Refsnes Gods
Matr. Nr. 128, skyld 2 skp. salt
​
Av Knut Thorvaldsen og Karin Behn Skjævestad
Navnet Refsnes skal etter det navnforskerne mener komme av grunnforholdene utenfor gården, rev, nes, Refnes. Navnet ses først brukt i 1397.
Frem til 1794 var Refsnes en vanlig bondegård. Da kjøpte David Chrystie gården og bygde i 1803 en lystgård som det var frem til 1938 da Fjeld kjøpte Refsnes og åpnet restauranten Slottsrestauranten på Refnes Gods.
Det er vel ingen gård i Mossedistriktet som har fått så mye oppmerksomhet og blitt tillagt så mye feil historie som Refsnes. På veggen henger tallene 1767 som byggeår for det bygget som er her nå., men det er ikke riktig fordi da David Chrystie søkte om brannforsikring på gården Refsnes 1. juni 1803 opplyste han kommisjonen at gården var nylig oppsatt. Refsnes gård har aldri vært et gods, hvilket betyr at gården har hatt andre gårder under seg. Det har alltid vært en vanlig bondegård med eiere frem til David Chrystie kjøp i 1794 som ikke hadde økonomi til å bygge den fine murgården.
Refsnes gård, matr. 128 var en vanlig fullgård med skyld på 2.skp. salt.
Den første kjente eieren av Refsnes er sysselmann Agmund Bergdorsen Bolt som døde i 1418. Svigersønnen, den beryktede fogd Herman Molkte, arvet gården etter ham, døde i 1465. I 1487 kom Refsnes til Rygge kirke som eide den til reformasjonen i 1536. Det er ikke kjent om de eide hele eller deler av gården. Da ble gården krongods. De vil si at kongen eide gården.
I 1577 ble gården gitt i forlening til Jens Bagge med betingelsen at han skulle holde rytter til kongens disposisjon. Hvor lenge han hadde gården er ukjent. Han eide ikke gården, men fikk skattene av gården.
I begynnelsen av 1570-åra var Ole og Sigrid Refsnes oppsittere på Refsnes.
Vi skal se på hvordan gården Refsnes fra 1590-åra til 1794 var i samme families eie i 200 år. Alle tinglysinger er ikke bevart men så mye så vi kan følge eierforholdene.
Ole Refsnes døde ca 1585 og Sigrid giftet seg igjen med Jon Erlandsen på Torderød hvor hans far Erland var bruker i 1560 og 1578. Jon hadde i 1581 makeskiftet til seg Torderød. Det er ukjent hvilken gård han eide før. De må også ha fått kjøpt Refsnes, helt eller delvis i 1590 åra.
Refsnes Gods i 2018.
I 1574 ble Sigrid Refsnes beskyldt for å drive med trolldom. Å drive med trolldom var meget farlig og mange ble brent på bål for dette. Sigrid var en myndig dame og stevnet kvinnen som hadde satt ut disse beskyldningene om henne for retten. 24 januar 1574 møtte Ole på Sigrids vegne på Lagtinget i Oslo hvor de hadde stevnet konen til sognepresten på Ås som hadde beskyldt henne og Svend Horgen i Follo for å ha øvet trolldom. Sognepresten, herr Christen møtte for sin kone og forklarte at hun hadde hørt et rykte av Lauritz Kind om at de hadde drevet med slike utilbørligheter. Han erklærte at han ikke kjente til noen trolldomsforseelser fra deres side. Både Sigrid, Svend Horgen og sogneprestens kone gikk fri.
I 1600 var det bare 2 gårder i Rygge som var helt eid av oppsitteren. Det var Refsnes og Dilling.
Familiene på Refsnes, Grimsrød, Helgerød, Orkerød og Kase var inngiftet med hverandre og særlig slekten på Grimsrød hadde eierdeler i mange gårder på begge sider av Oslofjorden. Konen på Grimsrød, Mari Arnesdatter Lilltvedt (i Lier) hadde mye arvegods. På grunn av arveoppgjør ble eierdeler av gården spredt på mange eiere så særlig på 1600 tallet er vanskelig å følge hvem som eier hva og ikke alt er tinglyst, men gården var i slekten frem til 1794.
Ole og Sigrid hadde tre kjente barn: Inger Olsdatter som ble gift med Christopher Jonsen på Helgerød, Børge Olsen som ble oppsitter på Kallum og Halvor Olsen Refsnes som overtok gården.
