Trelasthandelen i Moss,
med mord, selvmord
og andre tragedier.
Av Knut Thorvaldsen
Moss har alltid vært en by hvor trelasthandelen var meget viktig. Det var elven med fossen som var grunnlaget for sagene og møllene som byen ble bygd på. Allerede i1503 var det 2 oppgangssager i fossen som trolig tilhørte kongen. På 1600tallet var det meste av Rygges skoger allerede uthogd. Det var det særlig hollandske skuter som kom hit og kjøpte trelast direkte av bøndene langs kysten. Det var grovere trelast og hoggenbord.
Da oppgangssagen kom kunne man skjære hele lengden av tømmerstokken automatisk. Tømmerskjæringen forgikk da der hvor det var fosser eller elver med nok vann til å drive vannhjulene til sagene. Mosseelven med fossen var meget godt egnet til dette og det kom snart mange sager og møller her. Sagingen forgikk fra klokken 8 på morgenen til 8 om kvelden. Møllene gikk fra 8 om kvelden til 8 om morgenen. Sagen utviklet seg etter hvert og de første sagbladene var tykke og skar sakte. Kvaliteten på bladene ble bedre og de kunne lage tynnere blader og monterte flere blader ved siden av hverandre, såkalte silkesager eller rammesager. Da ble det mulig å skjære flere bord samtidig. Senere kom det runde sagblad, sirkelsagblad. De skar mye raskere enn oppgangssagene som bare skar når bladet gikk nedover.
Prinsippskisse fra Anno Norske Skogmuseum av en oppgangssag. Moss Jernverk var en stor produsent av blader til oppgangssagene og etterhvert til sirkelsagene som var mye effektivere.
I begynnelsen var det kongen og adelen som eide sagene, men etter hvert havnet flere sager på mosseborgere og bønder. Dines Lauritzen Bartskjær eide i 1618 sag. Hans etterkommere var sageiere og møllere. Han har mange etterkommere og er kanskje den slekten som har bodd i Moss lengst.
Anders Henrichssøn Hyttesmed hadde et lite jernverk i elven fra 1610 til ca 1630, hvor senere Moss Jernverk ble anlagt. Han hadde 2 sager, Øvre og Nedre Hyttesag. Bøndene på Refsnes, Orkerød og Alby anla sager i fossen.
I Moss hadde vi tidlig på 1600 tallet store trelasthandlere som Auche Fichesønn Bennichmann og Søren Pedersen Moss.
At trelasthandel var en lukrativ men risikabel næringsvei med muligheter for å miste skip i uvær og krig og det var mange kaperskuter. At konjunkturene gikk opp og ned fikk Bennichmann erfare. Han søkte kongen i 1650 om skattefrihet da han hadde miste flere av sine skip i kongens tjeneste. Stattholder Sehested fikk ordre om å ta seg av ham og gi ham skattelette da han satt igjen med 12 moderløse barn.
Den 18. desember 1647 gir Bennichmann under forhandlinger om å lage et defensjonsskip (stort fraktskip med kanoner), et forslag om å lage en kanal i Moss for at ikke skipene skal ligge lenge i Mossesundet og vente på vind så de kan seile. Dette blir sendt til stattholder Sehested i Christiania.
Det tok ennå 200 år før det ble kanal i Moss.
Det finnes mange etterkommere etter både Auche Fichesønn Bennincmann og Søren Pedersen Moss.
Bennichmann var nok hollender og Søren Pedersen var vel dansk. Søren Pedersen Moss som han kalte seg fordi det ikke var adresser den gang og for ikke å bli forvekslet med de av samme navn. Det var en Søren Pedersen i Moss på samme tid. Han var fogd og ble satt i fengsel for underslag av kongens midler.
Søren Pedersen med frue ga en døpefont til Moss Kirke som i dag befinner seg i Nasjonalmuseet og i 1672 en 30 armet lysekrone som henger i Strømsø Kirke.
Armene har knekk og buklede, rosettformede skåler. Alle armene har et støpt, stående ornament, de nederste har blomsteroppsats, de øvre har palmett. Dessuten er det mellom øvre og nedre rad små prydarmer og prydbøyler, henholdsvis med blomster og perlebånd. Stor kule med gravert innskrift: «DENE KRONE HAFFVER WELACHTE MAND SØFFEREN PEDERSEN MED SIN S. HUSTRU MAREN SAMVELSDAATER SAMPTLIGEN BONDIS PAA MOOS GIFUET TIL HEELIGE TREFOLDIGS KIRCKE PAA STROMSOEN I DRAMEN GUD TIL EHRE OCH KIRCKEN TILL BEPRUDELSE OCH SIRADT ANNO 1672 DEN 24 MAY GEMACHET IJN LUBECK.» Kulen har kraver og kongle nederst.
