Torderød
Den eldste historien til gården.
Av Knut Thorvaldsen
Gården Torderød blir i disse dager pusset opp til byens 300 års jubileum. Vi skal se litt på den gamle historien til gården, hvem som eide den, og ble den egentlig bygd i 1758 – 1760?
Torderød var kirkegods frem til reformasjonen i 1536 da kongen overtok deres eiendommer.
Gården ble da drevet av leilendinger frem til Ole Erlandsen makeskiftet til seg gården i 1581. Da var det bønder som drev gården til den i 1685 kom i major Anders Bildts eie og drevet med leilendinger. Fra da ble den eid av borgere og militære som ikke bodde på gården. Torderød kom i Andreas Chrysties eie i 1737. Om Andreas Chrystie drev gården som en bondegård eller brukte den som lystgård er ukjent. Hvis Andreas Chrystie bygde det huset som er der i dag må han ha gjort det før 1748 siden han var kommet i store økonomiske vanskeligheter og var det til sin død i 1760 og hans kone som overtok gården var i like store økonomiske vanskeligheter. David Chrystie kjøpte Torderød av moren i 1766 og fra da var gården en lystgård.
Som det går frem av de etterkommende eierforholdene så er det lite trolig at Torderød kan være bygd i årene 1748 til 1766 da de økonomiske forholdene var så dårlig at de ikke kunne ha bygd denne gården. Så vidt jeg kan se er det ikke noe bevis på at gården er oppført 1758 – 1760.
Eierforholdene
​
Fra rundt 1600 og utover var det etterkommere av Bent Stillufsen Grimsrød og hans kone Mari Arnesdatter Lilltvedt sammen med Ole og Sigrid Refsnes som satt på de fleste gårdene på Jeløy. De satt på Grimsrød, Refsnes, Torderød, Helgerød, Orkerød, Alby og Kase.
Den første kjente brukeren på Torderød er Erland i 1550 og 1578. Sønnen Jon Erlandsen ervervet kronens rettigheter i 1581 ved makeskifte, men det er ukjent med hva han makeskiftet med. Jon Erlandsen er gift med enken Sigrid på Refsnes. Sigrid hadde sønnen Halvor som var gift med Eli Sørensdtr. Skog (i Hobøl) og deres sønn Ole Halvorsen Refsnes var gift med Jøran Bentsdtr. Grimsrød.
Rundt 1600 var det bare 2 bønder i Rygge som Jeløy tilhørte som eide gårdene fullt. Det var Rolf Helgesen Dilling og Ole Refsnes som begge har stor etterslekt. På denne tiden satt det noen store bønder på Refsnes og Grimsrød. På Grimsrød satt Bent Stillausen (Stillufsen) som eide det meste av Grimsrød og hadde mange store parter i gårder i Vestfold og på denne siden av fjorden. Han hadde med sin kone Mari Arnesdtr. Lilltvedt (i Lier) fått det meste derfra.
Bent Stillausen Grimsrød som er Ole Halvorsen Refsnes svigerfar må ha overtatt gården eller deler av den da han betaler odelskatt på Torderød 1603. Om han eier hele eller deler er ukjent.
Odelsrett er en særnorsk lov som ble innført av Magnus Lagabøter hvor det ble bestemt at den som hadde eid en eiendom i 60 år fikk odelsrett på den. I 1604 kom en lov som reduserte denne til 30 år. Fra 1687 ble den 20 år. Du behøvde ikke eie hele gården men deler av den.
Bent Stillausen må være død før 1615 og det er nok svigersønner som har overtatt Torderød.
I 1615 eier Peder Torderød 1 skp. 7 ½ lsp. salt, Guttorm Erichsøn 7 ½ lsp. salt og Torsten Guttormsen 1 lsp. salt. Hvordan disse er inngiftet i slekten er ukjent.