I 1615 skatter Peder Torderød (arvegods, men ukjent hvordan han var inngiftet) og Guttorm Bentsen Grimsrød (bror av Jøran Bentsdtr. Grimsrød) for Refsnes.
Halvor eller sønnen Ola Halvorsen Refsnes må ha kjøpt det meste av Refsnes for Ola Halvorsen Refsnes hadde i 1631 full råderett på Refsnes.
I 1631 eier Ola Halvorsen Refsnes som er gift med Jøran Bentsdtr. Grimsrød 1 skp. 8 lsp. salt i Refsnes. Refsnes hadde skyld på 2 skp. salt. Kongen eide 9 skinn i gården.
Ola i 1649 måtte betale leding med 3 pnd., smør 18 mrk., korn 2 ½ pnd., foring ½ rdl. til stattholder Hanninbal Sehested som da hadde gården i forlening. Sehested hadde da rett til inntektene av de 9 skinn og på de skatter som falt på gården. Ola bodde på Mellom Tronvik fra 1605 til 1634 da han flyttet til Refsnes. Han eide parter i mange gårder. 15 lsp. salt i Ramberg, 2 skp. korn i Alby, 8 lsp. mel i Nordre Skog, 10 lsp. mel i Søndre Skog, ½ skp. mel i Flateby, En del av dette var giftegods fra sin hustru Jøran Bentsdtr. Grimsrød som var datter av Bent Stillufsen Grimsrød og Mari Arnesdtr, Lilltvedt. Begge foreldrene eide parter i mange gårder.
Ved kongehyllingen til Fredrik 3 på Hovedtangen i Christiania 24. august 1648 nevnes Olluf Refsnes først blant 12 lagrettemenn. I seglet fører han under buemerket, initialene O.H. Siden han nevnes først av de 12 så betyr det at han var en av største bøndene i Rygge.
Alleen til Refsnes er trolig laget av Hans Christophersen Reier som skal ha plantet flere av alleene på Jeløya. Han var sønn til Christopher Johnsen Reier (Gasmann).
Ole og Jøran hadde 8 barn.
I 1661 bor enken Jøran Bentsdtr. på Refsnes og eier da hele gården med 2 skp. salt sammen med sine barn. Hun hadde da kjøpt kongens part i Refsnes. Her ser man at selv om kongen hadde solgt gården for mange år siden, eide han en part i gården. Dette gjaldt flere gårder på Jeløy, bl.a, Reier, Helgerød og Grimsrød.
Jørans eldste sønn Halvor Olsen Refsnes er eier og bruker i 1664 – 66 men det er ukjent hvor mye han eier.
Når en av partene i et ekteskap døde ble det holdt skifte. Enken eller enkemannen fikk halvparten. Resten ble delt mellom barna. En part for en sønn var dobbelt så stor som en part for en datter.
Sønnen Knut Halvorsen Refsnes overtar Refsnes i 1678 og kjøper i årene 1679 – 1681, 15 lsp. salt av sine svogere og søsken, eller deres arvinger. Disse er Bertel Jønsson i Svinndal, Bent Olsen Alby, Nils Andersen Moss, Lars Knudson og Arne Olsen Knoff.
I 1697 eier broren Knut Halvorsen Refsnes til sammen 1 skp. 12 ½ lsp. salt i Refsnes. De resterende 7 ½ lsp. eier hans søsken.
I 1701 må Knut være død, fordi broren Thore Halvorsen var bruker på Refsnes men det er ukjent hva han eier.
I 1723 er Thore bruker og eier Refsnes sammen med sine barn. Ifl. matrikkelen 1723 er det lite skog til gården, bare til husbehov og smålast. Jorden betegnes som slett og ufruktbar til korn, bakli og lettvint. Det ble dyrket 4 tønner blandingskorn, 4 skp. rug og 2 skp. boghvete. De fikk også 30 lass høy.
På gården var det 2 hester, 7 kuer og 8 sauer. Taksten på gården var 2 skp. salt. Som man ser var det lite skog og jorden var av dårlig kvalitet.
