Familier på det gamle Moss
Av Sven Moestue
Dette er en avskrift av Svend Moestues artikkel som han lagde i forbindelse med hans bok «Slekten Moestue» som har sin opprinnelse i den gamle gården «Moestuegården» som lå på Øvre torg, der hvor «Bazarbygningen» er i dag. Den er viktig for alle som er interessert i slektene fra Helgerød, Grimsrød, Torderød, Refsnes, Kase, Gate og slektene Grobbe, Moestue, Trane, Dines Bartskjær (Rosenberg og Koch og mange andre). Den gir et godt innblikk i forholdet mellom disse slektene og livet i Moss på 1700 tallet.
Nedenfor kommer hans forklaring på artikkelen.
SVEN MOESTUE
F A M I L I E R P Å D E T G A M L E M O S S
HELGERØD - REFSNES
1984
Under forarbeidene til min bok ‘’ Slekten Moestue’’ (1964) kom jeg til å beskjeftiget meg en del med mosse-borgeren Erland Gate (1682-1737og hans nærmeste krets. Det var imidlertid meget begrenset hva jeg den gang kunne ofre av tid og arbeid på dette sidespor, som ikke var ganske lett å følge. Den omtale jeg kunne gi i boken om saken ble derfor ikke fullstendig. Senere har jeg fra tid til annen tatt de
åpentstående spørsmål opp igjen og foretatt supplerende undersøkelser. En stor vanskelighet har hele tiden ligget i mangelfullt kildemateriale. Slektshistorikeren S. H. Finne Grønn skriver i NST 2 (1930) at det vel neppe er noen by i landet Fra så vidt gammel tid som er så snaut genealogisk utstyrt som Moss, skjønt byen har sin lokalhistorie, først og fremst i overlærer Richard Olsens ‘’Fra det gamle Moss’’. Under disse omstendigheter skulle ethvert bidrag til å belyse den stedlige personalhistorie være av betydning. Jeg har derfor funnet å burde fremlegge resutatet av det forskningsarbeid som jeg i tidens løp har utført. I denne forbindelse skal jeg forutskikke enkelte bemerkninger.
På tidlig tid var Moss et ladested under kjøpstaden Oslo, senere under Christiania, men ble i 1671 overført til Fredrikstad. De personer som ville drive næring med handel eller håndverk var underlagt kjøpstadens jurisdiksjon, og måtte søke antagelse som borger i denne. På Moss skilles det mellom borgere og strandsittere. Borgerne henhørte således under Fredrikstad, og betalte byskatt der, mens
Strandsitterne tilhørte landdistriktet, dvs. Moss sorenskriveri, samt Moss Fogderi. I 1720 fikk Moss egen byfogd, og var dermed løsrevet fra Fredrikstad. I kirkelig henseende lå Moss opprinnelig under Rygge prestegjeld, men ble senere selvstendig sogn med egen kirke. Kirkebøker for Moss er først bevart fra 1725, det samme gjelder Rygge. De eldste kirkebøker er åpenbart ført efter kladdeliste, hvilket innebærerer muligheter for feil og utelatelser. Slike må da også antas å forekomme. For sorenskriveriet eksisterer det tingbøker fra 1651., men med en hundreårig lakune fra 1680 til 1780. For denne periode har man bare appellrettene å holde seg til. Det samme gjelder tiden før 1651. Protokoller fra Moss byting has derimot fra 1720. Pantebøker for landdistriktet finnes fra 1719, og for byområdet fra 1775. Registeret til byens pantebøker er derimot bevart fra 1720.
For Rygge herred foreligger en bygdebok med gårdshistorie. Den omfatter ikke Moss med Jeløen.
Den sentrale person i dette skrift vil naturlig nok være den nevnte Erland Gate.For å oppnå best mulig sammenheng og oversikt finner jeg det hensiktsmessig å begynne med hans slekts opprinnelse. Slekten er fra Helgerød på Jeløen.
H e l g e r ø d
Gården Helgerød var beliggende på Jeløen ved eidet mellom Værlebukten og Mossesundet. Til gården lå det laksefiske på begge sider av eidet. Det første man vet om den er at kong Magnus Lagabøter i år 1277 testamenterte en part i den til St.Stephans hospital i Tønsberg. Denne part tilhørte lenge kirken. Det har antagelig også vært andre parthavere, men herom vet man intet. Selvfølgelig har gården vært drevet av en bonde, men om denne har vært en ren leilending eller også eier av en part, er det ikke mulig å fastslå med det foreliggende kilde-materiale. I en fortegnelse fra omkr. 1520 over Knut Knutsson Båts jordegods, er oppført en gård Hælgerud ‘’udi det ytre skeprede’’. Det må være tvilsomt om dette gjelder Helgerød i Rygge.
Den tidligste oppsitteren som kjennes ved navn er bonden Christopher Jonsen. Han var også gårdens hovedeier. Det fremgår ingen steder når den kan være kommet i hans eller hans slekts besittelse. Den mulighet foreligger at slekten kan væregammel på stedet. Christophers navn sees første gang nevnt i et fogderegnskap for Wærne kloster len fra 1610. Samtidig ser man av tingboken for Fredrikstad lagting at han på sin hustrus vegne opptrådte i en sak mot hennes medarvinger om retten til et par kvernhus på Moss, som hun hevdet falt på hennes arvepart efter moren. Hustruen var Ingrid Olsdatter fra den nærliggende gården Refsnes. Denne gård
og dens eiere vil bli omtalt særskilt.
Christopher Jonsen sees å ha betalt skatt for Helgerød frem til 1637. Han skatter også av Rolde sag. Efter ham kommer en Erland, som vel må være sønnen. Erland skatter så av gården inntil 1643. Da overtar en Syver Helgerød, som i 1645 ilignes koppskatt for seg selv og en søster. Erland må således av en eller annen grunn oppgitt gården, og er i 1645 oppført blant strandsitterne. Det er ikke godt å forstå hvorledes det forholder seg med den nevnte Syver. Fra 1645 til 1650 oppfører fogderegnskapene en Jon Halvorsen som eier og innehaver av bygselsretten. Et senere utsagn tyder på at han kan ha overtatt Helgerød allerede i 1643, og da som panthaver. Fra 1650 er lensherre Sigvart Gabrielsen Akeleye besidder av eiendomm-en. Han betalte ikke skatt som bøndene, og gården går ut av fogderegnskapene. Sigvart Akeleye residerte på Kambo, og kjøpte også opp annet bondegods. Om Jon Halvorsen vites intet særskilt. Så vidt forstås betalte han odelsskatt av en part i Nes på Jeløen. På denne gård forekommer navnet Jon. I manntallet for 1664 er han oppført som strandsitter. Han må være død snart etter.
Det er uvisst hvor mange barn Christopher og Ingrid hadde. To sønner er kjente. De er Erland og Lauritz (Lars) Christophersønner Helgerød. Begge var lagrettemenn i Rygge, og sees oppført i skattelister som strandsittere på Moss fra 1618 og fremover. Erland er antagelig den eldste, Lauritz nevnes av og til med yrkesbetegnelsen ‘’Sagmester’’ som efternavn. Også Erland sees å være ilignet sagmesterskatt fra 1635 og videre. De bodde begge i egne hus på bygslede tomter. I et skjøte fra kong Fredrik III til Hannibal Sehested i 1649 er Lauritz Helgerød oppført bland dem som svarer tomteleie på Moss. I 1680 solgte den daværende eier Anders Bildt ‘’Erland Christophersens’’ tomt til Niels Hansen. Av koppskattmanntallet fra 1645 fremgår det at brødrene var gifte, og at Lars hadde en hjemmeværende datter. Ingen av brødrene er gjenfunnet i manntallet fra 1664, så de er vel da døde.
I 1651 undertegnet Erland og Lauritz sammen med 4 andre lagrettemenn en henvendelse på vegne av almuen til en kongelig oppnevn undersøkelseskommisjon om erstatning for skader og ulemper som var påført stedets strandsittere under den såkalte Hannibalsfeiden. Henvendelsen foreligger i to versjoner, den ene datert 20. mars 1651, den andre 27. mai 1651. På den første er brødrenes underskrifter henholdsvis Erland Helgerød og Lauritz Helgerød, og seglene viser navneinitialene ‘’EC’’ og ‘’LC’’. PÅ den andre er underskriftene ‘’Erland Helgerød’’ og ‘’Lauritz Helgerød’’. Signaturen synes ikke å være egenhendige. Erland Christophersen hadde to sønner, Ole og Christopher, samt datteren Kari.Lauritz Christophersen er uten tvil far til den Christopher Larsen som i 1683 ble oppnevnt som verge for fetteren Christopher Erlandsen efterlatte mindreårige barn. Dertil kommer en datter som er nevnt i 1645, men hvis navn er ukjent. Ole Erlandsen er oppført i manntallet 1664, men må være død like efter. I 1666 oppfører tilleggsmanntallet hans enke Jøran Jonsdatter med den tiårige sønn Erland Olsen. Den siste var ennu i 1701 strandsitter på Moss. I følge tingboken kjøpte sersjant Amund Utne han hus og våning på Moss. Det må ha vært enken som foresto salget. Hun møtte som vitne under en rettsak på Moss i 1680.
I 1663 reiste Ole Erlandsen som rette odelsmann sak på egne og medarvingers vegne mot Sigvard Akeleyes enke, velb. Frue Anne Bildt til gjenløsing av Helgerød i medhold av odelsloven. Sigvard Akeleye var død i 1659. Anne Bildt hadde senere tatt opphold på sin gård Torderød på¨Jeløen, og drev Helgerød derfra. Hun var datter av adelsmannen Otte Bildt til Nes i Torsnes, og døde i 1667. Odelssaken var ennu ikke avgjort da Ole Erlandsen døde, og den ble fulgt opp av broren Christopher sammen med enken Jøran og søsteren Kari. Det har ikke vært mulig å følge sakens gang. Utfallet ble at Christopher overtok gården, hvilket vel skjedde omkring 1670. fru Anne Bildt var død da. Christopher tok ikke bopel på Helgerød,
men drev den fra sin bygård på Moss. Kari Erlandsdatter kjøpte i 1672 hus og gård på Moss, Beliggende overfor broene.
Christopher Erlandsen var handelsmann. Da Moss ennu ikke var selvstendig kjøpstad hadde han ordnet sitt borgerskap i Fredrikstad. Dette må være skjedd mellom årene 1670 og 1677. Bevarte rettsprotokoller forteller at han i 1669 reiste søksmål mot førnevnte Jon Halvorsens arvinger for skadevoldelse på Helgerød. Jon Halvorsen opplyses å ha hatt pant i gården. Hans enke ble gift med borgeren Ener Rolfsen,som ble trukket med i saken. De saksøkte fremla et besiktelsesbrev på Helgerød, datert 5. juni 1643. Mer vites ikke om dette. De nærmere omstendigheter for øvrig er heller ikke kjent, men saken endte med forlik. Saksøkeren oppnådde en minnelig erstatning. I 1670 kjøpte Christopher en part i Rolde sag, som for øvrig lenge hadde tilhørt Helgerødfamilien. Videre kjøpte han i 1671 en part i en saltkjele på Krosser. Av skiftet etter ham sees at han foruten annet også var beskjeftiget med trelasthandel. Han eide også et kværnhus. Dertil kom så gården Helgerød med tilhørende laksefiske. Husdyrbestanden var 2 hester og 4 kjør.
Christopher Erlandsen døde i 1681, og skifte ble avholdt 22. mai ved Fredrikstad skifterett. Han var gift med Kirsten Olsdatter Gate fra Rygge. Se under kapitelet Gate. Foruten hustruen etterlot han seg tre barn. Alderen for disse er ikke oppgitt i skiftedokumentet, men ifølge en koppskatt i 1683 var de to eldste da henholdsvis 4 og 4 ½ år gamle. De to er vel sønnen Ole og datteren Anne. Det tredje barn, sønnen Erland, synes ved efter en senere aldersoppgave å være den yngste. Om de to eldre er det ikke funnet sikre opplysninger, men datteren Anne kan være identisk med den Anne Gate som døde på Moss i 1741. Den yngste Erland, vil bli omtalt særskilt.
Christophers bo ble verdsatt til 292 rd. Som verger for de små barn ble oppnevnt deres morbror Peder Olsen Gate, samt deres ‘’søskenbarn’’ Christopher Larsen. Den siste må være farens fetter, sønn av den nevnte sagmester Lauritz Christophersen Helgerød, og nevnt som borger bosittende på Moss i årene 1680 og 1686. Det siste år oppgis Christopher Larsen å ha til forsørgelse, hustru, 1 sønn, en tjenestedreng. Blant personer som ellers er nevnt i skifte-dokumentet er Erland Olsen. Det fremgår videre at enken er i ferd med å gifte seg med Anders Cortsen, som var Borger på Moss. Herom er ellers intet funnet. I en fortegnelse over stedlige sagbruk I 1688 sees Anders, sammen med Constatin von Maselius, å være eier av
Rollum (Rolde) sag og den ene Kloster sag. Parten i det første sagbruk har vel Anders Cortsen fått med enken efter Christopher Erlandsen. Ved utgangen av året 1699 er hans borgerskap blitt oppsagt, men ennu i 1700 er han oppført som eier.
Efter Christopher Erlandsens død kom Helgerød igjen ut av slektens eie. Noen direkte opplysninger om eierskifte er ikke funnet. I et fogderegnskap fra 1700 er en Jacob oppført som bruker og hovedeier. Derpå er eieren Jernverket, kammerjunker Jacob von Hubsch kommet i besittelse av gården. I en matrikkel fra 1723 er Søren Christophersen angitt som bruker. Han var borger og trelasthandler på Moss hvor han døde i 1729. Kammerjunker Hubsch bodde selv aldri på Moss. Efter hans død i 1724 flyttet imidlertid enken til Moss, og foresto der driften av jernverket. Hun døde i 1761. I 1743 måtte fru Hubsch gi fra seg jernverket, og i samme forbindelse også Helgerød. Den senere eier ble Andreas Chrystie.
