Scarresmyren - Skarmyra
Del 1
Matr. 139 fra 1767, nr. 138 fra 1797 nr. 142 fra 1767, nr. 298
Av Knut Thorvaldsen
​Scarresmyren eller Skarmyra som den heter i dag har sitt navn etter Scarre som var trelasthandler og bodde på gården Reier. Scarresmyren var meget stor og besto mest av myrer og fjellknauser. Den dekket området fra krysset Klostergaten - Høyenhaldgaten på Ra ned Klostergaten til Vogtsgate (Bakkegaten), bortover Vogtsgate til Høyenhaldgaten. Alt innenfor disse gatene var Scarresmyren. På dette området lå det frem til midt på 1700 tallet bare noen få hus; ‘’Kløften’’ som var tollvakthuset, og noen hus som lå på ‘’Grønvold’’, som var den grønne volden øst for Bytårnet og Bytårnets skole. På Grønvold var det hus så langt tilbake som ca. 1715 da Kgl. maj. Fouragemester Ole Poulsen Grønvold bodde her.
På dette kartet som er fra rundt 1735 dekker Scarresmyren et område alt innenfor Klostergaten ned til Vogtsgate og opp langs Høyenhaldsgaten til krysset på Ra – Kløften. Tollvakthuset Kløften ses øverst på Scarresmyren og noen hus er utskilt nederst i Klostergaten mot Vogtsgate.
Opprinnelig tilhørte nok Scarresmyren Værne Kloster, men ble kongens eiendom etter reformasjonen. Kanskje var det kongen Scarre kjøpte Scarresmyren. Bygrensene ble opptrukket i 1729 og da var Scarresmyren det sydlige hjørnet av Moss by. Grensen gikk i gaten Øvre Gade eller Kongens Gade ( fra 1801 Klostergaten) som den trolig het fra ca. 1765 da de første matrikkelnumrene kom. Alt på den andre siden av gaten tilhørte Klommesten gård ned til Krogsvold som også var en egen gård i Rygge til 1840. Bygrensen gikk rundt Neset og midt i elven ned til Mosesundet. Fra Kløften (Ra) gikk grensen i Høyenhaldgaten ned til dagens Jernbanegaten og bort til nordre jernbaneovergang. Derfra på skrå nordover ut i Mossesundet. Bygrensen av 1729 kan sees på kartet fra 1834.
Hele Moss var omsluttet av Rygge med unntak av Moss jernverk på nordsiden (Nordbacke) av elven, som ikke tilhørte byen. Jernverket var som en stat i staten hvor arbeiderne ikke betalte skatt og var ikke pliktig til militærtjeneste og byens myndigheter hadde ingen myndighet over de som var ansatt på jernverket. Forvalteren på jernverket dømte i alle saker der.
Hele området mot Værlen og kanalen tilhørte Melløs gård med unntak av en nordre del av kanalområdet som tilhørte Helgerød gård. Trolig har vel deler av eller hele Scarresmyren tilhørt Melløs. Det var ikke gateadresser så de brukte stedet de bodde på.
Det området hvor kanalen er ble i gamle dager kaldt Sanden (Per på Sanden). Området sør for dette langs Strandgaten var Værlesanden. Hvis du bodde der hvor containerhavnen er, da bodde du på Wærlen (Værlen, Vælen, Wæhlen) og fikk navn som Lars Olsen Wærlen. Det området tilhørte lenge Melløs gård.
Klostergaten nr.35, Kløften-Tollvakthuset.
Matr. nr. 146 i 1765, matr.148 fra 1767, nr. 137 fra 1797, 187 i 1841, nr. 29 i Klostergaten i 1893, nr. 35 i Klostergaten i 1919.
Gården Kløften lå på det øverste hjørnet av eiendommen Scarresmyren. Navnet Klyften, Kløfta, Kløften har det fra veidelet. Den ene veien til venstre ble senere til Høyenhaldgaten. veien rett frem var først Øvre Gade, i 1801 Kongensgate, 1840 Radet, fra 1893 Klostergaten.
Det var det første huset som ble bygget der. Det lå på leiet grunn, tilhørende Scarresmyren. Leien var 4 norske spd. i 1821.
Det første huset her er nok bygget i 1657, da Konsumpsjonsskatten ble innført den 21. juli 1657 i forbindelse med krigen mot Sverige. Denne ble opphevet 1. januar 1828, men de hadde tollbetjenter etter det. Det var 3 tollvakthus i Moss. Et på Nordbakke (Verket), et på Jeløysiden (lå i begynnelsen i Verftsgaten) og dette på Kløften (Radet-Ra).