Sønnen Halvor Thoresen Coch (1686-1743) (Cochnavnet må ha kommet fra moren som er ukjent) overtok Refsnes i 1732. Han kan bare ha eid halve Refsnes 1skp. (20lsp.), som de tre barna deler likt etter hans død. Han eide også 5 lsp. salt i Værlesanden med laksefiske og grunnleier. Han var gift med Margrethe Kirstine Justsdtr. Cock fra Orkerød (1713-1776). Hun var datter av Just Carlsen Cock (1693-1763) og Karen Sørensdtr. Orkerød.
Etter Halvors død i 1743 gifter enken seg i 1743 med enkemannen skipper Johannes Engebretsen Bache (1703-1783).
17. februar 1758 selger Cathrine Andersdtr., enke etter Jens Mortensen, Friderich Møller, gift med Elen Andersdtr., Johannes Andersen, gift med Kirsten Andersdtr., 13 og 7/8 lsp. salt med bygsel og herligheter i Refsnes til Johannes Engebretsen Bache. Dette var parter som de hadde arvet etter foreldre, svigerforeldre og brødre.
Halvor Thoresen Cochs sønn, Just Halvorsen (Coch) Refsnes (1741-1789) kjøper fra 1762 og senere ut sine søsken og andre arvinger. Han kjøper også 1 lsp. 10 pn. av Rygge kirke i 1787. Ved hans død i 1789 ble boet taksert til 1315 rdl. Det omfattet hele Refsnes med 2 skp. salt. Just ble i 1777 gift med Margrethe Nielsdtr. Kase (1741-).
Enken Margrethe gifter seg igjen den 30.januar 1790 med Johannes Christophersen (1763-1817). Han var en forhenværende soldat.
Ved skifte etter Just Halvorsen Refsnes arver konen halve gården, 20 lsp. salt. Begge døtrene Margrethe Kirstine og Karen arver 10 lsp. Og alle har bygselrett i gården.
Johannes Christophersen selger ved skjøte av 5. april 1793 sin kones halvpart i Refsnes til vaktmester Johannes Larsen Mørch som er gift med konens datter i første ekteskap, Margrethe Kirstine Justsdtr. Cock for 752 rdl. samt å innløse en obligasjon av 3. april 1792 på 698 rdl., tilsammen 1450 rdl. Unntatt fra salget er 2 sauer med lam, hennes egen spisslede med sele, en karjol med sele, alt sølvet, et skatoll, et speil med forgylt ramme, alt sengklær og linnet, en kiste som hun velger selv, et lite og et stort skap, 2 gryter, en kobberbryggekjele samt diverse annet løsøre.
Johannes Larsen Mørch kjøper ved skjøte av 27.juni 1793 10 lsp. salt i Refsnes for 300 rdl. av Ole Andersen Sandaker i Råde som er gift med Karen Justdtr. Refsnes. Han eier da hele Refsnes 2 skp. salt.
Johannes Larsen Mørch låner 1700 rdl. av generalløytnant Brochenhuus, obligasjon av 28.juni 1793.
Johannes Larsen Mørch hadde ikke gården lenge og den 20. november 1794 selger han gården til David Chrystie jnr. for 3600 rdl. Av dette var 1700 rdl. en obligasjon fra 28. juni 1793.
Den 26. mars 1803 selger Ole Sandaker i Råde sin kone Karen Justdtr. Refsnes odelsrett til David Chrystie for 1199 rdl. David Chrystie hadde ikke undersøkt odelsrettighetene i Refsnes da han kjøpte gården og måtte ut med 1199 rdl. for å få odelsretten til hele gården.
Om man ser på eiendomsoverdragelsene etter Just Halvorsen Cochs død ser man at det ikke er så store verdier på gården og alle kjøpene er gjort med lån som ikke er nedbetalt.
Den 1.juli 1803 søker David Chrystie om å få gården Refsnes brannforsikret. Bondegårder hadde ikke plikt til å ha brannforsikring som eiendommene i byen hadde fra 1767.
​
Ove Hiort
Kongelig Majestets Sorenskriver over Mosse Fogderi;
Giør vitterlig at Aar 1803, den 1ste Juni, blev etter Hr. Kiøbmand David Chrysties forlangende og paa grund derav skeede berammelse, Retten sadt paa den ham tilhørende Gaard REFSNES, matr. No. 128 paa Gieøleen i Rygge Tinglaug og Mosse Fogderi, til en lovlig Syns beskrivelse og Taxations Forretning over bemeldte Gaards Stue-Huuse bygning, til regel for Rettens Taxt, etter hvilken Hr. Reqvirenten atraar samme indlemmet for under den for de norske kiøbsteders anordnede Brandforsikrings Casse, da Retten blev betient ved mig som Stedets Sorenskriver og disse 4 eedsvorne Laugrettemend, hr. Peder Larsen Otterstad, Hans Christian Pedersen Otterstad, Lars Henrichsen Troldahlen og Jens Larsen Debes. Overværende Sognets Lensmand Hr. Thesen som enmeldte at han efter hr. Fogd Radichs foranstaltning udmældt de fremstillede Laugrettemend.