G a t e
Som nevnt ble Christopher Erlandsen gift med Kirsten Olsdatter. Hennes foreldre er Ole Pedersen, leilending på gården Gate i Rygge, og hans kone Anne. Den sistes herkomst er ukjent.
Gården Gate hadde siden reformasjonen vært i Kongens eie, men ble av Christian IV av makeskifte overdratt til Hannibal Sehested. I 1651 ble Sehesteds godser inndratt under kronen, og derpå overlatt til kronens kreditorer og de hollandske brødre Marselis. Ved opprettelsen av det norske postvesenet i 1646 ble Gate antatt som postgård, den lå beleilig til på ruten mellom Kjøbenhavn og Christiania. Gate var en fullgård, altså en relativt stor, og den fødde i 1683 3 hester, 10 storfe og 6 sauer, samt hadde skog til gjerdefang og brenneved. Postbøndene hadde ingen direkte betaling for sitt besvær med postføringen, med derimot visse lettelser i beskatningen. Ole Pedersens herkomst er usikker. Han bygslet gården Gate i 1638.
Ved koppskatten i 1645 oppgis han å være gift, og han hadde da sin far i huset. Hvem denne far er fremgår ikke av noen eksisterende dokumenter. Det er imidlertid på det rene at Ole var odelsberettiget til gården Kubberød på Jeløen, hvor en Peder sees å ha betalt skatt for årene 1611 – 1630.
Ole Pedersen ble i slutten av 1640 årene oppsagt av stattholder Sehesteds fogd til fravikelse av gården Gate. Begrunnelsen var at han efter å være blitt postbonde hadde opphørt å kjøre noe ved for fogden. Ole innanket oppsigelsen for den under Helgerød tidligere nevnte kongelige kommisjon, og påberopte seg de privilegier han hadde fått som postbonde. Kommisjonens avgjørelse er ikke kjent direkte, men Ole ble i hvert fall sittende på gården. I sin klage henviser han bl. A. til at han har 8 små barn. Bare 7 av disse er kjente. Ole Pedersen var for øvrig lagrettemann. Han er død før 1661. Dette år oppføres henholdsvis han selv og konen i to forskjellige dokumenter som oppsittere på Gate.
Den eldste sønn, Peder, som i 1666 oppgis å være 20 år, ble eier av Gate. Han var likeledes eier av en part i Nordre Rør. Muligvis er dette morsarv. Den andre sønn, Henrik, oppgis i 1666 å være 18 år. Også eiet en part i Nordre Rør, og bodde der. Den tredje sønn, Søren, ble gift med Barbara Arnesdatter Bjølsen og bodde på Opstad. Den fjerde sønn, Torbjørn, ble gift med Margrethe Lauritzdatter.
Han var postbonde på Gate. Den eldste datteren, Kirsten, ble gift med Christopher Erlandsen på Moss. Den tredje, Margrethe, ble gift med Christopher Fresser, lensmann i Rygge. Den tredje og yngste datter, Anne, ble gift med Ole Mikkelsen på Østre Rør. Se nærmere i Rygge bygdebok.
Omkring 1680 reiste Ole Pedersens arvinger odelssak om retten til gården Kubberød på Jeløen. Begrunnelsen for odelskravet fremgår ikke av rettsprotokollen.
Erland Christophersen Gate
Erland Christophersen gate oppgir i et rettsmøte i juli 1734 å være 52 år gammel, og født på Moss. Dette stemmer godt overens med det en ellers vet. Han skulle således være født omkring 1682. Når han benevnes med tilnavnet, tyder dette på at han har vokst opp hos sine slektninger på denne gård, og at gårdsnavnet senere er blitt heftende med ham og er gått over til å bli et familienavn. Som naturlig kan være, er hans virksomhet som voksen blitt særlig knyttet til sagbruks og mølledrift. Særlig det siste. Han eiet eller hadde parter i flere slike bruk, således Rolde sag og kværnhus. Rokke sag og kværnhus, Dyre kværnhus. Dertil eiet han en tid en halvpart i Larkollen gjestgiveri. Om dette senere. Allerede før 1712 sees han å ha ervervet det nødvendige borgerskap i Fredrikstad. Under de svenske troppers besettelse av Moss i 1716 led han som de fleste borgere en del skade. For hans eget vedkommende er skadebeløpet oppgitt til 50 rd. Med hensyn til hans formues omstendigheter så er formuen i 1716 angitt til 200 rd. Efter han første kones død i 1727 kan det ikke sees å være holdt noe offentlig skifte, men en panteforskrivelse til barna for morsarven på 362 rd. tyder på at fellesformuen har vært minst det dobbelte. At han eide tomt og hus på Moss er nærmest selvfølgelig. En tid innehadde han vervet som kirkeverge, han nevnes også som lagrettemann og takserborger. Han var også eier av Fiskeløkke og Skarrehaugen.
Erland Gate var så vidt vites gift 2 ganger. Den første hustru er ikke direkte nevnt med navn. Ved dødsfallet er det ikke angitt i kirkeboken. I forbindelse med en rettsak i 1727 kalles mosseborgeren Paul Paulsen Grobbe hans svoger, en betegnelse hvis riktighet synes å bekreftes også av andre forhold. Jeg kommer senere tilbake til denne Paul Paulsen og hans familie. En må kunne gå ut i fra at Erland Gate har vært gift med hans søster. Da Erland Gates datter i det annet ekteskap ble døpt Margrethe, er det nærliggende å tro at denne datter ble
oppkalt etter den første kone, slik skikken gjerne var. Dette bekreftes også Av andre forhold. Det er uvisst hvor mange barn Erland hadde i sitt første ekteskap. Kirkebok eksisterer først fra 1725, og så vel denne som de følgende er meget mangelfullt ført. De barn som med sikkerhet kan angis er de fire følgende.
1) Paul, som senere brukte navnet Gade, forutsettes å være oppkalt efter sin morfar. Det er fra ham de senere Gader på Moss nedstammer. De vil bli omtalt særskilt.
2) Anne Margrethe, oppkalt efter begge bestemødre. Død ugift på Fredrikshald.
3) Marie, gift med underfogd Ole Christensen Moestue. Omtales under ‘’Brødrene Morstuen (Moestue).
4) Malene. Gift med bokbinder Christen Pedersen, og annen gang med en ellers ukjent Henrik. Barn i begge ekteskap. Malene og hennes to ektemenn må være døde før 1794. Efterkommere i Drammensdistriktet.
De forannevnte er de barna som ennu levet eller hadde etterkommere som levet i 1794 og som kjennes fra et skifte avholdt dette år efter Erland Gates datter av annet ekteskap. Det er sannsynlig at det har vært flere, men de og deres mulige barn har ikke vært aktuelle ved skiftet. Det er imidlertid ennu noen barn som jeg anser for å være temmelig sikre, men forholdet kan ikke dokumenteres. Jeg tar derfor alle forbehold.
1) Christopher Erlandsen Gade. Hans ikke navngitte hustru døde i Moss i 1740. En sønn Erland ble døpt på Moss i 1750. Christophers hustru var på det tidspunkt Lisbeth Rosenvold. Blant fadderne var Ole Morstuen, i tilfelle en svoger. En får det inntrykk at han bare en kortere tid har oppholdt seg i Moss. Navnet Rosenvold kan ikke sees å forekomme der. Han leiet for øvrig kirkestol i Moss kirke omkring 1730. Det må være sannsynlig at denne Christopher er Erland Gates eldste sønn, oppkalt efter sin farfar. Det kan nevnes at en borger Christen Rosenvold i 1712 betalte dagskatt i Fredrikstad, og at en løytnant Christen Rosenvold hadde en datter Lisbet, født i Stokke 1723.
2) Aslaug Erlandsdatter. Hun var gift med skomakeren Antoni Clausen Creds. Begge døde i 1733. I 1727 ble deres sønn Claus døpt. Fadder var Erland Gate. I 1730 ble datteren Sille døpt. Fadder var igjen Erland Gate. I 1732 ble datteren Antonette døpt, med faddere som sto Erland Gate nær. Sille ble i 1771 gift med underkonstabel Thor Larsen Lund, og hun var da tillagt navnet Koch.
3) Mathea Erlandsdtr.. Hun var i 1735 fadder for Erland Gates sønn av annet ekteskap.
4) Margrethe Gate. Hun var i 1741 fadder for den da avdøde Erland Gates efter latte
hustrus datter av annet ekteskap, og likeledes i 1744 for Paul Gades
datter. Det er mulig at hun er identisk med den Margrethe Erlandsdatter Gipsen,
som i 1763 opptrer som fadder i Rygge.
Efter å ha vært enkemann i noen år ble Erland Gate i 1734 gift på nytt, denne gang med Helvig Christophersdatter. Erland var da 52 år og bruden 36. I dette ekteskap var det to barn:
1) Christopher, oppkalt efter sin morfar. Han er født på Moss i 1735, og konfirmert i 1752. Senere vites intet om ham.
2) Margrethe, antagelig oppkalt efter sin fars første hustru. Hun er født i 1737 Og ble i 1774 gift med høker Hans Hansen Grav. Ektemannen døde i 1789, 54 år gammel, og enken i 1794. De var barnløse. Boet som var meget beskjedent, ble skiftet mellom arvingene på begge sider. Skiftedokumentet gir en fortegnelse over Erland Gates dalevende etterkommere.
Det foreligger ingen direkte opplysninger om Helvig Christophersdatters herkomst. En mulighet er at hun er datter av den Christopher Halvorsen som også var av gammel stedlig familie, og far til Halvor og Mauritz Koch (om disse senere). Det er imidlertid ikke funnet tydelige indisier som en slik antagelse kan bygge på.
Det fremgår av en regnskapsbok for Moss kirke i 1734, som stort sett mangler dateringer, at Helvig Christophersdtr. betalte leie for en kirkestol som tidligere hadde vært leiet av Margrethe Paulsdtr. Denne Margrethe synes å måtte være Erland Gates første hustru.
Erland Gade døde i 1737, og ble begravet 15. mars. Det fremgår av en pantebok at det var blitt avholdt skifte i dødsboet, sluttet i 1739. Dessverre er skifteprotokollen ikke bevart.
Helvig Christophersdtr. ble sittende som enke inntil hun i desember 1740 inngikk et nytt ekteskap med Syver Larsen Gasmann, som var hammersmed ved Jernverket. Hans foreldre er Lars Gasmann og Karen Syversdatter. I dette ekteskapet var det to sønner og tre døtre. Av disse barn sees tre å være døde som små. Sønnen Erland, født 1743, var i 1777 fadder for et av underfogd Erland Gades barn. Syver Gasmann kjøpte i 1752 gården Nore, og beholdt den inntil begynnelsen av 1760 årene. Han overdro den til sønnen Erland. I 1763 kjøpte han gården Torbjørnsrød. Fra 1767 til 1778 eide han også gården Nøkkeland, som han solgte til jernverkseier Jess Anker. Alle gårdene var beliggende i Vassbygda ved Moss.
Helvig Christophersdatter døde i 1779, 81 år gammel. Enkemannen Syver Gasmann døde i 1783, 71 år gammel.
Gade-familien på Moss.
Paul Erlandsen Gade må antas å være Erland Christophersen nest eldste sønn. Det er ikke meget man vet om ham. Han hadde borgerskap, var møller og handelsmann. To ganger var han gift. Første gang med Magdalene Olsdatter, som døde i 1739. Annen gang i 1743 med Maren Syversdatter som overlevet ham. Fra det første ekteskap kjennes sønnen Ole, som ble født og døde samme år som moren. I det annet ekteskap var det fire barn, men bare sønnen Erland, født 1751, vokste opp. Det foreligger intet om de to hustruers herkomst. Den siste av dem er antagelig den Maren Gade, 79 år, som i følge folketellingen i 1801 da bodde på Fredrikshald som losjerende hos fhv. kjøpmann Frances Pageot. Paul Gade selv døde i 1769. Skiftet efter ham viser at dødsboets nettoformue utgjorde 392 rd.
Erland Paulsen Gade var altså den eneste av Paul Gades barn som nådde voksen alder. Han ble ansatt i byadministrasjonen, nevnes som lagrettemann, og var ellers underfogd, bytjener og arrestforvalter. Hans navn går derfor stadig igjen i byens rettsbøker. Allerede i 1768 fikk han Ole Olsens skjøte på en gård ved siden av farens. Han hadde da ennu ikke fylt 17 år. Faren døde året efter. I 1775 ble han gift med den unge enken Christine Melberg, antagelig født i 1754. Hun var datter av skredder Andreas Melberg, død 1799, 70 år gammel.
Skredder Andreas Melberg var sønn av den fra Sverige innvandrede Hans Melberg og hans hustru Anne Catrine Hallengren. Datteren Christine var i sitt første ekteskap gift med Erland Gade, enke efter Hans Jørgen Weber Zinche, med hvem hun ble gift i 1772. I dette ekteskap var det en sønn Hans Jørgen Zinche, født i 1773 efter farens død samme år. Denne sønn ble senere hattemaker, og oppholdt seg ved morens død i Frisland. Av Christines søsken var broren Peder også skredder, og gift med Cathrine Mowatt. Søsteren Gunhild var gift med hattemaker Andreas Ottersen på Fredrikshald.
Erland og Christine hadde efter det som kan sees av kirkeboken i alt 11 barn,
hvorav de følgende 8 vokste opp.
1) Paul Gade, født 1775. Propietær. Se nedenfor.
2) Maren Karine Gade, født 1777. Hun ble i 1801 gift med kst. underfogd på Moss
Carl Voigt, død 1813. Efter hans død ble hun i 1816 på nytt gift med den 20 gammel snekker Syver Hansen Holt.
3) Andreas Melberg Gade, født 1779. Politivaktmester i Drammen. Se nedenfor.
