet også innvendig. Denne er byens eldste hus hvor lagmann for Tønsberg og Fredrikstad lagdømme, Nicolous Bergh bodde fra siste halvdel av 1690 åra til han døde der i 1726. Han var på slutten assessor i Overhoffretten i Kristiania.
​
​
Kilder:
Moss by panteregister
Moss by pantebøker
Branntakster for Moss by
Kraftnytt
C. J. Thorsen
Foto: Arild Austad
​
​
​