Hvor da! Reqvirenten Hr. Kiøpmand David Chrystie var nærverende og igientog hans til Jurisdisdictionen forhen indgiven Anmodning om at Retten paa lovlig maade ville fremme denne forretning og derunder tage i behørig øiensyn den af ham nylig opsadte grundmurede Stue- Huusebygning her paa gaarden REFSNES som Reqvirenten nærmere skal anviise, samt over samme fatte een med Bygningens tilstand overenstemmende Taxt, for hvilken han derefter vil Ansøge det Høi kongelige Generalland Øconomie og Commerce Collegium om at erholde denne hans Bygning assureret i den for de norske kiøbsteder indrettede Brann assurance Casse. Retten begav sig derefter til at besee og befskrive eftermeldte her paa REFSNES gaard værende Stuebygning i den Orden som forordningen af 18. Augusii 1767 foreskriver, under hvilket Syn og beskrivelse taxationsmendene blev formanede til over bemeldte Stue bygning at fatte en saa rigtid eller lovlig taxt, som med bygningens tilstand maatte være overenstemmende, hvilket de lovede, og hvordan merbemeldte Bygning blev beskrevne og taxeret saaledes:
Efterat Retten med muligste nøiagtighed havde beseet og undersøgt denne Stuebygning nærverende beskaffenhed og opmaalt samme, befandtes det at den indholder 20 alen i længde, har 3 Etager, hvoraf underste Etage er opførdt av tyk graasteensmur, men de 2de øverste Etager af Muursteen. Bygningen i underste Etage 17 alen lang, men i de 2 øverste Etager er den kun 13 Alen, da en aaben Gang, til Bygningens Ziir, en anbragt paa den vestre Siide, der indtager begge de øverste Etager og en 4 Alen i bredde, paa hvis yderste kant er anbragt 4 massive pilarer af sammensatte trestokker, der hvile paa den svære Graasteensmuur som indfatter den underste eller den saakaldde kielde Etage. I øverste Etage være 2de Værelser, fo: en stor Sahl, havende i Alt 6 fag Vinduer med store Ruder af engelsk Glas, et mindre hjørne-værelse eller Sahl-Kammer med 2 fag dito Vinduer, samt Gangen paa Østre siide med 2 fag ligedan Vinduer.
I mellemste Etage en Daglistue med 4 fag vinduer, samt en Billard-Stue med 2 fag dito vinduer, havende paa hver siide en dobbelt Glas-dør. I gangen i mellemste Etage, hvor Trappen er anbragt, var ligeledes 2 fag dito Vinduer.
Endelig var i Kielder Etagen et Kiøken med Skorsten og Bagerovn, samt 2 fag engelske Vinduer, hvoraf det ene er anbragt i Døren; Ved Kiøkenet var Piigernes Kammer med 2 fag engelske Vinduer og derforuden var i underste Etage en stor og en liden Kielder; Alle Værelser i de øverste Etager ere gibsede under taget og Disse Værelser have følgende kakkelovner, hc; 1 paa 4, 2 paa 3 og 2 paa 2 Etager.
Bygningen er Tækket med blaa Hollandske Tagsteener.
I følge foranførdte Grundmuurede Stuebygnings befindende og beskrivelse Tilstand, ærklærede Laugrettes og taxationsmendene, at de anser samme fuldkommen at være, værd Summa 3000 rd. siger Tre Tusinde Rigsdaler d.ct, for hvilke Summa de saaledes eenstemmig taxerede bemeldte Stuebygning.
Flere bygninger erklærede Reqvirenten at han denne Siide ikke forlangede taxeret her paa Gaarden til Brandforsikring. Og som nu ny vidre med denne forretning var at erindre blev samme sluttet og skal in triplo blive medeldt beskrevne. O.Hiort
Peder Otterstad, Hans Otterstad, Lars Henrichsen, Jens Debes.