4) Syver Gade, født 1781. Han var først kramboddreng hos kjøpmann Fredrik Esp-
mann på Moss. I 1818 ses han å være høker i Fredrikstad, og senere etablerte han seg som sådan på Moss. Der døde han ugift i 1822.
5) Dorthea Maria Gade, født 1786. Hun skal være blitt gift med en M. Monsen, men
noe nærmere herom vites ikke.
6) Anna Helvig Gade, født 1788. Død ugift i 1816.
7) Margrethe Magdalene Gade, født 1790. Hun ble i 1813 gift med prokurator, cand. jur. Lars Mossencrone Wiel, 1776-1825.
8) Christopher Gade, født 1795. Politibetjent. Se nedenfor. Erland og Christine døde begge i 1813 på Moss med en ukes mellomrom. Ekte mannen først. Fellesboets netto utgjorde ved skiftet 895 rd.
Ad. nr. 1.
Paul Erlandsen Gade slo seg ned i Drøbak, hvor han i 1799 ble gift med jomfru Abigael Samuelsen, 1769-1849, datter av losoldermann Søren Samuelsen, 1730-1807. Deres første barn ble båret til dåpen 19 uker senere. Paul synes å ha opparbeidet seg en respektert posisjon på stedet. I 1801 kjøpte han gården Pugstad i Ås, som han eiet til 1812. I 1805 kjøpte han også gården Kjølstad, hvortil han flyttet efter å ha solgt Pugstad. Der bygget han en herskapelig hovedbygning. Om hans virksom het på Kjølstad, se Ås bygdebok. Paul døde i 1851.
Ektefellene Abigael og Paul hadde disse barn:
1) Seline Kristine Gade, født 1799. Gift med høker Christian Ludvig Colberg i Skien, født 1811, sønn av daværende sadelmaker og høker Simon Simonsen Colberg og hustru Petronelle Land.
2) Erland Edvard Gade, 1801 – 1861. Gift 1842 med Pauline Roverud, født 1820,
datter av kjøpmann Gudmund Roverud. Edvard Gade var propietær på Nordre
Kjølstad. Enken flyttet efter mannens død til Christiania. 7 barn.
3) Adolphine Sophie Gade. 1802 – 1866. Gift 1842 med lensmann på Eiker, cand.
jur. Gabriel Lambrects. 1797 – 1850. Hun døde på Hønefoss. Barnløs.
4) Søren Samuelsen Gade. 1804 – 1880. Kopist, Christiania.
5) Henrik Samuelsen Gade. 1806 – 1878. Kjøpmann i Christiania. Gift.
6) Pauline Nanna Gade, 1807 – 1869. Hun fikk i 1848 en datter med sin søsters stedsønn cand. jur., senere høyesterettsjustitiarus Morten Lambrects, 1824 - 1900. Noe senere slo hun seg ned på Hønefoss, hvor hun i 1858 som den første kvinne som tok handelsborgerskap. Bodde i ‘’Gadegården’’. Datteren Natalie Emmeline Lambrects bodde sammen med henne, og var eneste arving.
7) Samueline Gade, 1811 – 1864. Ugift. Bodde på Kråkstad i Haugsbygd, og var eier
av Nordre Haugen i Ås. Begravet på Hønefoss. Skifte
8) Petrine Gade, født 1814. Gift 1854 i Christiania med gårdbruker Engebret
Schøien, Norderhov, sønn av Christen Eriksen Schøien.
Ad nr. 3.
Andreas Melberg Gade gikk til sjøs og ble styrmann. Som sådan giftet han seg i 1801 med jordmor Else Cathrine Grav. Denne døde i 1807. De hadde en datter Betsy, født i Fredrikstad og død der i 1803, to uker gammel.
Else Cathrine Grav er født i Fredrikstad i 1772, og datter av snekkermester Lars Nielsen Bjørsel, død på Moss i 1789, og hans hustru Johanne Torgersdatter Grav, død på Moss i 1806. Johanne Grav var utdannet jordmor, og virket i denne bestilling i Fredrikstad og Moss. Ved sin død eiet hun et hus det siste sted. Else Cathrine oppgis ved sitt giftermål med Andreas Gade å være enke, men om dette er intet funnet. Imidlertid fikk hun i 1797 en uekte sønn Andreas. Som far til denne er oppgitt feltskjær Andreas Rauchmaul i Kjøbenhavn. Else Cathrines bror Niels Larsen Biørsel ble skomakermester i Christiania. Søsteren Christine ble også jordmor, og virket som sådan samme sted. Hun ble i 1797 gift med kompanikirurg
Barthold Wilkens, som døde i 1807. De hadde tre barn som levet ved farens død.Noen måneder senere fikk hun en uekte sønn med skipskaptein Jon Nielsen. Efterkommere.
Efter den første konens død ble Andreas gift igjen i 1811 i Drammen med jomfru Martha Karine Green, og hadde senere sin bopel der. Han seilte ennu i mange år som styrmann, men synes i begynnelsen av 1820 årene å være blitt ansatt ved politiet. Han var først betjent, senere justitsvaktmester. Martha Karine var datter av snekkermester Johan Green og Berthe Sophie Ledel. Hun er født i Drammen i 1772. Andreas Gade døde i 1839, og hustruen i 1856. I dette ekteskapet var det 12 barn, hvorav 5 overlevde faren. Det ble bare sønnen Paul Christian, født 1818, som fortsatte slekten. Han giftet seg i 1863 med Maren Johanne Andreasdatter Virik fra
Sandeherred (Sandar). Senere var han bosatt på sin gård Skolmerød der. Det finnes både agnatiske og kognatiske efterkommere, særlig knyttet til Sandar.
Ad nr. 8.
Christopher Erlandsen Gade slo seg først ned som kjøpmann i Fredrikstad, hvor han ervervet borgerskap i 1817. Året før ble han gift der med Helene Jørgensdatter Slarøe, 1795 – 1866.
Hun var datter av smed Jørgen Hansen Slarøe og Anne Marie Jensdatter. Senere flyttet han med familien til Drammen, hvor han ble ansatt som politibetjent. Christopher Gade døde i 1835. Ektefellene hadde et eneste barn, Emilie, født 1818, som i 18138 ble gift med kontorist i Drammen Andreas Rude, død 1884. Som enke ble Emilie gift i 1853 med handelsmann Ole Møller Rude, død 1844. Blant etterkommerne er den kjente fotograf Christopher Gade Rude, 1839-1901.
Brødrene Morstuen (Moestue)
Ved begynnelsen av 1700 årene kom det to bondegutter til Moss. Deres navn var Svend og Ole, og deres hjembygd Stange på Hedmarken. De var sønner av gjestgiveren på Morstuen Christen Iversen og hans kone Marthe Svendsdatter. Foreldrene var for øvrig gudbrandsdøler, faren fra Øvre Forset i Gausdal, moren fra Vålen i samme sogn. Det vites ikke nøyaktig når de kom, om de kom sammen eller hver for seg, og heller ikke hva det var som brakte den til stedet. Svend var den eldste av dem, født omkring 1684, og aldersforskjellen 12 år. Han sees å ha betalt byskatt første gang i 1716, og det må vel ha tatt noen år fra ankomsten og til han
var etablert som selvstendig næringsdrivende. Ikke så lenge efter må han være blitt gift. kirke-bok fra den tid eksisterer ikke. Hans hustru var Dorthe, datter av skredder Peder Jonsen. Deres første barn skal efter en senere aldersoppgave være født omkring 1719. I dette år overdro Peder Jonsen sin gård til svigersønnen, som senere drev gjestgiveri der. Om Peder Jonsen vites egentlig intet, og han var ikke alene hverken om navnet eller profesjonen. Formontlig er han den Peder skredder som ble begravet i 1731. Hovedhuset med tilliggende må antas å ha
rommet atskillig plass, men en beskrivelse finnes først i 1765. Se nærmere herom i ‘’Slekten Moestue’’. Jeg er tilbøyelig til å anta at Peder Jonsen også drev gjestgiveri i gården. Dette kan være forklaringen på at den svenske oberst Falchenberg oppslo sitt hovedkvarter nettopp der under den kortvarige besettelsen av byen i 1716, da svenskekongen Carl XII gjorde sitt innfall i Norge som kostet ham livet. Ved siden av gjestgiveriet drev Svend Morstuen en del handelsvirksomhet. Med den beliggenhet som Moss hadde må det ha vært adskillig trafikk av gjennomreisende, og med gode vilkår for en dyktig gjestgiver. Svend Morstuen har vært
fortrolig med slik virksomhet hjemmefra, og har visst å utnytte mulighetene. Hvorvidt han har foretatt påbygninger og utvidelser vites ikke, men det ble i hvert fall han som for ettertiden fikk sitt navn knyttet til gården. Den ble hetende ‘’Moestuegården’’ inntil den ble ødelagt av brann i 1808.
Gårdsnavnet ble på folkemunne forvansket til ‘’Mordstuen’’, og satt i sammenheng med ‘’mordet’’ på oberst Falchenberg samme sted. Obersten ble ikke myrdet.men døde av de sår han pådro seg under de norske styrkers gjenerobring av byen. At han døde der i gården er visstnok sikkert, og blodflekker ble lenge forevist. Det skal for øvrig bemerkes at gårdsnavnet Morstue også har vært skrevet Mordstue eller Mårdstue, og det har intet med drap å gjøre.
Sven Morstuen døde i 1727, 43 år gammel, og ble begravet 17. januar. Enken giftet seg igjen et halvt år senere med Lars Olsen Wælen (Wærlen). Denne, som tidligere en gang hadde vært matros i flåte, overtok sin forgjengers virksomhet. Det er tydelig at han har vært en dyktig mann, og en god far for sine stedbarn.
Svend Morstuen og Dorthe Pedersdatter hadde tre barn, sønnen Svend samt døtrene Marthe og Elen Marie. Sønnen ble utdannet til prest, og var ved sin tidlige død i 1752 kapellan hos sognepresten i Bø i Telemark. Fra ham nedstammer den nuværende Moestue-slekt. Kapellanen er far til rådmann Jens Moestue i Christiania. Svend Morstuen og Dorthes eldste datter Marthe ble gift med kjøpmann Jørgen Frost i Drøbak. Disse har en betydelig efterslekt. Blant deres barn er datteren Dorthe som ble gift med Nicolai Andreas Moss, klokker i Rygge og Moss, samt sønnen Peder som ble kjøpmann i Christiania og var stadskaptein der. Ved sin død var han titulær kanselliråd og bosittende på sin gård Holm i Hurum. Svend Morstuens yngste datter Elen Marie ble i 1744 gift med Fredrik Clausen fra Christiania, da fullmektig
hos byfogden på Moss. Fredrik Clausen etablerte seg senere som kjøpmann i sin fødeby, og var ved sin død eier av Frogner hovedgård samt Bærums jernverk. Deres sønn er jernverkseieren Conrad Clausen, hvis sønn igjen ble hoffmarskalk hos kong Christian Fredrik, og senere kammerherre og overstallmester hos den samme danske konge (Christian VIII).
I sitt ekteskap med Lars Olsen, som antok sin forgjengers efternavn Morstuen (Moestue) hadde Dorthe Pedersdatter flere barn, men bare datteren Rachel som vokste opp (ikke riktig).
Hun ble gift med drammenseren Hans Pay Schouw som slo seg ned på Moss, der han i en periode var stadskaptein.
Lars Olsens foreldre er ukjente, men det vites at han hadde en bror Ole Olsen, likesom Ellen Wælen må antas å være en søster. Han må ikke forveksles med den Sr. Lars Olsen som var sønn av Ole Villadsen, som vil bli omtalt senere. Lars Olsen Moestue døde i 1757. Enken Dorthe døde i 1770. Hun efterlot en mindre formue til sine arvinger.
Den andre av Morstuebrødrene var Ole Christensen. Han var som nevnt 12 år yngre enn sin bror Svend, og kan ikke ha vært fullmyndig ved ankomsten til Moss. Det var ennu to brødre igjen hjemme på Morstuen som fortsatt virksomheten der. Ole sees å være ilignet statsskatt på Moss i 1718, og omtrent samtidig må han være blitt gift med enken efter Ole Amundsen, som døde året før. Ole Amundsen var borger og drev møllevirksomhet. Hans foreldre er Amund Jensen på Moss og Birgitte Villadsdatter. Ved farens død i 1706 var han 18 år gammel. Ole Amundsens hustru var Elen Christiansdatter. Ekteskapet var barnløst. I det påfølgende ekteskap med Ole Christiansen fikk Elen to barn, men bare sønnen Ole vokste opp. Hun må være død før 1725, idet Ole Christensen da giftet seg på nytt. Birgitte Villadsdatter vil bli nevnt senere.
I 1720 ble det av byfogden i Fredrikstad avholdt skifte efter avdøde Engebret Pedersen Koch, borger og sagmester på Moss. Enken var Inger Hansdatter, som døde i 1740. Ektefellene hadde to barn, sønnen Iver, 16 år, og datteren Birgitte, 8 år. Som formynder for de mindreårige barn ble oppnevnt Ole Christensen Morstue, som nærmeste frende på mødrene side. Det er på det rene at formynderen ikke kan være direkte beslektet med enken. Slektskapet må således søkes på gjennom formynderens daværende hustru. Noe nærmere om dette er ikke funnet.
Efter den første hustrus død giftet Ole Morstuen seg på nytt. Denne gang med Erland Christophersens datter Marie, som tidligere nevnt. Vielsen fant sted i 1725. Marie bodde i nabogården hos sin far. det fremgår ingen steder hva Ole Morstuen egentlig foretok seg under de første 25 år av sitt ekteskap, men han hadde borgerskap fra 1720, og har nok drevet med småhandel, såkalt husnæring. Allerede i i 1722 var han lagrettemann, og han sees brukt som vurderingsmann. I 1751 var han blitt politibetjent, og fra 1758 underfogd. (Oles eldre halv-bror Niels Paulsen var lensmann i Stange, og hans fetter Jon Stenersen Waale lensmann i
Gausdal). Marie Erlandsatter døde i 1758, og Ole Christensen i 1762. I deres ekteskap var det 9 barn, hvorav 4 døde som små.
