Verket 11
Av Knut Thorvaldsen
Ved etableringen av Moss Jernverk i 1704 på det som før het Nordbakke, var det ingen hus langs veien som senere ble til gaten Verket. Arbeiderne måtte bo i noen av de gamle husene som lå nedenfor veien. Noen bygde seg hus oppe i Sponvika, men det var bare noen små dårlige hus. Mange av arbeiderne bodde på gården på Jeløya som tilhørte helt eller delvis Moss jernverk. Noen hus ble nok bygget på 1730 tallet. Det ser vi på et kart fra ca 1740. Der ligger det tre hus langs gaten. Det er nummer 10, ved siden av er nr. 11, som ligger med endegavelen mot gaten. Vi kan også se tilbygget på nordsiden. Nederst i gaten ligger et langt hus som kan være nr. 1. Ved innlemmingen av Moss Jernverk til Moss by i 1876 fikk gaten en spesiell nummerering.nr. 1 nederst på vestsiden så langs gaten på den siden til og med nummer 7. Nummer 8 er øverste hus på østsiden og nedover til nummer 24 som var Jonasgården oppe bak Konventionsgaarden. Det har ikke vært mulig å finne hvem som var hvem av husene før 1876. Da var det 44 husnummer. Resten av husene er bygget i 1750 åra med unntak av nr. 5, Lagården som er fra 1830 åra og nr. 7B, Nygården som trolig var ferdig i 1913.
Kart fra ca. 1740 over Moss Jernverk. Her kan man se vannrennen fra Vansjø og ned på jernverket. Rennen går under broen i gaten. Fra 1749 gikk vannrennen over gaten fordi de hadde bygget en mølle på nordsiden av Konventionsgaarden og rennen ble hevet for at vannhjulene skulle få vann. På bildet ser man også alle de små husene som arbeiderne bygget på nordsiden av Konventionsgaarden og oppe i Sponvika. Disse var så dårlige og arbeiderne så fattige at de ikke kunne ta leie av dem sa fru Hubsch som eide jernverket til 1748. Husleie betalte ingen så lenge Moss Jernverk eksisterte.
Helt til høyre ser man at elven hadde 2 løp, det til høyre Lilleelven og Storelven. Mitt i mellom hvor det lå mange sager og kverner het det Holmen. I dag er det meste av Lilleelven dekket av store møllebygninger.
Tilbygget som sees på bildet er også på kartet fra før 1740. Det ble i 1922 ombygget fra skjul til et kammers. I dette kammerset bodde det 5 jenter. Tilbygget var noe kortere i bakenden før ombyggingen. Det er forlenget da det ble lagt inn toalett i huset. Det er et tømmerhus, bordkledd og rødmalt som alle de andre husene på Verket. Hvem dette huset er bygget for er ukjent, men må nok ha vært til en med høyere stilling, da det ikke ble bygget hus for arbeiderne før Ancher & Wern overtok Moss Jernverk i 1749.
Verket 11 ca 1920 Verket 11 i 1995
Ved ombyggingen i 1922 kom det fram en gammel bakerovn.
Bilder fra kjøkkenet i 1995.
I 1885 bor sagarbeider, senere stallmester Hans Christian Thorvald Andreassen f. 1832 på Haugerud i Kristiania der med konen Anne Helene (Lene) f. 1834 i Tomter og sønnen Hans Henrik f. 1874.
Etter hans død i 1912 flytter skogoppsynsmann Rasmus Næsse f.1883 på Nese i Lindås med konen Selma Marie f. 1884 på Verket. De hadde barna Marry Johanne f.1908, Hildur Sofie f. 1910, Elsa f.1912. Ruth Solveig f. 1914, Robert f. 1916, Sigurd f. 1918, Thorleif f. 1920, Frank f. 1922 og Sonja Marie f. 1928.
Da Robert gifter seg i 1941 flytter de inn i huset til faren som da er enkemann. Robert giftet seg med Mary Andersen f.1919. De fikk barna Vera f. 1939, Thorleif f.1943. De bodde der til Marys død i 2011.
Rasmus Næsse med kona Selma Marie og barna. Ca 1932.
Rasmus Næsse var først skogsarbeider for M.Peterson & Søn, ble så skogoppsynsmann. På sine eldre dager var han oppsynsmann på Verket.
Rasmus Næsse en vinterdag i 1948.
Mary Næsse i bakgården. Foto Haakon Johansen.
​
​
​
​