Det forestaaende forretning er overenstemmende med Protokollen, som Laugrettet virkelig har inderskrevet det bliver hermed bekreftet under min haand og Segl.
Hiort
Denne Taxationsforretning til Gaarden Refsnæs Huusebygning Indtegnde under de norske Kiøbsteders almindelige Brand Forsikring, en mig fra Sorenskriver Hiort undergaas.
Dette Indstendeligt, og en saavel det høy Kongelige General Land Øeconomi og Commerce Collegium, som antat og Eyend heraf forsynt med behørige Grenpanter.
Værne Kloster de 9. Juni 1803.
Hofgaard
Som vi ser av denne branntakst så er gården Refsnes oppført i 1802 eller 1803. Gårdens grunnmur (kjelleren) var 20 alen lang. Huset var 17 alen lang (under 11 meter). Det var nok rimelig at taksten ikke var større enn 3000 rd. Til sammenligning var Grimsrød 60 alen lang og taksert til 5000 rd. Om David Chrystie bygget på gården er ukjent, men det var ikke før konsul Lorentz Meyer overtok den i 1855 at den ble den store fine gården vi kjenner i dag.
David Chrystie (1771-1835) var kjent som en meget dyktig forretningsmann som eide mange gårder, skip og sager i Moss og bodde i Storgaten 24, Maxegården. I de vanskelige årene med blokaden av landet og løsrivelsen fra Danmark fikk også David Chrystie problemer fordi han hadde garantert for lån for sin bror Andreas og hans sønn Hans Chrystie. Det ble meget kostbart for ham og i de urolige tider la han ned all sin virksomhet. Hans bror Andreas Chrystie måtte overlate ham alle han eiendommer og fikk bare beholde gården Reier.
Skisse av Refsnes, ca 1810 av Heinrich
August Grosch /1763-1828).
Akvarell av Heinrich August Grosch ca 1810.
David Chrystie døde 30. november 1835 og konen Elisabeth Sophie Krefting solgte Refsnes til sin gartner Jens Christiansen Patterød i 1844. Han var sønn av Christian Jensen Tronvig. Etter Jens Christiansens død solgte enken Ragnild Johnsdatter til Lorentz Meyer i 1855.
Ved folketellingen 1801 bor Hans Christensen Refsnes der som husmann uten jord. Det er etterkommere etter dem.
Sommeren 1845 leide konditor Johan Svendsen hagen på Refsnes til konserter. Entré utgjorde 8 skilling pr. person, barn gratis, og det var servering av te og sjokolade.
Konditoren bodde selv i Storgaten, og for at eventuelle gjester ikke skulle dra den lange veien ut til Refsnes ved dårlig vær, heiste han flagget klokken to om ettermiddagen dersom arrangementet måtte avlyses enkelt, smart og greit. Var været godt møtte det opp mange folk for å promenere i parken og lytte til musikken også overvære årets landsregatta.
Konsul Lorentz Meyer fra Christiania overtok Refsnes i 1855. Med ham begynte en ny glanstid for gården. Konsulen og hans familie tilbrakte hver eneste som- mer på Refsnes, og de var kjent for sin store gjestfrihet. Hovedbygningen på Refsnes ble etter hvert for liten for Meyer. Han bygget på huset slik at han fikk seks nye store værelser. Dette ble gjort ved å reise et tårn på tre etasjer i hver ende av den gamle bygningen, som med dette fullstendig skiftet utseende en ganske original løsning som ga hovedbygningen et preg av lystslott.
Selve jordeiendommen ble også utvidet og omfattet fra 1864 300 mål innmark og godt og vel 400 mål skog.
Ca 1910 av Hans Petter Lauritzen.
Konsul Meyer døde i 1888 og hans kone i 1890. Refsnes Gods gikk nå over til datteren Sophie, som var gift med politilege Håkon Boeck fra Christiania. Det ble ikke foretatt nevneverdige forandringer på Refsnes under doktor Boeck, sommerlivet fortsatte som i hans svigerfar konsul Meyers dager. Det var mange kjente personer som nøt gjestfriheten hos familien Boeck i 1890 årene. Bl. a. ble det arrangert en middag til kong Oscar II's ære. Han hadde tidligere på dagen åpnet det nye
Orkerød Barnehjem, og han skulle ha trær i
vakre alléer, en velpleiet hage, og en naturpark som dannet en nydelig ramme om det staselige hovedhuset.