Ole Christensens sønn av første ekteskap ble utdannet til skredder. Han bosatte seg som sådan på Moss, hvor han i 1757 kjøpte et lite hus. Imidlertid synes han å være kommet til Moss noen år før 1745. To ganger var han gift. Om hans ekteskap vites intet, og konens død sees ikke antegnet i kirkeboken. Han ble så gift på nytt i 1757 med jomfru Maren Frost, datter av førnevnte kjøpmann Jørgen Frost i hans første ekteskap med Anne Christensdatter Schødt. Ektefellene døde begge i 1773. Av de 5 barn i dette ekteskap vites 2 å ha vokst opp. Sønnen Jørgen Frost Moestue, senere bare kalt Jørgen frost, 1758 – 1813, ble skredder som sin far. Han var den siste av Moestueslekten på Moss. Oles datter Elen var ennu på Moss i 1795.
I sitt annet ekteskap hadde Ole Christensen bl. a. sønnen Svend Moestue, 1732 – 1796,
som ble utdannet til snekker, muligvis i Kjøbenhavn. Han bosatte seg på Moss, hvor han også var lagrettemann og medlem av brannkorpset. Det fremgår av en skatteligning i 1764 at han var gift og hadde et barn, men noe mer herom vites ikke. Det eldste av barna i Ole Christensens annet ekteskap var datteren Elen Margrethe, 1726 – 1804. Hun er antagelig oppkalt efter sin fars første hustru Elen, og efter sin mormor Margrethe. Hun ble gift med tobakkspinnermester Peder Jørgensen Abelbom, men også kalt Peder Spinner.
Peder Jørgensen Abelbom, som er av ukjent herkomst, hadde slått seg ned i Moss, der han drev et litet tobakkspinneri. Det vites ikke når han ankom til stedet. Og heller ikke når han giftet seg med Elen Morstuen. Spinneriet kan ikke ha vært noen lønnsom geskjeft. For å holde det gående måtte han i 1758 låne av Jørgen Frost, som var gift med konens kusine, 180 rd. mot pant i løsøre. Han synes da å ha bodd i svigerforeldrenes hus. Da lånet ikke ble tilbake-betalt som forutsatt, forlangte Frost pantet solgt ved tvangsauksjon. Peder var nu temmelig ribbet. Så vel innbo som spinneutstyret gikk tapt. Han må så være gått over til høker-virksomhet, med utskjenking av øl og brennevin. Omkring 1761 fikk han overta sviger-foreldrenes tidligere hus, og ble boende der. I 1765 nevnes han som lagrettemann på Moss, men samme år ervervet han borgerskap som høker i Fredrikstad. I 1767 og 1769 angis han fremdeles som boende i Moss, og likeledes i 1773, da huset og det resterende av hans eiendeler blir solgt ved ny tvangsauksjon. Peder Jørgensen hadde vel nu fått nok av Moss, for samme år som auksjonen fant sted fikk han borgerskap som høker på Bragernes. Heller ikke der kan han ha funnet et blivende sted, for i 1782 ble han høkerborger i Christiania. Imidlertid må han være kommet til denne by noe tidligere. I 1778 søkte han således sammen med derværende høker Ole Andreas Bech om myndighetenes tillatelse til å danne et tobakk-spinnerlaug. Ansøkningen ble imidlertid avslått. Peder Jørgensen døde i Christiania ved nytt-
årstid 1795 og ved begravelsen betegnes han i kirkeboken som tobakkspinnemester.
Peder Abelbom og Elen Morstuen fikk fem barn. Av disse skal nevnes sønnen Jeremias,
1763 – 1796, samt datteren Anne Margrethe, 1769 – 1853. Jeremias ble også tobakkspinner, og giftet seg i 1783 med datter av Hans Pay Schouw og Rachel Moestue. Historien var lite vellykket. Anne Margrethe ble i 1792 gift med den danske forvalter ved Odal jernverk Justin Gottfried Hoffmann, 1759-1803. Hun oppgis i en folketelling for Kjøbenhavn å være født på Moss 10. september 1769, men dåpen er ikke innført i kirkeboken der. I 1799 flyttet familien Hoffmann til Kjøpenhavn. Elen Abelbom fulgte da med. Hun døde i Kjøbenhavn i 1804, og er da benevnt ‘’fabrikør Jørgensens enke’’. Forvalter Hoffmanns enke ble gift på nytt med krigsråd Ulrich Christensen Melbye, 1776-1851. To av Anne Margrethes sønner med Justin
Hoffmann hadde, begge født i Odal, vendte tilbake til Norge. Disse har en ikke ubetydelig
efterslekt. Se herom i Romsdal sogelags årsskrift 1979. Forfatteren nedstammer fra begge Morstuebrødrene.
Paul Paulsen Grobbe og hans familiekrets
Ved begynnelsen av 1700årene var der på Moss fire brødre, nemlig Paul Paulsen Grobbe, Ole Paulsen Grønvold, Christen Paulsen og Carl Paulsen. De hadde også en søster. Deres her-komst er ukjent, men alt tyder på at de hadde sin opprinnelse i distriktet. Når bygdeboken ‘’ Rygge I’’ under omtale av gården Holter mener at deres far er en eldre Paul Paulsen, synes dette i den aktuelle sammenheng å bero på en misforståelse.
Paul Paulsen
Paul Paulsen var den eldste av brødrene. Han benevnes også med efternavnet Grobbe
(Grubbe, Det er ikke lykkes å finne opprinnelsen til dette navn. I første halvdel av 1600 årene finnes imidlertid disse personer: Sagmester Hans Grube (Grubbe) Jacob Grube og Sophie Grube. Økonomisk sett var Paul Paulsen meget velstående. Han var lagrettemann, og innehadde vervet som fattigforstander, senere også som overformynder. Det siste verv forhindret ikke at han kom opp i krangel med myndlinger av sin slekt. Om hans forhold under krigshandlingene i 1716, se ‘’Fra det gamle Moss. Borgerskap ervervet Paul i Fredrikstad som ung mann i 1697. Han drev vanlig kjøpmannshandel, dom også omfattet trelast, møllevirksomhet, samt skipsrederi. I 1727 var han i søkelyset for mangelfull regnskaps-avleggelsen som fattigforstander. Egenrådig og steil synes han å ha vært, og leilighetsvis kunne han uttrykke seg ganske krasst. Således hadde han i 1729 injuriert byfogden. Grov munn var for øvrig i uvanlig på stedet. Han var gift med Kirsten Villadsdatter, som døde omkring nyttår 1719. Ektefellene hadde i 1712 opprettet gjensidig testament, idet de var barnløse. Den lengstlevende skulle sitte med boet uskiftet. Testamentets gyldighet anfektet av konens brors svigersønn kjøpmann Samuel Trane, som mente at avdøde i hadde vært ‘’compos mentis’’ da testamentet ble opprettet. Trane søkte i den anledning bevilling til å anlegge søksmål. Det vites ikke hvorledes saken endte, men antagelig kom Trane ingen
vei. Paul Paulsen døde i 1734. Som enkemann må han være blitt gift på nytt, idet det sees av kirkeboken at Paul Paulsens kvinde i 1730, var fadder for Ole Morstuens datter Marthe.
Det vites ikke hvem Kirsten Villadsdatters foreldre er. Hun hadde imidlertid en bror Ole Villadsen og en søster Birgitte Villadsdatter. Ole Villadsen døde i 1717. Han var borger på Moss og trelasthandler. I tillegg hertil var han eier av gården Holter i Rygge sammen med svogeren Paul Paulsen. Hans kone var Margrethe Svendsdatter. Deres barn var Elisabeth Olsdatter, gift med Samuel Trane på Moss, videre Maren Olsdatter, gift med løytnant Eskild (ikke Ole) Hansen Gjessing, og endelig Lars Olsen. Den siste, som var en meget velstående borger, døde i 1777. Han er i bygdeboken ‘’Rygge I’’ (s. 386) dessverre forvekslet med Lars Olsen Vælen som senere kalte seg Morstue (Mostue), og som døde i 1757. Den her omhand-lede Lars Olsen var, som gjerne betegnes med det respektfulle ‘’Sr.’’ foran navnet, døde
ugift på Moss 82 år gammel. Hans efterladte formue tilfaldt iflg. testamente hans eneneste gjenlevende søster Maren. Siden 1762 eiet han gården Fiulstad i Rygge. Samuel Holgersen Trane var som nevnt kjøpmann, og også fattigforstander på Moss. Der døde han i 1753 (NTG 2, s. 298). Efter Elisabeth Olsdatters død i ca 1720 var han blitt gift på nytt i 1725 med Karen Pedersdatter, død 1763, 79 år gammel. I det første ekteskap hadde Samuel Trane sønnene Paul, Ole og Fredrik. I det annet ekteskap hadde han datteren Margrethe, 1729-1796, gift med enkemann Peder Milling, død 1765, klokker i Rygge og Moss. Samuel Trane var eier av gården Krogsvold i Rygge, og en tid også Torbjørnsrød på Jeløen. Dødsboet netto utgjorde 1080 rd.
Klokker og (student) Peder Milling var først gift med Maren Krog, og hadde to barn med henne. I det annet ekteskap var det åtte barn. Av disse skal bare nevnes sønnen Samuel Milling, som først var skoleholder på Jernverket, senere kjøpmann. Han ble gift med sin tremenning Cathrine Margrethe Trane fra Asker. Samuel Tranes eldste sønn Paul Trane døde i 1780. Den annen sønn Ole Trane betegnes som kjøpmann og skipsreder, og bodde da han døde på sin gård Østre Skjellfoss i Hobøl. For øvrig eiet han gården Fiulstad fra 1757 til 1762. Han var gift med Magdalene Arnesdtr, som døde samme år som ektemannen. De efterlot sønnen Hans, født 1764. Samul Tranes yngste sønn Fredrik Trane, 1719 – 1789, var havnefogd og losoldermann på Moss, samt translatør i hollandsk. Overtok farens tidligere gård Krogsvold. Han var gift med Maren Magdalene Gjessing, datter av løytnant Eskild
Gjessing. Hun er antagelig den mad. Trane som dør i 1773. Fredrik Trane hadde i sitt ekteskap sønnene Eskild og Samuel, samt døtrene Margrethe Elisabeth og Johanne Christiane. Deres sønn Eskild Trane, 1755 – 1808, ble i 1783 gift på Huul i Hobøl med jomfru Marte Kirstine Randbye, som må være søster til den efternevnte propietær Lars Randbye. Hun døde på Moss i 1796, 39 år gammel. Boet ble da skiftet, og viste seg å være i underballanse. Det ble således ingen arv til barna.
Døtrene Maren Magdalene, født 1789, og Margrethe Kirstine, født 1792, ble efter morens død oppfostret på Huul. Eskild Trane omkom ved drukning i Skjeberg, og var da skolemester. Fredrik Tranes annen sønn Samuel Trane, 1762 – 1823, betegnes som skriverkarl, og var i årene 1778 – 1788 eier av Fiulstad. Han døde ugift på Huul hos sin søster. Fredrik Tranes eldste datter Margrethe Elisabeth, 1758 – 1842. ble gift med major Johannes Wærenskiold, 1731 – 1799. 6 barn. Også hun døde på Huul.
Fredrik Tranes yngste datter Johanne Christiane, født 1765, ble i 1782 gift med kaptein
Michael Daldorph, 1767 – 1831. Det første ekteskap skal være inngått imot hennes foreldres vilje, og vielsen, som ble foretatt av sognepresten i Hobøl ved nattetider, og foregikk under romantiske omstendigheter. (Vogt: Personalia fra det gamle Moss, s. 47)
Lars Randbye, som var skriverkarl og kom fra Berg i Ås, giftet seg i 1723 med enken på Huul i Hobøl og overtok denne gård. Det var to døtre i ekteskapet. Konen døde i 1779. Ektemann-ens søster Marte Kirstine var fulgt med til Huul, og var fadder da brorens første barn ble døpt. Hun ble senere gift med Eskild Trane. Lars Randbye ble lensmann i Hobøl, og senere forlikskommisær. Han efterlot seg intet levende barn fra det siste ekteskap.
Ole Villadsens datter Maren var altså gift med dragonløytnant Elskild Gjessing. Hun må utvilsomt være den ‘’Frue Gjessing’’ som døde på Moss i august 1781, 79 år gammel, uten å efterlate seg livsarvinger. Hun hadde som eneste gjenlevende søster arvet sin bror Lars Olsens formue. Denne gikk ved hennes død over til søstersønnen Fredrik Trane.
Eskild Hansen Trane tjenestegjorde senest som premierløutnant ved Det 2det Sønnenfjeldske nasjonale Dragonregiments nordre Smålenske kompani. Han bodde på gården Øvre Svikebøl i Tomter (Hobøl), som han hadde tilkjøpt seg av kongen. Denne gård solgte han i 1727 for 150 rd., men kjøpte den tilbake året efter for 175 rd. Det opplyses i panteboken at han var gift med Lene Flyg. I 1734 solgte han gården på nytt, denne gang for 200 rd. Han var da flyttet til sin eiende gård Hauger i Våler (Østfold). Der døde han i 1738, 46 år gammel. I mellomtiden må Lene Flyg være død, og Eskild Gjessing gift på nytt med Maren Olsdtr. I sitt første ekteskap hadde løytnanten 2 barn, nemlig sønnen Hans Christian og datteren Maren Magdalene. Det foreligger riktignok ingen direkte opplysninger om slektskapsforholdet, men indisiene er overbevisende. Maren Olsdtr ble som enke sittende med gården Hauger inntil hun i 1766 solgte den til Syver Gasmann, som videresolgte den året efter.