De fleste av hans barn slo seg ned på Bragernes og Strømsø som hadde mye større oppland med store skoger. Sønnen Peder Moss på Bragernes ble en av Norges største reder og trelasthandler. Han døde i 1713 og etterlot et bo på 60.000 rd, samt nesten 50 landeiendommer og 3 skip. Da hadde han skiftet to ganger før Det meste ble borte i rettsaker mellom hans barn og hans tredje kone Alhed Johansdatter Krefting. Rettsakene varte i mange og når de endelig var over var det bare en brøkdel igjen av formuen. Resten hadde gått til advokatene. Peder Sørensen Moss hadde et barnebarn som ble adlet til Peder de Mossencrone. Han var kasserer i Vexel og Laanekassen i Kjøbenhavn og slo seg senere ned på Fredrikshald (Halden).
I en kommisjonsforretning 22. februar 1661 var det 36 sager og 12 kvernbruk i Mossefossen.
I en oppgave av byfogd Schiødt i 1743 oppgir han at det er 27 sager og 13 kverner.
I 1688 kom et kongelig reskript om redusering av antall sager i Norge.
Kommisjonen som utredet dette ble ledet av Anders Nielsen Moss som i januar 1686 ble utnevnt til skoginspektør Sønnafjelds. Anders Moss eide flere sager i Hønefoss og den gamle brua i Hønefoss het Mossebrua etter han. Han er trolig av den slekten som eide Refsnes i rundt 250 år.
I 1704 ble Moss Jernverk anlagt og fikk da tillagt seg mye av vannrettighetene i elven og en del sager men drev ikke med trelasteksport av betydning.
Tidlig på 1700 tallet var Just Træshouw den største trelasthandleren. Han kjøpte opp mange sager men måtte rundt 1737 gi fra seg alt og flyttet til sin gård Rød på Jeløya som en ruinert mann.
At det var vanskelige tider ser man da Andreas Chrystie, Lauritz Fuglesang og Lauritz Lauritzen Hvidt slår seg sammen til firmaet Messrs. Chrystie, Hvidt og Fuglesang for å være sterkere. Inn i firmaet tok de alle sine eiendommer. Når firmaet ble startet er ukjent men første gang de nevnes i en tinglysing er i 1734. De skulle snart få merke at det var vanskelige tider.
Mord og selvmord var ikke vanlig kost i Moss på 1700 tallet og når det skjedde i de fine familiene ble det ekstra ble det ekstra mye oppstyr.
Det store firmaet Messrs. Chrystie, Hvidt og Fuglesang gikk dundrende konkurs i 1750 og mistet alt de eide. Rundt 20 store og små eiendommer og sager ble solgt på auksjon. De hadde i 1748 tatt opp et lån på 7900 rd. hos Iver Eliesson i Christiania med pant i alle deres eiendommer og hadde forpliktet seg til ikke å selge eller pantsette noe av verdi til lånet med renter var tilbakebetalt den 16. oktober 1752. Dette greide de ikke og alt gikk på auksjon i 1750. Bare Lars (Lauritz) Hvidt kom ut av det med hodet over vannet. Han greide å kjøpe tilbake sin gård, Kongensgt. 15, bankbygningen og flere andre gårder. Lauritz Fuglesang mistet alt han eide og flyttet fra byen. I følge Fuglesangboken tok han trolig sitt liv.
Andreas Chrystie greide i første omgang å kjøpe tilbake sine gårder, Maxegården og Torderød, men måtte stadig ta opp nye lån, men i 1760 hadde han ikke mer å pantsette. Bare 7 dager etter den siste pantsettelsen døde han. Da hadde han mistet alt. Om han døde naturlig eller tok sitt liv sier ikke kirkeboka noe om. Det vi vet er at han samme år som han døde kjøpte han for 1000 rd., konsensjon på å drive Lindesnes og Marker fyr. I søknaden skriver han at søker fordi hans kone og barna skal ha noe å leve av. Konen, Marjorie hadde konsensjonen til 1782 da staten overtok fyrene i Norge. Det er vel sannsynlig at han tok sitt eget liv og ikke kunne leve med at han som en av byens største handelsmenn mistet alt han eide.
Midt i disse meget vanskelige tider, høsten 1753 er det 2 andre trelasthandlere i Moss som også har store problemer.
Det er Jan (Johan ) Hansen, bror av lagmann i Tønsberg og Fredrikstad lagdømme og assessor i overhoffretten, som bor på Kubberød på Jeløy og Niels Thaulow, sønn av generalveimester Hans Henrich Thaulow som er kompanjonger og driver med kjøp og salg av trelast. Disse er også i familie da Niels søster Anne Thaulow er gift med Jan Hansens bror Andreas Hansen. Jan Hansen bodde på Kubberød hos sin bror og Niels Thaulow hjemme hos sine foreldre.
