Gierød (Gjerrebogen) ble brukt sammen under Øre.

Den svenske adelsmannen Nils Posse utstedte skjøte den 16. april 1616 på 1 skp. salt på Øre, med bl.a. Rød og Gierød (Gjerrebogen) til Oluf Galde til Tomb.

Sigvardt Gabrielsen Akeleye lot sin fullmektig Truid Pedersen stevne Oluf Galdes arvinger for retten i Fredrikstad

10. januar 1621. Fordi hans skjøte ikke spesifiserte hvor mye han eide i hver ødegård kunne man ikke vite om han eide byselsretten til Gireød. Lagmannen henviste saken til Herredagen i Bergen.

Den 27. juli 1622 kom saken opp for herredagen i Bergen som besluttet at bygselen skulle følge kronen.

Truid Pedersen ble tilkjent 15 rd. i kost og tæring av Gaute og Nils Galde.

Dommen ble stadfestet av overhoffretten i 1667 i en prosess mellom Knud Schinckel til Tomb og Marselies til Værne Kloster.

 

Hvor lenge Truid Pedersen hadde sine sager i Krapfossen er ikke kjent. Siste gang sagen nevnes med navn er i Lensregnskapet 1622 -1623. Etter det står det bare av en sag på Moss. Det trolig en annen sag, som i en taksering forlangt av Sigvardt Gabriell til Kambo gård, kgl. Maj. Befalingsmand over Værne kloster len, efter orde fra stattholder Hannibal Sehested.

Der blir Truid Pedersens sag omtalt som en ringe flomsag, med ond vei å kjøre med tømmeret til sagen, som kan skjære om året 4 ½ (4500) bord når flommen er god eller mindre etter flommen, årlig avgift til klosteret 20 rd. taksert i skatt

5 rd. Han skatter av sag frem til 1661.  Etter det er ukjent om han skatter av noen sag.

 

I 1648 får Værne kloster fosseleie av Truid Pedersens sag.

 

1688

I 1688 var det kvernhus (mølle) i Krapfossen som het Øre kvernstøhus og hadde 5 lsp. mølleskyld.

 

Matrikkel 1723. Øre kvernhus tilhørende Værne kloster ligger øde og kassert på grunn av demning i Våler.

 

I 1741 selger Værne kloster Øre med Gierød (Gjerrebougen med Trolldalen og Klommesten) til Lauritz Lauritzen Hvidt for 800 rd.

 

I 1795 ble sagbrukseierne i Mossefossen enig med bøndene (grunneierne) om å forbedre forholdene oppover Mosseelven så det ble lettere å fløte tømmeret nedover elven. Det ble laget en demning ved Krapfossen så det ble mye enklere å slippe tømmeret utenfor fossen.

Kontrakt av 1.september 1795 mellom Moss sagbrukseiere og Moss Jernverks eiere og samt de til Vansjøs tilgrensedes gårders oppsittere om en utminering i Vansjø og en oppsettende dam i Krapfoss.

 

I 1803 kommer det en ny sag i Krapfossen. Samuel Holstad kjøpte 6. oktober 1803 Krapfoss, kvernhuset og en liten jordstrekning på nordvestre side av vannet « naar det er høiest at maale lige paa vandet opad Gierbougens eiendom saa langt som Øre og Gierbougen støder sammen i vandet», 40 al., alt for 20 rd.. Holstad fikk kongl. bev. 14. oktober 1803 til å bygge sag i Krapfoss under Øre. 

 

Når det bygges en ny sag i Krapfossen ble Krapfoss utskilt fra Gjerrebogen i 1804 med matr. Nr. 14, skyld 1 lsp. salt.

 

Samuel Samuelsen Hoelstad solgte til Ole Ingvaldsen matr. 14, Krapfoss, Øre kvernhus matr. Nr. 14, 5 lsp. Tunge med bygsel og herligheter for 950 dansk kurant.. Datert 18-9-1804, t. l. 25-4-1815.