Hans Christian Gjessing var ex. jur. og ble auditør og prokurator på Moss. Han ble 1 1745 gift i Rygge med Anne Dorthea Akeleje, 1722 – 1766, datter av major Sigvard Jørgen Akeleje til Kambo, 1672 – 1733. De hadde flere barn. H.C. Gjessing ble i 1765 begravet ved Akers kirke (fra Gønland), 50 år gammel. Maren Magdalene ble som nevnt gift med sin stedmors søster-sønn Fredrik Trane. Løytnant Eskild Gjessing må antas å være bror til den Rasmus Hansen Gjessing, 1694 – 1762, som i 1731 var vaktmester ved det Søndre Jarlsbergske nasjonale Dragonregiment.
Den nevnte Birgitte Villadsdtr. var først gift med Amund Jensen, som døde i 1706. Dernest ble hun gift med mølleren Svend Holmsen. I sitt første ekteskap hadde hun sønnen Ole Amundsen, 1688-1718, som var gift med Elen Christiansdtr. Den siste ble efter Oles død gift igjen med Ole Christensen Moestue (se side 10). Ole Amundsen hadde også en søster Valborg som ble gift med Ebbe Svendsen, og en yngre bror Villads Amundsen som var glassmester, gift med Maren Jonsdtr..
Ole Paulsen
Paul Paulsen Grobbes bror, Ole Paulsen brukte efternavnet Grønvold. Han var først kjøpmann på Moss, og drev trelasthandel. Senere ble han militær Fourageforvalter. I denne stilling måtte han oppgi sitt borgerskap. Han kone het Anne, og Ole sies å være besvogret med trelast-handleren Fredrik Bærøe i Son, 1674 – 1756, som var sønn av sorenskriveren i Follo Peder Hansen. Ole Paulsen må være død omkring 1724. Konen overlevet ham. Se ellers ‘’Fra det gamle Moss’’
Christian Paulsen
En annen bror av Paul Paulsen Grobbe er Christian Paulsen. Han hadde borgerskap i
Fredrikstad, hvor han synes delvis å ha bodd. Av yrke var han sjømann, skipper og reder. Han må være død omkring 1716, men skiftet av dødsboet ble ikke avsluttet før i 1718. Det fremgår av rettsbøkene for Fredrikstad at han var i live i 1715, men i 1717 omtales han som død.
Christian Paulsen var gift med enken Anne Hansdtr. fra Hvaler. Annes foreldre er de fra Bohuslen innkomne Hans Jonsen og Gunhild Hansdtr., som ble gift på Hvaler i 1662. Han Jonsen var oppsitter på gården Ørdal i Hvaler, hvor han i 1664 er manntallsført som bruker, 33 år gammel. Han oppholdt seg der ennu i 1715. I Christian Paulsens ekteskap med Anne var det to barn, Ole og Gunhild Marie. Barna var mindreårige ved farens død, og onkelen Paul Paulsen ble oppnevnt som deres formynder.
Det må ha vært et eiendommelig forhold i ekteskapet mellom Christian Paulsen og Anne. I 1712 reiste ektemannen sak ved Fredrikstad byrett mot sin hustru og steddatteren Bodil, som ved den anledning tillegges efternavnet Kruse. Hustruen skal ha kalt sin mann for en tyv og en skjelm, og denne skal ha bekjentgjort at han ikke ville være ansvarlig for hustruens og datterens gjeld. I 1715 var det kommet så langt at hustruen efter Slottslovens ordre skulle forflyttes til Spindehuset i Kjøbenhavn. Hun var imidlertid unnveket, og ektemannen sendte to menn til hennes hjemsted på Ørdal for å hente henne. Hun var ikke å finne der, tilstede var bare hennes far og Bodil. Disse opplyste at Anne var reist til Fredrikshald. Det har ikke latt seg gjøre å finne bakgrunnen for denne merkelige historie, heller ikke i Slottslovens forhandlingsbok.
Christian Paulsen var eier av gårdene Ørdal og Løkkeberg på Hvaler. I følge Hvaler bygdebok var han eier av Ørdal i årene 1706 – 1711, og dernest hans arvinger til 1729. En skulle da tro at Christian Paulsen måtte være død i 1711 eller før, men det stemmer ikke med det foran-nevnte. Anne Hansdtr. overlevet sin mann, men må være død i 1718. Skifterettens protokoller er gått tapt.
Noe senere kom det opp en rettstvist mellom Ole Christiansen og hans onkel Paul Paulsen om formynderoppgjøret. Det ble brukt sterke ord fra begge sider. Ett av de omtvistede forhold var en reise til Hvaler som formynderen hadde foretatt i 1721 i anledning av en odelssak som angikk boet. Det nevnes i sakens forbindelse en auksjon over gården Løkkeberg. De nærmere forhold er ukjente.
Ole Christiansen var borger og kjøpmann på Moss, og hadde verv som kirkeverge. Han døde ugift i 1747. I 1734 var han innblandet i en smuglersak, men kom seg unna direkte ansvar. Verre gikk det med hans svoger Jørgen Jeremiassen. Se ‘’Fra det gamle Moss’’.
Ole søster Gunhild Marie Christiansdatter ble i 1725 gift med Jørgen Jeremiassen som var sjømann og senere handelsmann på Moss, og døde i 1750. De hadde fire barn. Sønnene Jeremias og Hartvig, samt døtrene Anne Marie og Dorthe. Som enke nevnes Gunhild i 1769 å være bosatt på Moss sammen med den yngste sønn Hartvig. I 1773 bor Hartvig alene, og benevnes som sagdreng. I 1774 gifter han seg med Anne Christophersdatter. Jeremias Jørgensen sees nevnt i en skifteprotokoll for Fredrikstad fra 1758 og synes å ha fungert som lagrettemann.
Jørgen Jeremiassen var i 1734 innblandet i den nevnte smuglersak. Da han ble tatt på fersk gjerning med smuglergodset, ansås skyldsspørsmålet for hans vedkommende som avgjort. Ved byretten ble han dømt til å betale dobbelt toll samt til en bot på 200 rd., subsidert til 7 års straffearbeid i jern på Bremerholm. Boten ble vel ordnet for ham, idet intet tyder på at han måtte sone straffen med fengsel. Han opplyste i sakens forbindelse at han drev en fattig husnæring. I 1736 kjøpte han hus på Moss.
Christian Paulsens steddatter Bodil opplyses ved Ole Christiansens død å være enke efter Christian Lants, og hans to sønner, Frants og Christian Lants. Det visstes ikke ved anledning-en hvor hun oppholdt seg.
Carl Paulsen
Den fjerde av Paulsenbrødrene er Carl Paulsen. Han fikk i 1704 kg.l. privilegium til å anlegge og drive gjestgiveri på Larkollen. Se ‘’Rygge II’’ s. 386. Hans hustru var Gunhild Svends-datter fra Bærum. Se bygdeboken ‘’Bærum I’’ s.185. Det vites ikke nøyaktig når Carl Paulsen døde, men det skal være før 1717 og mens barna var mindreårige.
Gunhild Svendsdatters foreldre er Svend Paulsen Vold, eier og bruker av gården Ekeberg i Bærum, og Karen Hansdatter Bråte fra Kroer. Svend Volds far er lensmann Paul Iversen Vold, 1595-1682.
Efter Carl Paulsens død fortsatte enken driften av gjestgiveriet noen år, men lønnsomheten var liten. Paul Paulsen Grobbe og Erland Christophersen Gate var oppnevnt som formyndere for barna, og i 1725 solgte formynderne gjestgivergården til Han Jørgen Nakskov. Dessverre sørget de ikke for nok sikkerhet, og da kjøperen like efter ble fengslet for økonomiske mislig-heter oppsto det et følelig tap for myndlingene. Dette førte senere til et erstatningssøksmål mot formynderne. Dom ble avsagt i Overhoffretten i 1733 til arvingernes fordel. I 1735 oppgir Erland Gate å eie en halvpart i gjestgiveriet, og dette aktivum inngår i hans dødsbo.
Derefter kommer eiendommen i Lars Hvidts besittelse, og han selger igjen i 1740 til Jens Sørensen. I1735 oppgis for øvrig gjestgiveriet å være øde og forlatt. Da gjestgivervirksonheten opphørte flyttet Gunnhild Svendsdatter tilbake til gården Ekeberg, som hun arvet av sin far.
I ekteskapet mellom Carl Paulsen og Gunhild Svendsdatter var det seks kjente barn:
1) Svend Carlsen, død ugift i Bærum i 1746.
2) Carl Carlsen, som kalte seg ved efternavnet Sarpsborg. Han skal være født omkring 1703. I 1736 ble han gift med Barbara Ottmarsdatter Elligers på Brunes i Eiker. Se NST 26, s. 70. De bodde først på hennes gård Brunes, men flyttet så til Rakkestad i Eiker. Denne gård ble solgt i 1749, og familien slo seg derefter ned på Eikaberg, som Gunhild overlot til sin sønn. Carl Sarpsborg døde på Eikaberg i 1751, en uke før moren. Han efterlot enke, 3 sønner og 1 datter. Barna var da mindreårige.
3) Paul Carlsen, død før 1746 uten livsarvinger.
4) Kari Carlsdatter, gift med Anders Nielsen på Bragernes.
5) Gjertrud Carlsdatter, gift i Asker 1743 med urtegårdsmann Henrik Boldeus i Christiania. Hun døde der i 1744, 40 år gammel. De hadde en datter Birgitte Maria, født 1744.
Margrethe Paulsdatter
De fire Paulsenbrødrene hadde også en søster som var gift med Erland Christophersen
Gate. Hennes navn forekommer ingen steder direkte, men det er så vidt mange
indisier som peker mot navnet Margrethe at det skulle være obetenkelig å
fastslå dette som det rette. Hun døde på Moss i 1727, og er i kirkeboken innført
som ‘’Erland Gates kvinde’’. Se for øvrig under kapitelet ‘’Erland Christophersen
Gate’’.
D i n e s B a r t s k j æ r s e f t e r k o m m e r e
(Rosenberg – Koch)
En av de først nevnte strandsittere på Moss er Dines Lauritzen Bartskjær, hvis navn sees oppført i en fortegnelse over skatteytere i 1603. Han har vel da opp holdt seg der på stedet allerede noen år. Bartskjær er en yrkesbetegnelse. I praksis vil det si at han var stedet lege (kirurg). Videre sees av skatte regnskapene at at han også drev trelasthandel. Det vites at han eide et hus på bygslet grunn, på hvilket han hadde fått skjøte i 1631, men det er sannsynlig
at han også tidligere eiet et hus. I løpet av det følgende tiår synes han å være død. Datteren Diana ble gift med Mauritz Jensen på Krogstad. En Maren Dinesdtr. med to sønner nevnes i 1645. Navnet Dines er meget spesielt, og det kan ikke være tvil om at denne Maren er datter av bartskjæreren.
Mauritz Jensen hadde borgerskap i Fredrikstad, men drev med sin handelsvirksomhet på
ladeplassen Krogstad i Råde. Mauritz døde i 1693, og boet ble da skiftet mellom de efterlatte. Disse var enken Diana, sønnene Dines og Ole, samt døtrene Anne og Johanne. Dødsboet netto synes å være antatt til ca 600 rd. (Enkens boslodd var 290 rd.). Det vites intet mer om enken. En Mauritz Jensen nevnes på Moss i 1633.
Dines Mauritzen skal være født i 1634. I manntallet av 1666 for Råde er han oppført blant strandsitterne på Krogstad. I 1699 har han fått borgerskap i Fredrikstad, og betaler skatt der. Dines var gift med Dorthe Carlsdatter. De hadde sønnene Helge og Mauritz, samt datteren Sissel. Den siste var gift med Søren Helgesen, og hadde barna Dines, Helge og Dorthe. Dorthe Carlsdatter var den av ektefellene som døde først. Skiftet fra dødsboet ble åpnet i 1715 efter forlangende av svigersønnen som da var enkemann. Dines Mauritzen døde mens skiftebehandlingen pågikk. Boet netto er oppgitt til 538 rd., og det fremgår av skiftet at boet
hadde eiendommer på Moss, herunder sagbruk. I et koppskattemantall fra 1683 oppgis Dines å forsørge hustru og to barn. Svigersønnen Helge Dinesen var også borger på Krogstad, og døde der i 1719, 60 år gammel.
Dines Mauritzens edlste sønn Helge Dinesen, 1666 – 1732, brukte efternavnet Rosenberg. Opprinnelsen til dette navnet er ukjent. Han ble gift med Elisabeth Heins, som døde på Tomb i 1669, angivelig 88 år gammel. Skifte ble avholdt i 1771. Hennes foreldre var sognepresten i Råde Stig Pedersen Heins, død 1705, og Helvig Jørgensdatter. Helge Dinesen var eier av gårdene Rød og Store Burum i Råde. Hans datter Diana døde i 174, og ble gift med sin firmenning Mauritz Christophersen Koch på Moss. De vil bli omtalt senere. De øvrige barn er Samuel Rosenberg på Lundeby i Råde, 1705 -1751, samt Helvig Rosenberg som ble gift med prosten Jens Aalborg i Rakkestad. Både Johannes og Helvig har betydelig efterslekt. Blandt Johanne’s efter kommere skal her bare nevnes datteren Johanne som ble gift med kobber-slager Gerhard Bellin på Moss. Deres sønn er kaptein Gerhard Bellin, 1766 – 1843, eier av Store Burum. Dennes dattersønns datter Alfhild Bellin, 1874 – 1962, var gift med oberst-løytnant Adolph Dennis Horn, 1865 – 1947, og testamenterte som barnløs sin eiendom Rahbek i Rygge til Moss og Omegn Historielag. Se forøvrig skiftet efter Elisabet, sal. Helge Dinesen, samt Råde Bygdebok.
Dines Mauritzens annen sønn Mauritz Dinesen, 1668 – 1737, er oppført i en fortegnelse
over skatteborgere i Krogstad i 1712. Han var eier av gården Meum i Råde. Efterkommere.
Mauritz Jensens sønn Ole oppgis i 1693 å være bosatt i Amsterdam.
Mauritz datter Anne var gift med en Leon Amundsen som ikke er kjent.