Håkon Boeck døde i 1898, men fru Sophie fortsatte å bruke Refsnes som sommerbolig i mange år. Da hun døde i 1917 overtok sønnen Lorentz Meyer Boeck eiendommen, og om sommeren var den fortsatt sentrum for selskapeligheten i omegnen.
Refsneskollen.
Hopperen skiklubb ble stiftet tidlig i 1930 årene og ett av målene var å skaffe klubben en hoppbakke av virkelig klasse. Bakke- komiteen dro på befaring i Refsnes skogen og fant snart et flott bakkeemne i skråningen nordøst for Refsnes Gods. De kontaktet ekteparet Boeck, som ga klubben tillatelse til å opparbeide en hoppbakke, og de fikk disponere grunnen til bakken omkostningsfritt. Etter en imponerende innsats sto Refsneskollen ferdig i 1933. Hoppern skiklubb bygget også flere bakker, Kula og Dassebakken samt en mindre hoppbakke, Lille Refsneskollen, sør for Refsnes Gods. Den var til bruk for skolene og de minste i foreningen.
Det første prøvehoppet den 3. mars 1933 var det Kaare Nilsen som fikk æren av og han fikk en sølvpokal til minne om dette.
Til det første rennet kom det ca 4000 tilskuere. Det har vel aldri vært samla så mange mennesker på Refsnes før og det kom deltakere fra Østfold, Krogstadelva, Kongsberg og Oslo. 1 krone kostet det å komme inn og Moss Musikkorps spilte fra en tribune laget av kølalemmer fra Moss Glassverk. Bakkerekorden ble satt av Erling Skjønberg fra Birkebeineren på 58 meter.
Et fint svev i den gamle gode stilen i Refsneskollen.
I årene frem til krigen ble det arrangert mange renn, både hopprenn og langrenn selv om de hadde mye problemer med snøen siden bakken lå i solhellinga og snøen smeltet fort. Etter krigen ble det ikke flere renn og i 1947 gikk Hoppern Skiklubb inn i Sportsklubben Sprint-Jeløy.
I 1932 prøvde Aftenposten og Norsk Aero Klubb (NAK) å skape interesse for seilflyging. I den anledning satte Aftenposten opp en premie på 500 kroner samt et stort sølvbeger til det første norskbygde seilfly som holdt seg i luften i over 30 minutter. I den anledning prøvde guttene i Jeløy Seilflyklubb å slå denne rekorden som da var på 15 minutter. Forsøket skulle foregå på Refsnes med Bjarne Reier ved stikka. Etter alt for kort tid i lufta landet det på et jordet og traff et enslig tre som ødela den ene vingen. Det ble ikke gjort flere forsøk der. Rekorden ble ikke slått før i 1938.
I 1936 døde godseier Boeck, og hans hustru Cathrine forberedte seg etter hvert på å selge Refsnes Gods. Hun forærte Moss Kommune en rekke praktfulle gjenstander, tre konsollspeil med tilhørende marmorbord, to andre store flotte speil, tre gamle lysekroner, flere lampetter og en marmorbyste på sokkel. Bysten forestiller 3Ariadne. Disse gjenstandene er fra omkring 1840-årene, og er av stor verdi.
Det gamle huset ble stående tomt en tid, til Ragna og Olav Fjeld kjøpte eiendommen i 1938, og "Slottsrestauranten" åpnet sine dører for publikum. Det var nok Fjeld som etablerte navnet Refsnes Gods og satte opp 1767 som byggeår. Ingen av delene er riktig. Det har aldri vært et gods.
Fjeld hadde et sandtak her som han gravde ut store mengder sand som han solgte, bl.a. til Moss Kommune.
Under andre verdenskrig hadde tyskerne brakker på Krona. I 1945 var det 700 polakker der. Det var familier med barn som tyskerne hadde ført til Norge med tvang. Det var også polsk politi som holdt orden der. Det er ikke kjent hvorfor disse kom til Norge men alle skulle være sendt tilbake før desember 1945. Kommunen ville bruke brakkene til boliger for å avhjelpe bolignøden. Dette sto i Moss Avis i 1945.
Fra 1954 til 1958 hadde Norske Motorklubb avd. Moss en motocrossbane i sandtaket på Refsnes. Banen ble brukt både til trening og det ble kjørt flere mindre løp.