Her var det bom over veien og alle som skulle selge noe i Moss måtte betale avgift her. Hva det var tollavgift på varierte med årene, men det meste var tollbelagt. Under årene med brennevins-brenning i Moss var poteter avgiftsfritt.
Alle varer som ble forsøkt smuglet ble konfiskert og de måtte betale en straffetoll, vanligvis 5 ganger verdien.
Tollbetjentene hadde på 1820 tallet 66 Spd. i året samt 19 prosent av konsumpsjons -avgiften.
Ved salget av gården til staten i 1825 ble det oppført et tilbygg med kontor så de kunne se begge veiene samtidig.
Den første kjente eieren etter Scarre er Hans Henrich Arnold Thaulow (1692 – 1756). Han var først fogd i 1720, senere generalveimester Østenfjeldske i 1724, virkelig generalveimester fra 1729. Tittel som kommerseråd i 1728, kanselliråd i 1733 og justitsråd ca 1745.
Thaulow solgte Scarresmyren i 1727 til kjøpmann-trelasthandler Arent Hansen Holst (1691-1735). Han var sønn av fogden Hans Knudsen Holst på Riisheim i Våler. Etter hans død kjøper kjøpmann Christian Grønbech (1683-1742) i 1737 Scarresmyren.
Rundt 1750 blir den nedre delen av Scrarresmyren fradelt og blir kaldt Scarreshaugen. Det er området på østre side av dagens Vogtsgate, fra lyskrysset og ned til Høyenhaldgaten.
I 1778 selger Christian Grønbecks enke Beate Christine Holgersdtr. Bierch (1704-1780) eiendommen til kjøpmann Peder Herfordt (1738-1819).
Peder Herfordt var en driftig mann og fyller opp store deler av Scarresmyren og dyrket den opp.
I 1826 ble Scarresmyren solgt på auksjon etter Peder Herfordts enke til Mathias Calmeyer Gude (1797-1872) for 4000Sp., samt et livøre på 100 Sp. i året til enken Elisabeth Margarethe Justdtr. Gude (1756-1830).
I 1834 er det utskilt et parti langs Bakkene (Vogtsgate) som kalles Skarrehaugen. Her kom sykehuset, pikeskolen, brannstasjonen og Folkeskolen (Skarmyra skole). Langs Radet (Klostergaten) er det kommet mye ny bebyggelse på begge sider av gaten. På kartet er det en prikket linje som viser bygrensen. Den ble fastlagt i 1729 og går fremdeles midt i Klostergaten. I 1840 ble bygrensen langs Klostergaten flyttet et stykke inn på Klommestens grunn og samtidig ble gården Krogsvold innlemmet i Moss.
Repslagerbanen
Mathias Gude eide Scarresmyren i nærmere 50 år og solgte mange tomter. Øverst på myren på matr. nr. 283 (i dag bak Klostergaten 15-17-19) ble det anlagt en reperbane av H.G.Bredahl. Her ble det laget forskjellig tauverk og fiskesnører. I 1838 kom Hans Møller Wraamann (født 1803 i Flensburg) som repslagersvend. Han overtok noen måneder senere reperbanen og forlenget den. Wraamann døde i 1887 og Anders O. Shulstoch (1852-) kom først som repslagersvend, men overtok repslagerbanen i 1889 og hadde den til 1918 da den ble revet for å gi plass til den nye Repslagergaten.
Repslagerbanen på Scarresmyren.
På slutten av 1800 tallet var det mye bygging på Scarrehaugen. Her kom etter hvert brannstasjonen, Pikeskolen, Skarmyra skole og Sykehuset, alle på østsiden av Vogtsgate.
Brannstasjonen
Behovet for en bedre vannforsyning og brannvern var stort i Moss, og i 1871 ble det nedsatt en komite bestående av apoteker A. Logn, garvermester C. Arnesen og stadskaptein A. Lund. Deres innstilling om et nytt vannverk, var i henhold til major Klingenbergs forslag, og brannstasjon kom 18. mars 1873. Det ble bestemt å ta opp et lån på 45 000 Spd., til bygging av et nytt vannverk i fossen og en ny brannstasjon. Hele pumpestasjonen var tegnet og beregnet av major Klingenberg og ingeniør O. Phil.