Mauritz Jensen hadde som nevnt en datter Johanne, som døde før ham. Hun var gift to ganger og hadde flere barn. Den første ektemannen var Halvor Christophersen Koch. Den andre var Christopher Larsen, som overlevet sin hustru. Johanne Mauritzdatters første mann var Halvor Christophersen Koch er antagelig den samme som den Halvor Koch der i manntallet fra 1664 er oppført som strandsitter på Moss. I tilleggsmanntallet for 1666 er han ikke medtatt, hvilket kan bety at han da har ervervet borgerskap i Fredrikstad. I en fortegnelse over skatteborgere til denne by fra 1669 sees også hans navn. denne fortegnelse er den første som omfatter de på Moss bosatte borgere. Det fremgår av en tingbok for Moss Sorenskriveri i at han bisto Ole og Christopher Erlandsønner under den tidligere omtalte odelssak vedrørende Helgerød. Det ble avholdt et skifte i hans dødsbo i 1676. Han efterlot enken Johanne med sønnene Christopher, Jon og Haagen, samt datteren Else. Barna synes å være mindreårige. Enken oppretteholdt borgerskapet, og sees å ha betalt byskatt i årene 1677 og 1678. Hun giftet seg så med Christopher Larsen, der er betegnet som møller. Denne er oppført som skatteborger til Fredrikstad i 1680 og 1686. Senere mangler oppgaver for en tid. Johanne døde i 1685. Skiftet efter henne viser at hun hadde to døtre i sitt annet ekteskap, Diana og Maren. Bare Maren var i live ved bestefaren Mauritz Jensens død i 1693.
Bruk av familienavn var ikke alminnelig iblandt borgere og strandsittere på Moss i 1600 årene. En markant unntagelse utgjøres av en gruppe personer som kalles ved efternavnet Koch (Coch). I manntallet for 1664 og 1666 finner en således sagmester Christen Koch / 47 år). Med sønnen Peder (20 år), Christopher Koch (30 år), Halvor Koch, Hans Koch (37 år), Iver Koch (34 år) med sønnen Christopher (2 år), Peder Koch (40 år), Syver Koch (66 år), samt tidligere nevnte Mads Koch (1645), Maren Koch (1645), og sagmester Ole Koch (1637) med enke Malene (1678). Aldersangivelsene referer til året 1666. Da farsnavnene ikke oppgis, lar det seg ikke avgjøre i hvilken utstrekning disse personer kan antas å være i slekt. Familienavnet brukes i andre forbindelser ikke konsekvent, hvilket vanskeliggjør identifi-kasjonen. Sogneprest Carl Coch, som residerte i Rygge og Moss i årene 1704 – 1724, har neppe noen direkte forbindelse med de øvrige på Moss boende Kocher. Navnet forekommer for-
øvrig på forskjellige steder i landet, også i nærheten av Moss, og det er ingen grunn til å anta at en har å gjøre bare med en enkelt slekt. Navnet er også alminnelig utenlands. Problemet med manglende konsekvens i navnebruken gjør seg gjeldende senere.
Halvor og Johannes sønn Christopher Halvorsen er også angitt som møller. Det sees av koppskattmanntallet i 1686 at han var gift og hadde en steddatter. Konens navn er ukjent. Det er sannsynlig at han er blitt gift ennu en gang, og at de av hans barn som kjennes er av dette ekteskap. Om hans barn foreligger det få sikre opplysninger. De eneneste dokumentert kjente er sønnen Halvor og Mauritz, samt datteren Diana.
I følge byregnskapet for Fredrikstad betalte Christopher Halvorsen byskatt der i årene 1674 til 1686, og antagelig både før og senere. I en fortegnelse over borgere på Moss i 1722 er han angitt å holde en liten husnæring.
I 1726 var Christopher Halvorsen part i en rettsak om disposisjonsretten til en tomt på Moss. Motpart var fru kammerjunker Hubsch på Jernverket. Den omtvistede tomt hadde Christopher tidligere bebodd, men husene var i 1714 blitt ødelagt ved en ildebrann. Bygselretten tilkom fruen. I retten møtte Christophers sønn Mauritz for ham, og forklarte at bebyggelsen på tomten var av Anne Christophersdatter i 1631 blitt tilskjøtet Dines Lauritzen Bartskjær, som var Christopher Halvorsens mormors rette far. Senere var tomten gått fra barn til barn i slekten. Christopher mente å måtte betraktes som eier så lenge han betalte den stipulerte grunnleie. Som vitne møtte Erland Christophersen Gate og bekreftet forholdet. Det
samme gjorde Dines Oudensen, som selv må antas å være etterkommer av Dines Bartskjær.
I følge kirkeboken døde ‘’Christopher Halvorsen i 1739. Ingen alder er oppgitt. Han kan ikke være identisk med den Christopher Halvorsen Koch som i 1666 er strandsitter på Moss og 30 år gammel.
Halvor Christophersen Koch er åpenbart den eldste av Christopher Halvorsens sønner.
Han ble i 1728 gift på Moss med Marie Clausdatter, som ble begravet der et halvt år senere. Ektefellene bodde imidlertid i Fredrikstad, hvor Halvor drev trelasthandel, og hvor de eide et hus på Nygaards grunn. Ved Maries død ble boet skiftet mellom ektemannen og avdødes søsken. Det viste seg da at passiva var betydelig større enn aktiva, så det ble intet til arv. Ektemannen forsikret imidlertid kreditorene om at han ville gjøre sitt beste for senere å betale dem deres tilgodehavende.
Det fremgår av de protokollerte forhandlinger i Halvor Kochs bo at han er bror til Mauritz Christophersen Koch, og at Anders Ramberg er deres felles svoger. Anders var først gift med søsteren Diana. Det vites derfor lite om Halvor Kochs forhold. Først ved hans død i 1758 får man noen opplysninger. Det ble holdt skifte i dødsboet, og protokollen viser at han var blitt overvisitør ved tollforpaktningssosietet, og at han bodde til leie i Fredrikstads gamleby (Sarpsborg). Han var blitt gift for annen gang, og var igjen enkemann. Han efterlot to sønner:
Søren, 25 år, og Christopher, 24 år. Manglene kirkebok for den aktuelle periode er at det ikke finnes opplysninger om hans annet ekteskap.
Søren Halvorsen Koch døde i Moss i 1774, og skiftet ble foretatt. Han hadde vært skipper, og eiet sluppen ‘’Elisabeth som han solgte i 1771. Den siste tid hadde han vært sykelig. Det ble intet til arv. Av kirkeboken sees det at han i 1759, 1761 og 1763 var fadder i Kochfamilien på Moss. Broren Christopher var også sjømann. Ved Sørens død var han utenlands.
Mauritz Christophersen Koch var handelsmann på Moss, hvor han bodde og drev forretning i egen gård. Han var først gift med sin slektning Diana Helgesdatter Rosenberg, som nevnt på side 17. I ekteskapet var det disse barna:
1) Elisabeth, 1733 – 1743.
2) Christopher Mauritzen Koch, 1737 – 1767. Tollskriver på Moss. Se nedenfor
3) Berthe, 1739 – 1815. Gift med havnefogd og losoldermann på Moss, Peder Pedersen Kjerulf d. y., død 1782. Han var sønn av den danskfødte tollskriver samme sted Peder Pedersen Kjerulf (Kierull) og Jøran Jonsdatter. Disse ble gift i Moss i september 1725. Efterkommere.
4) Karen, 1740 – 1816. Gift 1760 med prokurator, krigssekretær Jens Haurvig, død 1765, og dernest i 1780 med tollskriver Henrich Resch, 1751 – 1811. Det første ekteskap var barnløst. I det andre hadde hun sønnen Wolfgang Sigismund Resch, 1780 – 1859, senere postmester på Fredrikshald, samt datteren Karen, 1784 – 1859, som først ble gift med overkrigskommisær Hans Angell Gude på Thorsø, 1711 –1814, og så i 1818 med cand. theol. Zacharias Møller, 1779 – 1861. Efterslekt. Se NST 27, s. 49.
5) Helvig, 1741 -1810. Gift i 1766 med kjøpmann Carl Mommesen i Holmestrand, 1733 – 1797. Ingen livsarvinger.
6) Helene, født 1742. Ugift. Bodde i 1801 hos sin søster Helvig i Holmestrand, hvem hun arvet.
Diana Helgesdatter døde i 1743. Mauritz giftet seg så igjen i 1744 med Susanne Hofgaard fra Bragernes, datter av kannestøper Philip Hofgaard. Hennes bror er skipper Domenicus Hofgaard som ble gift med Mauritz søsterdatter Karen Ramberg. I Mauritz annet ekteskap var det fire barn, men ingen av dem nådde voksen alder. Mauritz Koch døde i 1756. Enken Susanne, 1719 – 1767, ble i 1761 gift med enkemannen Peder Tilberg, død 1768. Han var ansatt ved Jernverket.
Da Mauritz Kochs hustru Diana døde, ble det med kg.l. bevilling holdt samfrendeskifte. Skiftedokumentene er underskrevet av Johannes Helgesen, Hans Lassen, og to ved navn Halvor Christophersen. Dertil er det en bekreftelse med enkemannens signatur K. Kok. Johannes Helgesen er avdødes bror. Hans Lassen er ukjent. Når det gjelder der de to med samme navn, så er den ene enkemannens bror Halvor Christophersen Koch i Fredrikstad. Av andre samtidige med dette navn kjennes bare gullsmeden Halvor Christophersen Utne. Det vites ikke at denne er beslektet med familien. Boets netto utgjorde 1200 rd. Da Mauritz selv døde, ble hans bror Sr. Halvor Christophersen i Fredrikstad oppnevnt som verge for de umyndige barn.
Christopher Mauritzen Koch ble gift med Elen Halvordatter Refsnes. Han var tollskriver på Moss. Under en tjenestereise til Son omkom han, idet båten han og hans følge seilte med forliste utenfor Jeløen. Dette var i april 1767. Samtidig med ham omkom også havnefogden på Moss Jens Kierulf, bror til forannevnte Peder Kieruld d.y., samt tollskriverens hustrus to halvbrødre Halvor og Johannes Johannessønner Refsnes. Elens arvepart i Refsnes var i 1762 blitt solgt til hennes bror Just.
Christopher Koch og Elen hadde fire barn i sitt ekteskap. Disse var Diana, 1760–1765, Margrete Kirstine, født 1763, Mauritz, født 1764, samt Jens Holm, født 1766.
Elen Halvorsdatter ble i 1774 gift på nytt med skipper Hans Arnesen på Eløen. I dette ekteskap var det to barn: Hans Christopher, født 1776, og Engel Helene, født 1778. Ektemannen hadde tidligere vært gift med Engel Cathrine Bache, som var datter av Johannes Engebretsen Bache på Refsnes i hans første ekteskap. Hans Arnesen døde i 1797 i Dover, der han befant seg med sitt skip. Sønnen Hans var med på reisen. Dødsboet viste seg å være i underbalanse. Elen Halvorsdatter døde på Eløen i 1804, 70 år gammel.
Mauritz Christophersen Koch d.y. er i en skattefortegnelse for Rygge i 1789 angitt som styrmann og boende under Evje. I 1816 er han skipper med bopel på Moss. Jens Holm Koch var skipper og losoldermann, ble i 1791 gift med Maren Hansdatter Bilmand. De bodde i Larkollen. Hustruen døde i 1806, og ektemannen i 1825. De hadde åtte barn. Deres sønn Christopher Andreas Koch, 1796 – 1846, ble også losoldermann. Han bodde ved sin død i Oslo (Gamlebyen). Gift i 1825 med Karen Fischer, datter av nålemakermester Christian Sørensen Fischer. Det var fem barn i ekteskapet. Av disse døde sønnen Mauritz i 1835.
Mauritz Koch d.e. hadde som tidligere nevnt søsteren Diana, der var gift med Anders Svendsen Ramberg, død 1763. Hans foreldre er Svend Andersen Ramberg og Karen Hallesdatter. Karen er utvilsomt datter av Halle på Ramberg som i 1666 oppgis å være 46 år og bruker av halve gården. Den andre halvpart ble brukt av den åttiårige Henrik. Anders og Dianas barn var Svend, 1728 – 1730, samt Karen, 1734 –1780. Den siste ble i 1753 gift med skipper Domenicus Hoffgaard fra Drammen, 1726 –1774. Denne fikk i 1760 skjøte på gården Ramberg. Karen hadde tretten barn i dette ekteskap. Se E.A.Thomle: ‘’Familie Hofgaard i Norge’’. Til Ramberg hørte også gårdene Røed og Nordre Ås. Anders Rambergs søsken var Halle Svendsen, Anne Svendsdatter, Inger Svendsdatter som var gift med Jens Hansen Moss.
Siden det ikke finnes noen samlet fortegnelse over Christopher Halvorsen efterlatte barn, lar det seg i avgjøre hvor mange eller hvem de kan ha vært. Hittil er nevnt to sønner og en datter som dokumentert sikre. Det kan imidlertid ha vært flere. Et navn som således må komme i betraktning er Poul Christophersen Koch. Det er i hvert fall ikke mulig å forstå hvem denne ellers kan vøre sønn av. Paul Koch, 1707 – 1767, er blitt gift noe før 1734 (altså omtrent samtidig med Mauritz Koch som må formodes å være hans bror) med Helle Jonsdatter. De fikk efterhvert flere barn, det siste i 1754. I 1763 fikk Paul Koch kg.l. bevilling til å overta
gjestgiveriet i Larkollen, som før ham hadde vært drevet av Jens Sørensen. Blant ektefellenes barn skal nevnes sønnen Christopher Paulsen Koch, født 1740, som i 1775 ble gift med Anne Boyesen, men omkom på sjøen samme år. Skiftet efter ham viser at han hadde to brødre i live. Disse var Ole, som da oppholdt seg i Amsterdam, samt Paul, som også befant seg utenlands. Dertil hadde han søsteren Marthe, 1736 – 1808, som i 1764 ble gift med Hans Jørgen Bilmand i Larkollen, født 1736. Deres datter Maren, født 1761, ble gift med forannevnte Jens Holm Koch. Paul Christophersen Koch hadde også en datter Anne, 1732 – 1781, der som enke ble gift i 1763 med enkemannen Engebret Heeg. De fikk en datter Maren Maria, født sammen år,
som i 1781 ble gift med skomaker og vognmann på Moss Thomas Blomberg. Disse hadde i 1801 fire barn. Ved brorens død i 1775 betegnes Anne som enke. Hun ble så i 1781 gift med enkemannen skomaker Christian Carstensen Kaas, med hvem hun var beslektet. Da både mor og datter brukte efternavnet Lie, går dette antakelig tilbake på Annes første mann. Om ham har jeg intet klart å finne.