I 1624 eier Peder Torderød (odel) 1 skp. 2 ½ lsp. salt, Peder Torderød (pant) 5 lsp. salt, Guttorm Erichsøn (odel) 4 ½ lsp. salt, Torsten Guttormsen ½ lsp. salt.
I 1636 eier Peder Torderød 1 skp. 3 lsp. salt, Guttorm Erichsøn 11 ½ lsp. salt, Torsten Guttormsen 1 lsp. salt.
Peder Torderød er bruker av Torderød fra 1610 til 1639. I 1615 eier han 1 skp. 7 ½ lsp. salt samt I ½ lsp. salt i Skog i Hobøl. I 1624 eier han 1 skp. 12 ½ lsp. salt odelsgods i Torderød og 5 lsp.salt som er pantegods. 1638 eier han 1 skp. 4 lsp. salt.
Peder kan være gift med Bents datter Live? siden har eier det som Bent eide før.
Ole Halvorsen Refsnes #1649 betaler odelsskatt i 1631 og 1635 av part i Torderød.
I 1647 blir Torderød blir gitt i forlening til Sigvard Gabrielsen Akeleye på Kambo gård. Det betyr ikke at han eier gården men får skatteinntektene på gården.
I 1656 er Sigvardt Gabrielsen Akeleye eier av Torderød.
Ved tiendemantallet i 1663 er enken etter Sigvardt Gabrielsen Akeleye, Anne Bildt eier og betaler ikke saltskatt fordi hun er adelskvinne.
24. april 1666 konfirmerer Anne Ottesdtr. Bildt, enke etter Sigvard Gabrielsen Akeleye på Kambo sitt testamente hvor hun testamenterer til sin brorsønn Anders Bildt sin gård i Moss med innbo, underliggende sager, kverner osv., avls og bondegårdene Torderød, Helgerød, Refsnes og Grimsrød, og endelig trelastlagre og verdipapirer. Broren Jens Bildt skal etter hennes død ha tiende og fjerdingsgaver i godset som hun arvet etter sine foreldre, og 2000 rd. i form av en obligasjon som han har utstedt til henne. Hva hun eide i gården er ukjent. På denne tid var Refsnes eid av oppsitteren. Kongen eide bare 9 skinn i disse gårdene. Det kan være inntektene av dette hun sikter til.
1678
I 1678 er Torderød øde.
Ved fogderegnskapet 1685 er møller i Moss Amund Amundsen som er bruker og som har skyld på 1 skp. 3 lsp. salt til major Anders Bildt som da er blitt eier av hele gården. Torderød er ikke lenger en vanlig bondegård men er nå eid av borgere som driver gården med leilendinger.
1692
I matrikkelen 1692 er Amund Amundsens enke eier av 27 ¼ lsp. salt, besitteren eier 5 ¾ lsp. salt.
Ved fogderegnskapet 1692-93 eier Amund Amundsens enke 27 ¼ lsp. salt. Margrethe, sal. Friderich Werdelman eier 15 lsp. salt.
I 1694 eller 95 må Torderød ha blitt solgt til oberst Otto Ludvig Fien for i fogderegnskapet i 1695 er oberst Otto Fien eier med skyld av 1 skp. 9 lsp. salt. Han eide også 2 av Tronvikgårdene. Han dreiv nok ikke noen av gårdene selv men hadde leilendinger på gårdene.
Otto Ludvig Fien døde høsten 1716. Det er lite trolig at de bodde på Torderød for de hadde også et stort hus i byen som enken Gjertrud Spydeberg solgte til assessor og lagmann Lars Michelsen 30. juli 1727 for 740 rd. Dette var på den tiden et meget stort hus og i tinglysingen står det at hun solgte sitt iboende hus. Hun flyttet vel kanskje til Torderød siden jeg ikke kan finne at hun kjøpte et annet hus. Hun kan ha flyttet fra byen siden hun ikke funnet begravet i Moss.