Av garvermester C. Arnesen ble det innkjøpt en løkke, Vogtsgaten 12 for 3500 Spd. (kr. 14 000) og bevilget 2500 Spd. (Kr. 10 000) til ombygging av en påstående bygning til brannstasjon. For 300 Spd. kr. 12 000) innkjøptes Øvre Galla vannfall av konsul Th. Peterson.
I 1876 startet vannverket med tilhørende brannvesen i gang. Det besto av 1 brannmester, 1 pumpemann, 3 konstabler og 6 vektere med stadsingeniøren som branninspektør.
Etter vannverkets oppstart ble brannforsikringene til innbyggerne nedsatt med 25%, noe senere til 27 ½%.
Pumpeverket besto av 2 stk. dobbeltvirkende stempelpumper levert av Akers mekaniske verksted, drevet av et underfalls vannhjul, ca. 3.5meter i dia og 2 meter bredt.
Vannverket og brannvesenet fikk snart prøve det, i 1881 kom en ny storbrann i Kongensgate. Det viste seg snart at kapasiteten ikke var stor nok. De øvre husene i Kongensgate fikk ikke noe vann og brannen måtte slukke av seg selv. 39 hus brant ned til grunnen. Det viste seg at de måtte ha et stort vannreservoar og dette ble bygget på Klommesten i 1893.
Den gamle brannstasjon med en kanon fra Moss jernverk i forgrunnen. Kanonen er flyttet til den nye brannstasjonen på Tykkemyr. Det høye tårnet ble brukt til tørking av brannslangene og som utsiktstårn.
I vogna til venstre: brannmester Emil Kristiansen (kusk) og brannkonstablene Hans Nygård og Leif Evensen (senere brannmester).
I vogna til høyre: kusk Aksel Pedersen og brannkonstablene Jacob Lauritzen og Einar Thorgersen.
Pikeskolen
I 1889 ble Pikeskolen bygget i Vogtsgate, ved siden av brannstasjonen. Dette var en privat skole for de bedre stilte og ble ledet av frøken Charlotte Dahl. I 1898 ble skolen innlemmet i Høiere almenskole, i dag Kirkeparken videregående skole, og bygningen ble overtatt av Skarmyra skole. Pikeskolen kostet ca. 40.000 kroner som var en gave fra Moss Sparebank.
Pikeskolen og den fine alléen som var i Vogtsgate i gamle dager.
Moss Folkeskole – Skarmyra skole
I 1889 vedtok Stortinget ‘’Lov om 7-årig obligatorisk skolegang for alle‘’ og den 18. januar samme år vedtok representskapet å bygge en skole på Scarresmyren. Den ble ferdig og åpnet i 1891. Den kostet fullt ferdig 138.000 kroner. Den het Moss Folkeskole til 1948 da den skiftet navn til Skarmyra skole.
Arkitekt var Ole Ekman og bygningene ble satt opp av murmesterne Eskelund, Gundersen og Bergmann. Snekkerarbeidet ble utført av snekkermester Jensen.
Skolen hadde ved starten 1130 elever og 16 lærere. Skolegården var delt i to med et høyt gjerde. Pikene var på siden mot Løkkegata og guttene på siden mot brannvakta. Gjerdet ble fjernet i 1905.
Også når det gjeldt lærere og lærerinner, hadde de hvert sitt lærerværelse.
Under krigen i 1940 – 1945 tok tyskerne skolen i bruk og undervisning av elevene skjedde i alle mulige lokaler rundt i byen.
Skolen utviklet seg fra en 7-årig grunnskole til 10-årig ungdomsskole.
Skolen ble nedlagt i 2005 og elevene ble overført til den nye skolen Bytårnet.
Bygningen ble ombygd og brukt som Allaktivitetshuset på Skarmyra.
Skolen har hatt disse overlærere-rektorer 1891 – 2005:
Johan P. Martinsen (1891-1903)
Harald Blegen (1903 – 1927)
Per Haldor Franck (1927 – 1940)
Lars Storstein (1945 – 1958)
Øystein Løkke (1958 -1972)
Arne Ludvigsen (1972 – 1988)
Greta Fjeld (1988 – 2008)
Moss Folkeskole, senere Skarmyra skole.
Helly J. Hansen
Helly J. Hansen startet i 1877 Helly J. Hansen Regnklædefabrik sammen med sin kone Maren Margarethe, for å produsere oilskinjakker, bukser, sydvester og presenninger av linoljebelagt lerretsstoff på et leid lokale på Skarmyra. Dette ble veldig populært, særlig i fiskeindustrien.