 

Byggmester Ole Ingvoldsen søker i den av forordningen av 18. august 1767 opprettede, De Norske Kjøbsteders alminnelige Brannkasse om å få forsikret sine hus på Krapfoss sag og mølle for 3600 rd. dansk kurrant. Dette blir innvilgetpå Hafslund den 6. juli 1807. Signert Rosenkrantz.

 

Ole Ingvoldsen, fullmektig på Hafslund gård selger Krapfoss, skyld 1 lsp.  Tunge, Øre kvernhus, matr. Nr. 14, skyld 5 lsp. tunge og Krogsvold til Peder Bertelsen (Dillingøen) for 14100 spd.. Datert 25-4-1815.

 

Helene Chr. Hvidt selger til sagbrugseierne i Moss vannfallet Krapfoss med eiendom på begge sider av vannet med sag med doble sagblad oppsatt i 1818 og kvernhuset for 125 Spd. Skjøte datert 2. april 1820, t.l. 3. juni s. å.

 

Farver Ole Smaaland inngår en kontrakt av 3. mai 1825 med sagbrukseierne i Moss som eiere av Krapfoss dam med tilliggende grunner om leie av vann til en valkestampe i fossen på Krapfoss mot en årlig leie på 25 Spd. Varighet 10 år.

 

Fra rundt 1840 til Sponvikademningen ble ferdig i 1887 var det store interessekonflikter mellom brugseierne i Mossefossen og landeierne rundt Vansjø og etterhvert også Moss by som særlig ville ha elven farbar for båttrafikk, så de som bodde rundt Vansjø kunne bruke båt helt ned til byen. Det tok nesten 50 år før elven ble farbar med båter helt ned til Krogsvold hvor det ble laget en brygge.

 

Forbedringene som var gjort med vannet i elven i 1795 var ikke tilfredsstillende for brukerne av sagene i Mossefossen og i årene 1842 -43 ble det gjort noen forbedringer etter forslag fra forvalter Wanckel på Moss jernverk og grosserer Chrystie. Det ble gjort forbedringer i Vrangen og i Krapfossen ble det muret en renne med luke på vestre bredd av fossen for å lette tømmerfløtingen. Fallet i Krapfossen var 8 fot (ca 2,4m). Disse utbedringene var ikke tilfredsstillende når det var flom som vanligvis var i midten av mai og i månedskiftet oktober/ november. På grunn av de steile fjellveggene på begge sider av fossen var det store problemer i flomperiodene.

 

Senking av vannstanden i Vansjø bød på store interesseproblemer mellom sagbrukene og landeierne og store forsinkelser. Kanaldirektøren gjorde en befaring av elven i 1851, som resulterte i at Smaalenenes amt anmodet departementet at kanaldirektøren måtte bli bemyndiget til å gjøre nødvendige ting for å få fortgang i saken. Kanaldirektøren fikk denne ordren av departementet den 6. oktober 1851.

Det ble satt i gang store undersøkelser og beregninger av ingeniøroffiserene Thams, som senere ble kanaldirektør og kaptein Scharffenberg. De beregnet at brukene i Mossefossen trengte minste 256 kubikkfot i sekundet for å opprettholde normal bruk.

 

26. april 1856 ble det oversendt forslag til departementet hvordan de ville løse problemene i elven.

Det ble foreslått en bevegelig dam (med nåler) i Krapfossen og for båttrafikken en sluse med 13 fots bredde i en lengde på 50 fot og 3 ½ fots dybde, samt anlegge en brygge nede ved Krogsvold. Det hadde aldri før vært mulig og å komme med båt helt ned til Moss.

For tømmerfløtingen skulle det være tømmerlenser på oversiden av Krapfossen med et et tømmerløp på siden.

 

På et møte hos amtmannen ble det 22 januar 1857 enighet om denne plan.

Flere fikk betenkeligheter med dette, bl.a. landeierne som bare ville betale kr. 4 pr. kv. alen innvunnen jord ikke 8 som foreslått.

 

På et nytt møte hos amtmannen på Øre gård den 8. oktober 1860, hvor 51 jordeiere deltok som representerte 2701 mål jordvinning, forslaget vedtatt mot brukseiernes protest med noen forandringer.