Plankart fra 1949 da utbyggingen på Refsnes startet.
Huset til Fjeld i forgrunnen og det første rekkehuset er reist.
I 1955 overtok restauratørene Armand og Bjørn Christiansen huset med omkringliggende park- anlegg. A B C Refsnes Gods var etablert og restaurantdriften fort satte under dette navnet. Femten år senere gikk eierne i kompaniskap med et flertall av Moss Industriforenings medlemsbedrifter, og den 5. mai 1971 kunne man innvie den nye hotellfløyen, hvor det var lagt stor vekt på å føre videre Refsnes Gods' rike tradisjoner.
Det var bare den gamle hovedbygningen på Refsnes da Christensenfamilien overtok og i 1961 bygde de kjøkkenfløyen for å kunne øke kapasiteten. I 1971 kom det en hotellfløy. I 1977 kom det også en konferansefløy og et utendørs svømmebasseng.
I 1998 overtok familien Salbuvik Refsnes Gods, og dreiv et velrenommert hotell. Her nøt man god mat og drikke og flotte kunstverk i vakre omgivelser. I 2017 feiret de et storstilt 250 års jubileum til tross for at de visste at bygningen ikke var fra 1767, den var da 214 år gammel.
I 2019 solgte familien Salbuvik mesteparten av aksjene til Stein Erik Hagen og Erik Bergs Classic Norway. Refsnes Gods er nå en del av hotellkjeden Classic Norway.
​
Gavene som Moss Kommune fikk fra fru Boeck i 1936 har ikke vært lette å oppspore. "Ariadne" befinner seg, uten sokkel, på teknisk etat i rådhuset. Denne bysten er avbildet i den nye skulpturboken. Det står et vakkert konsollspeil på Torderød, og det står også et på Melløs bo- og service senter. Der finnes det også gamle, fine lysekroner og lampetter. Siden disse gjenstandene ikke er registrerte er det vanskelig å vite hvor de kommer fra. Da jeg for en del år siden spurte om dette på Melløs fikk jeg til svar at de kom fra gamle Melløs Gård.
Men mest sannsynlig er det at disse gjenstandene er gavene fra fru Boeck. Moss Kommune kjøpte i 1917 Melløs Gård for å bruke bygningen til aldershjem. Familien Gerner hadde eid Melløs i generasjoner, men den ble solgt ut av familien i 1896-97.
Jeg tror det er lite sannsynlig at disse flotte speilene og lysekronene kommer fra Melløs Gård og er fra Gerners tid. (På den tiden gikk Gerner konkurs, og flere av eiendommene ble solgt ut av slekten.) De er nok blitt plassert på Melløs aldershjem i 1936 når kommunen fikk disse gjenstandene av fru Boeck, eller som jeg også har hørt, de er blitt lagret på Jeløy skole og senere plassert på Melløs. Et konsollspeil havnet på det gamle rådhuset, det er antagelig senere blitt plassert på Skarmyra skole, muligens i forbindelse med flytting til nytt rådhus. Det er dette speilet som nå står på Torderød. Hvis jeg tar feil, hvor er da disse gjenstandene fra Refsnes Gods blitt av? Har de tatt samme vei som lysekronene og lampettene fra Kurbadet, gaven fra kong Oscar, ut i intet?
I følge Ryggeboken, side 589, kjøpte Carl Emil Christoffersen Melløs, Kallum, Lilleeng og Melløs Teglverk i 1897. Olaves Anton Andreassen overtok i 1908. Den ble solgt til Moss Kommune i 1917.
I 1949 begynte en stor utbygging av Refsnes. Det kom rekkehus, blokker, eneboliger og forretninger, og i dag er Refsnes blitt en hel bydel.
Kart fra ca 1800 med Refsnes, Tronvik, Bergersborg, Torderød og Orkerød. Kartet er fra før Chrystie bygde den nye gården og alleen.
Kilder:
Tinglysingsprotokoller for Moss, Jeløy og Rygge
Familier på det gamle Moss, Helgerød og Refsnes
Skifteprotokoller for Moss
Kirkebøker
Norsk Slektshistorisk Tidsskrift
Gjallarhorn
Skattematrikler
Branntakster for Fredrikstad og Smaalenene
Jon Gundersen
Bengt Eriksen
​
​
​