Produksjonen utviklet seg raskt. Helly J. Hansen kjøper en del av Scarresmyren hvor han i 1890 åra anlegger sin regntøysfabrikk langs Høyenhaldgaten.
Senere startet han en fabrikk for crownkork og en for fjærer til sofaer o.l.
Kaptein Helly Juell Hansen 1840-1914
Maren Margrethe Juell Hansen 1845-1901
Helle Juell Hansen ble født i Moss 12. august 1840 av foreldre Karl Jacob Hansen og Karen Amalie Juell eiere av Helgerød på Jeløy. Helle skiftet senere navnet til Helly. Han dro tidlig til sjøs og ble kaptein i 1865. I 1867 gikk han inn i rederiet til M. Peterson & Søn og førte mange av deres skuter bl. a. til USA. Den gang lå skutene i opplag om vinteren i Moss. Da drev han skole med undervisning i navigasjon helt opp til styrmann og skipper-eksamen.
I 1877 var det slutt på livet til sjøs. Helly og hans kone sammen med noen ansatte begynte å lage bukser og trøyer som han impregnerte med linolje på en gammel låve på Skarmyra. Det er trolig låven på bildet sammen med den nye fabrikken. Slik startet industrieventyret Helly Hansen.
Den første fabrikken til Helly J. Hansen på Scarresmyren.
Linox var et nytt produkt som kom i 1920-åra. Det var lett, blankt og klebet ikke slik som oilskin gjorde.
I 1931 kom et nytt stoff; Lin-O-lett som var lett, tynt og ganske vanntett. Det kunne fås i mange farger og ble populært til fritidstøy.
I 1949 kom Helox, et nytt PVC plast produkt som ble veldig populært til jakker. Dette ble solgt i mengder.
Også fiberpels ble meget godt mottatt. Det ble brukt i jakker, votter, sokker og luer. Det var veldig populært blant utearbeidere, da det var varmt og vannavstøtende.
I 1970 begynte Helly Hansen å lage overlevelsesdrakter til offshoreindustrien. Her brukte de sine lange erfaringer for å lage et produkt som tålte de vanskelige forhold til havs.
I 1988 ble hele anlegget på Skarmyra solgt, og produksjonen flyttet til Solgård skog.
Helly Juel Hansen drev firmaet til sin død i 1914. Da overtok sønnen Helly Hansen over. Han drev firmaet til han døde i 1941 og sønnen Leiv Helly Hansen overtok.
Helly-Hansen var en familiebedrift frem til 1970 da det ble børsnotert og etter mange eierskifter er det i dag på utenlandske hender.
1893
27.oktober 1893 ble det holdt et deleskifte mellom eierne av det som var igjen av Scarresmyren 181a og 174, som nå hadde blitt Klostergaten 15a. Eierne var Ernst Hilditch, Johan Nyquist og enkefru Thorne og ved en kartforretning av 15-11-1892 oppmålt del på 51239 kvm. ble overdratt til E. Hilditch og gitt nytt nr. 9 i Høyenhaldgaten.
1901 Helly J. Hansen
Helly J. Hansen kjøper en del av Høyenhaldgaten 9 av E. Hilditch og anlegger sin regntøyfabrikk der.
1908
25. mai 1908 ble det kjøpt en tomt av N. A. Andresen i Kristiania etter kartattest av 28. april s.å. på Klostergaten 15, en tomt på 84 750 kvm, for kjøpesummen kr. 25 000.-
Utdrag fra panteboken.
Den 4. april 1908 kjøper Moss Kommune av kjøpmann Ernst Hilditch Høyenhaldgaten 9 som i 1893 var utskilt fra Klostergaten 15a, Skarmyren for kr. 22 500.-. Fra denne var det solgt en part til Helly J. Hansens fabrikk. Resten blir lagt sammen med det tidligere kjøpet av Moss Kommune og lagt ut til boliger.
Moss Kommune var da eier av hele området som var igjen av Scarresmyren – Skarmyra, også Skarmyrafjellet, hvor Bytårnet kom, og festplassen hvor 17. mai feiringene ble holdt i mange år. I 1961 ble Bytårnet skole bygget på det som i gamle dager ble kaldt for Grønvold.
Scarresmyren som en gang var en stor myr med fjellknauser er i dag en viktig del av Moss by.
Fortsettelse følger i del 2.