Matrikkelen av 1723
Eier og bruker er oberst Fien. Gården har ingen skog, Slæt Jord, ufruktbar til Sæd, Soel lie, Letwint. Sæd: ½ t. bl. Korn, 1 ½ t. hafre. Høy: 24 Læs. I hest og 3 Creatur. Takst etter gammel matrikkel 1 skp 3 lsp. salt.
Siden oberst Fien står som eier når han for lengst er død må bero på at den ikke er oppdatert eller så er det fordi skifte etter han ikke var før i 1724.
18. mars 1733 selger Gjertrud Spydeberg, sal. Oberst Fiens enke gården Torderød, skyld 1 skp. 3 lsp. salt og ødegården Torbjørnsrød, skyld 5 lsp. salt til Iwer Colstrup for 680 rdl.
Gården overtok hun sammen med sønnen Ole Ludvig og datteren Lovise Susanne Fien ved skifte etter sin mann14. juni 1724. Otto Ludvig Fien døde straks før 20. november 1716. Han hadde i 1716 falt med hesten og ble så skadet at han søkte avskjed som han fikk 3. juli 1716 som oberst. Han var da sjef for det Smaalenske dragonregiment.
Iver Jensen Colstrup som er en av byens største kjøpmenn har bare gården i 4 år og selger Torderød, skyld 1 skp. 3 lsp. salt med bygsel og herligheter, samt Torbensrød, skyld 5 lsp. salt til Andreas Chrystie for 610 rdl. den 3. februar 1737.
Andreas Chrystie var på denne tiden med i kompaniskap med Lauritz Lauritzen Hvidt og Lauritz Mathiassen Fuglesang. Kompaniskapet kom vel i gang for å styrke sine muligheter i de vanskelige tider men tidene skulle bli meget dårlig for dem som vi skal se.
Andreas Chrystie (1697-1760) tok gården Torderød inn i firmaet (kompaniskap), Mess. Accompagnerede Chrystie, Hvidt og Fuglesang. Kompaniskapet må ha startet før 1734 som er første tinglysing angående kompaniskapet som endte med konkurs i 1750 og alle deres eiendommer ble solgt på auksjon.
Den 16. oktober 1748 opptok kompaniskapet Andreas Chrystie, Lars Hvidt og Lauritz Fuglesang et lån av Iver Elieson i Christiania på 7900 rd. hvor de forplikter seg til å betale dette med renter 16. oktober 1752. De forpliktet seg til ikke å pantsette noe av deres jordegods eller faste effekter før kapital med renter var betalt. Imidlertid gikk de i mellomtiden konkurs i 1750. Lånet ble ikke avlyst og mortifisert før 4. mars 1754.
Inn i dette firma tok Andreas Chrystie gårdene Torderød, Helgerød og sin iboende gård Maxegården, Lauritz Hvidt sin iboende gård Bankbygningen (Kongensgate15), Kongensgate22 (Elefantapoteket), Klommesten gård, Lauritz Fuglesang tok Huitfeldtgården og flere mindre gårder i byen.
I 1750 gikk firmaet Messr. Accompagnerede Chrystie, Hvidt og Fuglesang konkurs og for Andreas Chrystie ble dette et mareritt med nye lån og pantsettelser for til slutt å miste alt.
Den 20. juli 1750 ble det holdt auksjon over de Mess. accopagnerede Chrystie, Hvidt og Fuglesang deres tilhørende eiendommer. Auksjonsskjøte til Andreas Chrystie på hans iboende gård (Maxegården). Datert 15. desember 1750.
Det samme som over. Torderød med skyld 1 skp. 3 lsp. salt med Torbensrud, skyld 5 lsp. salt til Sr, Andreas Chrystie for 600 rd.
Datert 16.desember 1750.
Det samme som over. Gården Helgerød, skyld 1 skp. 4 lsp. salt til Andreas Chrystie for 478 rd. Datert 16. desember 1750.
Andreas Chrystie greier å få kjøpt tilbake sin gård men har store økonomiske problemer som bare øker frem til han dør i 1760. Da har han ingen fler ting å pantsette.