Deres forretninger hadde ikke gått bra den siste tiden og Jan Hansen hadde vært meget arg på sin kompanjong fordi Niels Thaulow ikke ville gjøre rede for deres kompanis utskipinger og avhendinger av effekter. De hadde hatt et sammenstøt i Fredrikstad hvor også Jan Hansen hadde hatt med seg sin dolk.
Uenighetene må ha vært meget store. Jan Hansen gikk fra Kubberød til byen sent kvelden den 1. oktober. Han hadde med seg sin lange dolk.
Maxegården, i dag trolig byens eldste hus hvor lagmann og assessor i overhoffretten Nicolai Bergh holdt lagrettemøtene i 1696. Andreas Chrystie kjøpte gården i 1727 på auksjon etter Berghs død.
I denne gården lagde Nicolai Bergh en våpenbok om slekten Bergh, datert Moss 16. september 1712. Boken finnes i dag på Telemark museum.
Niels Thaulow var på besøk hos David Chrystie som på den tiden nok bodde hjemme hos sin far Andreas Chrystie i Maxegården i Nedre gate (Storgaten 24). David var nok på denne tiden nettopp ferdig med sin utdannelse. Han flyttet senere til Son hvor han begynte sin karriere som kjøpmann og trelasthandler og flyttet i 1759 tilbake til Moss.
Niels Thaulow gikk fra Chrysties hus mellom klokken 1 og 2 for å gå hjem til sine foreldre som bodde på hjørnet av Henrich Gernersgate og Prinsensgate (Henrich Gernersgate 1). Han hadde gått forbi Haffnergården og var nok omtrent der hvor rundkjøringen er i dag, utenfor dagens Storgaten 28 som den gang kaltes Fuglesanggården, da han ble angrepet bakfra og stukket med en dolk gjennom ryggen og ut litt under venstre brystvorte. Skrikene hans vekket folk som kom til og fikk ham inn i enkefru Meyers hus.
Storgaten 28, Fuglesanggården etter Mathias Bentsen Fuglesang, senere Reinertsgården.
Dagens hus er bygd i 1859 etter bybrannen i 1858.
Dette var i dagens Storgaten 28 som hennes avdøde mann prokurator Andreas Hocherup kjøpte i 1750.
«Auksjonsskjøte til Andreas Hocherup på Lauritz Fuglesangs forhen iboende gard». Datert 17. desember 1750. Gården var en del av konkursboet til Messrs. Chrystie, Hvidt og Fuglesang.
Andreas Pedersen Hocherup kom til Moss som prokurator (jurist) ca 1735 da han giftet seg med Petronelle Catharina Meyer. Andreas døde her i 1752 og Petronelle Catharina døde i 1763.
Det som finnes om drapet er domsavsigelsen den 22. januar 1754. Moss bytings protokoller for disse årene 1741 – 1760 borte og vitneavhørene finnes ikke.
Da han kom inn i fru Meyers hus kastet han seg på ryggen på «Løybenken» (hvilebenk) så dolken gikk enda lenger igjennom. Selv om enkefru Meyers pike Else Aasmundsdatter gjorde alt hun kunne for å stoppe blodet var blodtapet var så stort så han døde etter en stund.
I apoteker Jansens vitnemål sies det at hovedårene til hjerte og lunge var overskåret.
I kapellan Hans Winters vitnemål fortelles det Jan Hansen hadde fortalt han at de ikke hadde vært venner på en stund og at hatet var så stort at han med fullt overlegg hadde drept sin kompanjong.
Dommen ble avsagt den 22. januar 1754 i ekstra lagting i Moss med aktor prokurator Hans Bech og 8 lagrettemenn, alle fra Moss. Ole Evensen, Halvor Christophersen, Ole Hansen Lings, Peder Jensen, Børger Erichsen, Anders Hestvedt, Christian Møller og Marcus Marcussen.
Straffen, etter lov av 7. februar 1749 skulle være: Skarpretteren skulle først knipe han med en glødende tang, først på stedet hvor gjerningen var begått, så ved arresthuset og 3. gang på retterstedet. Så skulle man med øks hugge av hånden og siden hodet. Kroppen skulle så legges på steile og hodet skulle sammen med hånden settes på en stake over kroppen. Alle hans eiendeler skulle tilfalle kongen.
For familiene var dette en grusom opplevelse og Jan Hansens bror lagmann Andreas Hansen på Kubberød tok det veldig hardt. Han var borte fra sitt embete i ett og et halvt år. Ingen av hans barn fikk etter dette navnet Hansen. Han søkte om at avrettelsen, som etter loven skal utføres der hvor mordet skjedde, kunne flyttes til et annet sted. Det ble innvilget og henrettelsen fant sted på Idd den 26. mars1754.