Skomaker Thomas Blomberg, født 1755, er sønn av skreddermester Nils Blomberg og Mette Thomasdatter. Hans søster Throne Maria, 1757-1811, var gift med sjømann Johan Ulrich Rummelhoff, 1761-1840, hvis foreldre er tollvisitør Henrich Johan Rummelhoff, 1725-1794, og Karen Kleboe. Se NST 24. s. 28, samt NST 27, s, 51 og 60.
Tidligere har jeg antydet den mulighet at Helvig Christophersdatter som ble Erland Gates annen hustru kan være datter av Christopher Erlandsen Koch. Noen sikkerhet foreligger ikke. Riktignok må de to familier ha stått hverandre nær, men det fantes i hvert fall ennu en borger på Moss med navnet Christopher som muligvis kan komme i betraktning.
Samtidig med Mauritz og Paul bodde der på Moss også en Halvor Jonsen Koch. Det er vel han som i et skatteregnskap angis som snekker. I 1777 opplyses han å være bortflyttet, og da meget fattig. Han må antas å være fetter til Mauritz og Paul. Halvor Jonsen Koch var gift tre ganger, og han fikk elleve barn.
Under kapitelet ‘’Brødrene Morstuen’’ er nevnt Engebret Pedersen Koch, som døde i 1720. Han sønn Iver Engebretsen Koch døde i 1747, og var gift tre ganger. Hustruene var henholdsvis Marie Christophersdatter (gift før 1725 og død 1733), Stine Jørgensdatter (gift 1734 og død 1740), samt Anne Hansdatter (gift før 1743). Det var barn i samtlige ekteskap. datteren Bente ble gift med Anders Lindstrøm, og datteren Stine med Lars Christensen. Begge hadde barn. Engebret Pedersen Koch kan være sønn av den Peder Koch som er nevnt som strandsitter i 1666, da 40 år gammel.
En familiegruppe med navnet Koch var knyttet til gården Refsnes, og vil ble omtalt i den forbindelse.
I 1684 ble det ved Fredrikstad skifterett avholdt et skifte i boet efter avdøde Ouden Jensen, borger der i Byen men bosatt på Moss. Enke var Kirsten Christophersdatter . Barn var ifølge skifteprotokollen Christopher (død), Jens, Dines, Lauritz og Peder, samt døtrene Maren og Anne. For øvrig fremgår det at avdøde hadde to brødre Lauritz og Mauritz Jenssønner. Navnene Lauritz og Mauritz og Ouden Jenssønner finner man igjen i skatteregnskaper for Fredrikstad. De var således
borgere. Mauritz var som nevnt gift med Diana Dinesdatter. Det er påfallende at det
ikke helt alminnelige navnet Dines dukker opp også i Oudens familie. Jeg har stu-
dert på hvorledes dette henger sammen, og er kommet til følgende teori. Den Maren Dinesdatter som ifølge koppskatten i 1645 var enke med to små barn må ha vært gift med avdøde Christopher. Hun har så giftet seg igjen med Ouden Jensen, og deres første sønn er så blitt oppkalt efter den forrige ektemann. Den neste sønn er så blitt oppkalt efter sin farfar, og den derpå følgende efter sin morfar. Så er Maren Dinesdatter død, og Ouden har giftet seg med den som ble hans enke, nemlig Kirsten Christophersdatter. At Christophersnavnet dukker opp på nytt er nok bare en tilfeldighet.
Skifteoppgjøret efter Ouden Jensen viser at han ved sin død eide 2 bolighus, 2 sagparter og 1 kvernsted i Moss. Boets netto synes å ha utgjort 360 rd.
Ouden Jensens sønner Dines og Lauritz hadde borgerskap i Fredrikstad, men var da bosatt på Moss. Deres borgerskap ble oppsagt ved utgangen av 1699. Oudens datter Maren var gift med Thomas Eriksen i Christiansand, men søsteren Anne var hjemmeværende. Den avdøde sønn Christopher hadde efterlatt seg sønnene Paul og Michael. Om Maren Dinesdatters barn av første ekteskap vites intet. De var ikke arvinger efter Ouden. En Lauritz Oudensen var sag-mester på Moss i 1633.
Så mangelfullt som det bevarte kildematerialet er, så har det ikke vært mulig å følge opp Ouden Jensens efterkommere. Enkelte typiske navn tyder imidlertid på descendens, slike som Ouden og Dines. En Dines Oudensen døde i 1730. Han opptråtte som vitne i Christophers Halvorsens sak med frue Hubsch. Videre kommer en Ouden Dinesen som ble gift i 1726, og hvis sønn Dines ble født i 1732 og komfirmert i 1748. Det må være denne sønnen som i året 1766 er ilignet ekstraskatt, og i et regnskap for 1733 er nevnt som feldbereder og bortflyttet fra Moss. Det ser ut som det er en sammenhengende slektsrekke en her har å gjøre med.
En søster til Ouden Dinesen er Kirsten Dinesdatter, som i 1716 ble gift med Anders Pedersen Ramberg. Anders omkom i 1743 under en sjøreise til Frankrike, idet han ble slått over bord under en storm. Han efterlot enken Kirsten samt sønnene Peder, Dines og Jens. Boet eide tomt på Moss, som var arv etter Kirstens mor. En Christopher Dinesen ble gift i 1734, og må være bror til Ouden og Kirsten. Gullsmed Ouden Larsen som døde i 1731 kan være sønn til Lauritz Dinesen.
R e f s n e s
Gården Refnes er beliggende på Jeløen, ikke langt fra Helgerød. Utenfor er det ankerplass for skip. Det første man vet om denne gård er at den tilhørte sysselmannen Agmund Berdorsen Bolt, som døde i 1418. Fra ham kom den til svigersønnen den beryktede fogd Herman Molkte, død 1465. I 1487 ble den lagt til Rygge kirke. Efter reformasjonen ble den overtatt av Kronen, som i 1577 ga den i forlening til Jens Bagge. Det var en betingelse for forleningen at Bagge skulle holde en vepnet rytter til Kongens disposisjon. For øvrig var Bagge underlagt
lensmannen på Akershus. Om Jens Bagge vites ellers bare at han i 1604 var medlem av Herredagen. Det foreligger ingen opplysning om når forleningen opphørte.
Ved begynnelsen av 1570 årene var bonden Ole Refsnes med konen Sigrid oppsittere og brukere av gården. Ole Refsnes synes å være død noe efter 1585, og i 1588 er Sigrid blitt gift med Jon Erlandsen på den nærliggende gård Torderød. Der nevnes Jons far Erland som bruker i 1560 og 1578. Gården var krongods, men Jon ervervet i 1581 Kronens rettigheter i den ved makeskifte. Også Ole Refsnes må ha fått tilkjøpt seg sin gård, om helt eller for en del kan nu ikke sees. Sønnesønnen Ole Halvorsen hadde imidlertid full rådighet over gården. Sigrid synes å være død i 1591. Jon Erlandsen må efter ekteskapet med Sigrid ha flyttet til Refsnes og drevet denne gård. Han har vel også beholdt Torderød. Ved inngåelsen av ekteskapet opprettet Sigrid og Jon en ektepakt, hvori bestemtes hvorledes det skulle det skulle forholdes med boet ved den ene partenes død. Sigrid døde først, og det ble da inngått en avtale mellom enkemannen og Sigrids arvinger om booppgjøret. Sigrids arvinger var sønnene Halvor og Børge, samt datteren Ingrid som ble gift til Helgerød. Jon Erlandsen hadde også egne barn, men om disse er intet funnet. Jon levde ennu ved århundreskiftet, og betalte da skatt for bruk av en sagfoss.
I begynnelsen av 1570 årene hadde en person ved navn Lars Kind fart med noe løst snakk overfor prestekonen i Ås, og antydet at Svend Horgen i Frogn og Sigrid på Refsnes drev litt trolldom sammen. Prestekonen betrodde seg til sin mann, som tok Svend Horgen for seg. Denne tok så affære, og saken ble bragt for retten. Ole Refsnes møtte der på sin kones vegne. Beskyldningene ble ved dom av Oslo lagrett i 1574 kjent grunnløs.
De opplysninger som er gitt om forholdet mellom Sigrid og Jon skriver seg i hovedsaken fra en rettstvist om forståelsen av det foretatte booppgjør. Denne ble behandlet i Fredrikstad lagting i 1610, og gjaldt spørsmålet om Ingrids rettigheter i et par kvernhus på Moss. Ingrid Olsdatter mente at disse var falt på hennes part som arv efter moren, hvilket ble bestridt av medarvingene. På den tid da saken verserte for retten var den eldste bror Halvor død, og det var hans arvinger igjen som var motpart sammen med den yngste bror Børge som da var kommet til Kallum i Rygge. Sakens bilag er ikke bevart, og det endelige utfall ikke kjent.
En må gå ut fra at det var Halvor Olsen der som odelsberettiget overtok Refsnes efter Jon Erlandsen, men fra hans tid foreligger det ingen opplysninger. Han er altså død før 1610. Ifølge lensregnskapene er hans efterfølger en Ingrid, som må formodes å være hans enke, som er nevnt som eier i bevarte regnskapseksemplarer, sist i 1633. Denne Ingrid betalte i 1615 odelsskatt av parter i gårdene Vestre Nes på Jeløen og Skog i Hobøl. I 1634 overtar Ole Halvorsen Refsnes, som utvilsomt må være hennes sønn. Ved koppskatten i 1645 oppføres Ole som boende på Refsnes sammen med hustru og mor.
I en odelsbok for 1615 er oppført Peder Torderød som skattepliktig for denne
gård. Det samme gjelder Guttorm Refsnes. Dette kan være arvinger efter Jon Erlandsen.
Da Ola Halvorsen overtok på Refsnes efter sin mor, var han allerede en betydelig godseier, og han hadde i en årrekke vært bosatt på nabogården Tronvik. Det kan dog ikke sees at han har drevet eller hatt noen eierinteresser i denne. Han er oppført i skatteregnskaper som Ole Tronvik fra1627, og betalte allerede da odelsskatt av flere gårdparter. Således Flateby i Hovin. Søndre og Nordre Skog i Hobøl. Kaldtvedt i Slagen og Eide i Tjølling. Godset varierer noe gjennom årene. I 1647 eide han part i følgende gods. Med bygselsrett: Søndre Skog og
Bjørgeskog i Hobøl. Vestby og Flateby i Spydeberg, samt Sundby i Vestby. Dertil kommer hele Refsnes, som var skyldsatt til 2 skippund salt. I årene 1631 og 1635 betalte han også odelsskatt av parter i Alby og Torderød på Jeløen. Olas nest eldste sønn Bent overtok i 1647 bygselen av Alby efter Lauritz, som tidligere hadde vært der. Bent Olsen Alby oppgis i 1666 å være 48 år. Han hadde to sønner Henrik 20 og Lauritz 15 år gamle. Han var samtidig eier av Torbjørnsrød på Jeløen. Det ble Lauritz som senere overtok Alby, hvor han ennu var i 1701. Alderen oppgis da til 54 år. Han kan ikke sees å hatt egne barn. Ole Halvorsen var gift med Jøran Bentsdatter.
Ole Halvorsens svigerfar er utvilsomt Bent på Grimsrød, en gård i nærheten av Refsnes. Bent Grimsrød betalte i 1603 odelsskatt av Disse gårdparter: Torderød ødegård, Kubberød og Ramberg på Jeløen, Hoxmark i Follo, Lille Brevik i Såner,Kaltvedt i Slagen, Eide i Tjølling og Doxrud i Gjerpen. Han var også delaktig i et sagbruk. I 1615 betalte Maren Grimsrød, som antagelig er enken, tilsvarende av Grimsrød, Kubberød, Ramberg, Torbjørnsrød og Tronvik på Jeløen, samt Kaltvedt, Eide og Doxrud. Det er således tydelig hvorfra en del av Ole Halvorsens gods kommer.
Ole Halvorsen må være avgått ved døden i 1650 årene. I 1661 sitter Jøren Bentsdatter som enke på Refsnes, og eier den sammen med sine barn og en svoger. Selv eier hun halvparten. Det er barna som driver gården. Hvem denne svogeren (svigersønn?) kan være vites ikke.
Ole Halvorsens eldste sønn Halvor er i manntallet av 1664 oppført som gårdens bruker. I 1666 oppgis han som 51 år gammel. Han har da to manntallsførte sønner Ole og Knut, henholdsvis 22 og 18 år . I 1645 var Halvor Refsnes og hans kone oppført som strandsittere på Moss. I 1668 oppgis besetningen på Refsnes til 2 hester, 7 storfe og 4 sauer. Det var skog til brenneved og gjerdefang.