4. februar 1752 tar Andreas Chrystie en ny pantobligasjon på 1000 rd. med Iver Elieson i Christiania mot 1. prioritet i:
1. Min eiende og iboende gård (Maxegården) med tilhørende grunn som den var etter auksjonsskjøte av 15. desember 1750.
2. Min eiende etter auksjonsskjøte av 17. desember 1750 gård Torderød.
3. Mitt etter auksjonsskjøte av 17. desember 1750 tilhørende Pulpitur i Moss Kirke.
4. Gården Helgerød som etter auksjonen 16.desember 1750 meg tilhørende med 2. prioritet etter Oslo Hospital som har for 400 rd.
Moss den 4. februar 1752.
15. september 1756 tar han en pantobligasjon hos Chrystie & Larsen i Brevig på 1600 rd. mot 1. prioritet i hans eiende gård i byen, gården Torderød med herligheter, pulpituret i Moss kirke og i privilegiet i maltfabrikken.
Andreas Chrystie hadde store økonomiske problemer for 29. november 1756 tok han en pantobligsjon hos Lars Hvidt på 750 rd. mot pant i bord og planker og 2. prioritet i maltfabrikken.
29. januar 1759 tar han en pantobligasjon til Oluf Black i Kjøbenhavn på 1570 rd. mot pant i Linners fyr. (Andreas Chrystie hadde konsesjon på å drive Lindesnes og Markyr fyr i 20 år.)
15. mars 1760 en pantobligasjon til justisråd Christian Anker i Christiania på 1578 rd. Med 2. prioritet i Ralle sag og sperrebrug samt hans eiende midler.
7 dager senere dør Andreas Chrystie, den 22. mars 1760.
Det var nok veldig dårlig stelt med enken Majori Lauri som 20. september 1760 måtte ta en pantobligasjon til Iver Elieson på 1000 rd. mot pant i gården Torderød, pulpituret i Moss kirke og alle hennes løsøreeffekter, samt med kausjon av Erich Ancher og David Chrystie.
Pulpitur er et lukket rom i kirken som noen av de rikeste i byen hadde. De betalte en årlig leie på 2 rd., men det kunne selges som enhver eiendom.
Auksjonsskjøte til Madame sal. Andreas Chrystie på gården Torderød for 600 rd. med skjøte av 16. desember 1750. Datert 4. juli 1761.
Man kan jo undres over at ikke David Chrystie hjalp henne økonomisk men han var jo ikke mere enn ca 30 år så det er vel sannsynlig at han ikke kunne.
Madame. sal, Andreas Chrystie selger Torderød, skyld 1 skp. 3 lsp. salt til sin sønn David Chrystie for 1100 rdl.. Datert 25. august 1766.
Som vi ser på prisene gården ble solgt for til enken på auksjon og når David Chrystie kjøper den i 1766 så kan vel ikke det være den gården vi har i dag. Sannsynligvis er gården bygget flere år etter David Chrysties kjøp. Bare en prøve av treverket kan fortelle hvor gammel den er.
David Chrysties morgengavebrev til hans hustru Madame Friderica Elisabeth Motzfeldt på denne gård Torderød av skyld 1 skp. 3 lsp. salt omsatt i 2500 rd.
Datert 3. juli 1787.
12. mars 1824 avstår Andreas Chrystie sin del av gården Torderød til sin bror David Chrystie.
Dette var fordi David Chrystie hadde garantert for hans lån som han måtte innfri. Han måtte gi fra alle sine eiendommer med unntak av gården Reier.
Skjøte fra Elisa Chrysties dødsbo til Einar Morterud for kr. 30.000.-.
Datert 15. januar, tingl. 5.februar 1911.
Kilder:
Moss by, panterregister
Moss by, pantebøker
Moss sorenskriveri, pantebøker
Fogderegnskaper
Terje Pettersen Dahl
Foto: Arild Austad
​
​
​