Andreas Chrysties sønn David flyttet i 1759 til Moss fra Son hvor han hadde drevet med trelast og overtok farens hus i Storgata, Maxegården og i 1766 stemorens gård Torderød. Han fortsatte med trelasthandel i Moss og arbeidet seg opp til ti å bli byens største. Også Poul Shioldborg og Peder Herfordt ble store i byen.
I 1773 overtok Karen, sal. Christian Ancher & Sønner Moss Jernverk, men drevet av Bernt og Jess Anker Moss Jernverk. Fra 1783 var Bernt Anker eneeier av Moss Jernverk. Han var fra før en av Norges største trelasthandlere og kjøpte opp flere sager i Mossefossen.
Bernt Anker eide mange firmaer, men det var nesten alltid Moss Jernverk som hadde den største fortjenesten. Moss Jernverk og sagene de eide i Mossefossen ble ledet av den dyktige forvalteren Lars Semb. Det var særlig kanon og spikerproduksjonen som ga store overskudd. I årene 1795 til 1806 var det gullår i skipsfart og trelasthandel. Antall norske skip mer enn doblet seg.
I 1796 døde David Chrystie (1729-1796), men en ny David Chrystie (1771-1835) hadde arbeidet seg opp i trelasthandelen. Han var en meget dyktig forretningsmann.
Da Danmark - Norge kom med i Napoleonskrigen i 1807 stanset hele trelasteksporten. Svenske og engelske krigsskip blokkerte de norske havnene. Dette varte helt til 1814. De første årene etter 1814 da vi ble løsrevet fra Danmark var meget vanskelige år. Danmark og England opprettet høye tollgebyrer på trelast og vi hadde ingen bank i Norge.
Alt hva norske redere og trelastfirmaer hadde tjent gikk i gullårene 1795-1806 gikk tapt mellom 1807 og 1814.
Hele tiden under blokaden lagret de store trelastfirmaene i Christiania sine bord på en tomt ved Akerselvas munning.
1819 brant hele det kjempestore bordlaget opp og de fleste av de store trelastfirmaene gikk konkurs. I mange byer gikk store firmaer overende på grunn av blokaden og usikkerheten med høye prisstigninger i årene etter 1814. I tillegg opprettet England en meget høy toll på trelast. Det tok mange år før markedet ble stabilt.
Også i Moss fikk blokaden og de etterfølgende dårlige tider store følger. David Chrystie greide seg, takket være dyktig ledelse. Han la i en periode ned mye av sin handel men hadde kausjonert for sin bror Andreas og hans sønn Hans Chrystie. Dette ble meget kostbart for han. Hans bror Andreas som var en meget stor skogeier måtte i 1822 overføre alle sine eiendommer til David Chrystie. Han fikk bare beholde Reier gård på Jeløy og flyttet dit.
Før sin død opprettet Bernt Anker et kommiss, Det Bernt Ankerske Kommiss.
Det Ankerske Fideisskommis som ble opprettet av Bernt gikk konkurs i 1819 på grunn av brannen og de meget vanskelige økonomiske forhold med meget høy inflasjon.
Moss Jernverk ble overtatt av Peder Anker under ledelse av forvalter Lars Semb.
Peder Herfordt fikk store problemer og da han døde i 1819 hadde boet bare et litet overskudd. Med Christian Bergh gikk det like dårlig, han døde i 1825.
Fullriggeren «Høvding» som seilte med trelast til de store sjøene i USA.
Når det er dårlige tider er det alltid noen som greier seg. Momme Peterson kom hit i 1793 som brennerimester for Gude og startet også sitt eget firma i Moestuegården på Øvre torg. Sakte men sikkert bygde han seg opp fra en liten krambod til et handel, rederi og trelastfirma M. Peterson & Søn.
De ble også medeiere i det store trelastfirma Sanne og Solli.
De hadde eget skipsbyggeri og bordtomter omtrent der hvor B. Brynildsen cementfabrikk lå. De hadde mange skip og eksporterte mye blant annet til USA.
Her ligger en seilskute ved kaien og en ute på Tipp hvor det i dag er bygget hotell.
I 1885 kjøpte Th. Peterson sammen med svogeren Thorne og Wankel på Kambo Moss Jernverk av grev Vedel Jarlsberg og flyttet trelastproduksjonen fra Fykeløkka og ned på jernverkstomten. Th. Peterson kjøpte ut både Thorne og Wankel. Her bygde de ut sagbruket sitt og startet i 1882 Moss Cellulosefabrikk. I 1896 anla de Moss Papirfabrikk. Trelasteksporten avtok etter hvert som fabrikken ble utbygd. De trengte all tømmeret til sin bedrift.
Kilder:
Fredrikstad Lagtings Justitsprotokoll
Moss by panteregister
Jacob S.Worm-Møller: Christiania og krisen efter Napoleonskrigene