Det er noe usikkert med hensyn til Ole Refsnes’s barn. Foruten de to nevnte sønner det også døtre. En Torberg var gift med Nils Andersen Refsnes. Denne Nils er i 1661 nevnt som strandsitter på Moss, men senere sees han å være blitt borger. En datter Sissel kjennes ikke nærmere. Hun må være død ugift eller uten livsarvinger. Bent Alby pantsatte i 1673 en sag-part som han hadde arvet efter henne. En tredje datter var gift med Bertel Jørgensen i Svindal. En fjerde var gift med Hans Christophersen på Kase, som i 1663 ble forordnet til gjestgiver
på Jeløen. Hans Kase fikk i 1667 gavebrev fra sin svigermor Jøran på gårdene Bjørkeskog og Flateby. Disse skulle utgjøre en fjerdepart av det gods hun selv eide, og være vederlag for hennes opphold hos datteren og svigersønnen. Hans Kase oppgis i 1666 å være 45 år. Han var ennu på Kase i 1701, og oppgis da å være 80 år gammel. På dette tidspunkt drev han bare halve gården. Ved siden av ham var det kommet en Helge Nilsen. Dennes sønnedatter ble i 1777 gift til Refsnes.
Halvor Olsen efterfølges på Refsnes av sønnen Knut. Om dennes eldre bror Ole foreligger det intet. Knut Halvorsen har antagelig overtatt gården omkring 1678. Han har tydelig forsøkt å konsolidere eierforholdet, og avkjøpt medarvingene deres parter. dette gjelder således Bent Alby, samt svogrene Nils Andersen, Bertel Jørgensen og Hans Kase. Dertil kommer Lauritz Knutsen på Moss og capitaine des armes Arne Olsen Knoff. De to er innbyrdes svogere, og betegnes også som svogere av kjøperen. De synes å opptre i fellesskap, og den samlede verdi av deres parter svarer til det hver enkelt av Ole Halvorsen svigersønner selger.
Samtidig foregikk en annen transaksjon. Bent Alby, Nils Andersen, samt de to svogrene
Lauritz Knudsen og Arne Knoff overdro sammen med Eli Sørensdatter Refsnes, som handlet på sine barns vegne, sine parter i Søndre Skog til den daværende oppsitteren. Hvem er så denne Eli? Åpenbart en enke, men uvisst efter hvem. Mest sannsynlig er det kanskje at hun har vært gift med Ole Halvorsen, som i så tilfelle er død før sin far. Lauritz Knutsen var i 1693 eier av ‘’Ole Refsnes kværnhus’’.
Capitaine des armes Arne Knoff bodde på gården Brønnerød i Våler, hvori han eide en part, og hvor skifte i hans dødsbo skal være foretatt i 1709. Hans Foreldre er løytnant Ole Knoff og Siri Arnesdatter på Bjølsen i Rygge. Siris søster Barbara var gift med Søren Olsen fra Gate, som var bror til Christopher Erlandsen Helgerøds kone Anne. Ole Knoff kjøpte en part i 1666 en part i Brønnerød.
Knut Halvorsen nevnes som bruker av Refsnes i 1681. Hans synes ennu å være i live og bruker av gården i slutten av 1690 årene, men har søsken som medeiere. Ved manntallet i 1701 er en Tore Halvorsen 40 år oppført som bruker, og med tre manntallsførte stedsønner: Halvor Knutsen 15 år, Christian Knutsen 14 år, og Helge Knutsen 5 år. Den eldste av disse oppgis å oppholde seg hos Tores bror på Fredshald. Deres videre skjebne er ikke kjent. En må forstå forholdet slik at Tore er blitt gift med Knuts enke, og så har overtatt driften av gården. På den måte har Tore fått eierpart.
Med Tore rykker en ny slekt inn på Refsnes. Dermed er det ikke sagt at den gamle slekt er helt ute av bildet. Det er sannsynlig at efterkommerne fremdeles sitter med arveparter. Tores herkomst er ukjent, men det er mulig at han tilhører en slekt Koch. Da sønnen Halvor blir trolovet med Margrete Justsdatter kalles han ved efternavnet Koch, og navnet brukes også av sønnesønnen Just Halvorsen. En Tore Koch er begravet i 1737, men det vites ikke hvem dette er. Tore Halvorsen Refsnes døde i 1729, og hans ikke navngitte enke, sees å være død i 1732. Gården overtas så av sønnen Halvor Torsen Refsnes. Denne ble i 1733 gift med Margrethe Kirstine Koch, datter av Just Carlsen Koch på Orkerød.
Just Carlsen Coch er født i Christiania i 1693. Hans far er Carl Coch som I 1704 ble utnevnt til sogneprest I Rygge og Moss, og døde i 1724. Just Carlsen oppgis i en matrikkel fra 1723 å være eier av og bruker av gården Orkerød. Denne hadde tidligere tilhørt Refsnesgodset. Det er tydelig at Just Carlsen er blitt gift med enken efter forgjengeren på gården Peder Halvorsen. Denne hadde sønnen Paul Pedersen som overtok Orkerød fra Just i 1753, og døde ugift på Refsnes i 1786. Paul efterlot seg ved sin død 1500 rd. i rede penger. Han var for-mynder for Halvor Torsens eldste sønn Tore under hans mindreårighet.
Peder Halvorsen er oppført som bruker av Orkerød i 1701, og angis da å være 40 år gammel. Han er sønn av Peder Halvorsen på Orkerød (1664), og er antagelig sønnesønn av Peder Orkerød, nevnt der i 1640. En Lucas Hansen angis i 1692 som eier og bruker av en mindre part av Orkerød. Det eksisterer også en Halvor Orkerød som var gift med Engel Sedora Jochumsdatter, og deres sønn Jens ble født i 1730. Engel døde i 1751 som Halvor Orkerøds enke, og efterlot seg som eneste arving sønnen Peder Koch. Denne oppholdt seg ved morens død i Hamburg.
Halvor Torsen Koch på Refsnes døde i 1743. I ekteskapet med Margrete var det to sønner og en datter. Den eldste sønn Tore døde i 1769. Det ble derfor den andre sønn Just som senere kom til å overta gården. Datteren Elen ble gift med tollskriver Christopher Mauritzen Coch, 1737-1767.
Efter Halvor Torsens død giftet enken seg 5 måneder senere samme år med skipper Johannes Engebretsen Bache. Denne hadde tidligere vært gift med Live Christensdatter Tempte, efter hvem skifte skal være blitt avholdt i 1744, og hadde barn med henne. Johannes overtok efter sitt nye ekteskap driften av Refsnes. Det var flere barn i dette ekteskap, men bare sønnene Halvor og Anders overlevet sin mor. Margrete Justsdatter døde i 1766, og boet ble da skiftet. Johannes døde i 1783, 80 år gammel. Sønnene styrmann Halvor Johannessen og hans bror Anders omkom begge ved det tidligere omtalte forliset sammen med tollskriver Christopher Koch.
Det ble altså Just Halvorsen Koch, født 1741, som overtok Refsnes efter stedfaderen. Han ble i 1777 gift med Margrete Nielsdatter. født 1741, datter av Niels Helgesen Kase og Karen Pedersdatter Orkerød. Just Halvorsen døde i 1789. Dødsboet ble taksert til 1315 rd., og omfattet den fulle skyld for Refsnes på 2 skippund salt. I ekteskapet var det to døtre, Margrete Kirstine og Karen.
Helge Nielsen , som i 1701 oppgis å være 33 år gammel og av ‘’de utvalgte’’ (landverns-mann), overtok ved slutten av 1690 årene gjestgivervirksomheten på Kase. Efter ham kom sønnen Niels Helgesen, 1697-1787. Han ble gift med Karen Peders datter Orkerød, 1703-1780, som var søster til Paul Pedersen Orkerød. Boet ble ved Karens død verdsatt til 1466 rd. netto, og omfattet halvparten av Kase. Den andre halvparten var allerede overtatt av sønnen Niels. Deres barn er:
1)Peder Nielsen Kase, 1725-1769. Han var losoldermann i Larkollen. I 1759 ble han gift med Engel Cathrine Bache, datter av Johannes Engebretsen Bache på Refsnes
i hans første ekteskap. Efter Peders død giftet enken Engel seg i 1773 med skipper Hans Arnesen på Eløen, men døde straks efter. Peder og Engel hadde sønnen Niels Kase, 1761-1811. Han var gift med Gunhild Larsdatter Solberg, 1770-1809. Niels Kase var skipper og bodde i Drøbak. Ved konens død hadde han sittet 3 år i engelsk krigsfangeskap. De hadde fire sønner. Peder og Engel Kase hadde også en datter Ingeborg, født 1764, som ble gift med Jens Thorkildsen. De bodde på Nesodden.
2) Niels Helgesen Kase, født 1728. Gift 1758 med Karen Jensdatter Tronvik. De
overtok senere hele Kase og drev gården, hvor de ennu var i 1801.
3) Maren Nielsdatter Kase, født 1731.
4) Karen Nielsdatter Kase, født 1732. Gift 1756 med sin tremenning Villads Gun-
dersen Alby, 1724-1804. Deres datter Margrete Kirstine, født 1758, ble i 1774
gift med Christopher Gate, 1746-1794, sønn av Ole Tasken. Barn.
5) Helge Nielsen Kase, 1736-1784. Gift 1773 med Anne Marie Neb. Sønnen Peder
Helgesen Kase er født i 1774, og ble gift med Maren Christophersdatter Boug. De hadde fem barn. Peder var kjøpmann og møller på Moss, og måtte i 1805 oppgi sitt bo. Helge Nielsens sønn Fredrik ble født i 1780 og døde i 1788.
6) Margrete Nielsdatter Kase, født 1741, som ble gift med Just Halvorsen Koch
på Refsnes.
Efter Just Halvorsens død giftet enken Margrete seg det påfølgende år med Johannes
Christophersen. Om ham vites ikke mer enn her nevnes. I 1793 solgte han sin kones halvpart i Refsnes til hennes svigersønn Johannes Larsen Mørk, som også kjøpte sin svigerinne Marens andel. I desember 1794 solgte Johannes Mørk hele Refsnes til kjøpmann David Chrystie jr. for 3600 rd. Dermed gikk gården ut av bondeeie og ble propietærgods. Johannes Christophersen Refsnes måtte i 1794 overgi sitt bo til kreditorene. Senere vites ikke mer om Margrete Nielsdatter og hennes nye ektemann. Margrete Justsdatter, 1777-1843, ble i 1793 gift med Johannes Larsen Mørk, 17601823. Han var vaktmester ved dragonene, senere lensmann i Råde. De eide gjestgivergården Karlshus 1794-1805, og bodde senere på sin gård Ek, begge i Råde. Ekteskapet var barnløst.
Karen Justsdatter, 1779-1843, bodde i 1801 hos sin søster på Karlshus. I 1802 ble hun gift med artillerist Ole Andersen, som før hadde tjent på Sandaker i Råde. Samme år kjøpte han halve Sandaker og bodde der. Ektefellene hadde ni barn, fra hvem det er efterslekt. Se bygde-boken for Råde. Karens odelsrett til Refsnes ble i 1803 solgt til den nye eier.
I 1758 solgte Cathrine, Elen og Kirsten Andersdøtre en part i Refsnes til Margrete og Johannes Bache. Selgerne er tydelig søsken. Den første var enke, de to andre fremdeles gifte. Parten var ifølge panteboken arv efter foreldre og en bror. Den størrelse var på noe under 2 lispund salt, som i forhold til gårdens samlede skyld på 40 lispund (2 skippund) salt var ganske liten. Det har ikke latt seg gjøre å finne noe nærmere om dette.
Børge Olsen fra Refsnes kom som tidligere nevnt til gården Kallum i Rygge. Det vites ikke stort om ham, men foruten en arvepart i Refsnes eide han også en part i Kallum. Hans navn sees i skatteregnskaper fra 1606 til 1630. I 1633 betaler Ambjørg Kallum tredjeårstagen til fogden. Det er sannsynlig at Ambjør er Børges enke. Fra 1635 er skattebetalingen overtatt av Jon Kallum. Det lar seg ikke se i hvilket forhold Jon kan stå til forgjengeren.
*
Som det vil forståes av innledningen til dette skrift, gjør mangelfullt kildemateriell det ikke mulig å få en fullstendig oversikt over de familier og forhold som er behandlet. Mange spørsmål står derfor ennu åpne. Hvor tvil kan være til stede har jeg gitt uttrykk for dette. Når det i skriftet er anført at noe ikke vites, så betyr det at det er forfatteren som ikke vet. Mangelen på tingbøker for eldre tid har vært følbar. Ufullstendige angivelser av navn, særlig i
kirkebøker, har i flere tilfeller hindret identifikasjon.
Mitt kildemateriale finnes i det vesentlige i Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo. Det består fortrinnsvis av kirkebøker, manntall og folketellinger, lensregnskaper for Akershus og Værne kloster, Rentekammerets fogderegnskaper, matrikler, tingbøker og andre rettsprotokoller, Akershus stift og amts arkiv, samt byregnskaper for Fredrikstad og Moss.
Av trykte skrifter har jeg foruten de vanlige håndbøker benyttet meg av Rich. Olsen: ‘’Fra det gamle Moss’’, Adler Vogt: ‘’ Personalia fra det gamle Moss’’. Ørnulf Ree: ’’Moss før og nu’’ samt ‘’Varna’’, L. Opstad: ‘’Moss Jernverk’’, Nils Stubs optegnelser fra Oslo Lagthing 1572-1580, samt bygdebøker for Rygge, Råde og Ås.
Det henvises til denne litteratur. Videre har jeg i et par tilfelle mottatt assistanse fra Riksarkivet i Kjøbenhavn og fra Norsk Kjeldeskrift-Institutt.
Under utarbeidelsen av mitt skrift har jeg stått i forbindelse med Leif T. Andreassen, forfatter av det første bind av Moss bys historie.
Det vil nok forståes at det ikke har vært praktisk mulig i et skrift som det forliggende å foreta en systematisk og helt nøyaktig gjennomgåelse av alt foreliggende kildestoff. Av den grunn kan enkelte detaljer av interesse ha gått meg forbi. Angivelse av fødselsår kan være noe upålitelig, særlig fra tiden før 1715.
Under arbeidet har jeg i kildematerialet støtt på personer med efternavn Koch uten å kunne plassere dem i noen sammenheng. Dersom andre skulle kunne supplere mine opplysninger, vil jeg være interessert i å få vite dette..
Oslo i mai 1984.
Sven Moestue